Tarmsykdommer

Sist oppdatert: 09.11.2023
Utgiver: Oslo universitetssykehus
Versjon: 0.10
For tilgang til tidligere versjoner, kontakt redaktøren.
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Tarmsykdommer 

Personer som har eller har hatt kronisk inflammatorisk tarmsykdom som morbus crohn eller ulcerøs kolitt, skal ikke gi blod.

 

Mikroskopisk colitt: Ved denne diagnosen har man forandringer som bare er synlige etter mikroskopisk undersøkelse av tarmslimhinnen. Tilstanden kan gå over. Man kan være blodgiver dersom man har vært symptomfri eller sykdommen har hatt stabil, lav aktivitet (diare < 1x/mnd) i minst 2 år. Spør etter andre autoimmune tilstander, medikamenter eller Skopiundersøkelser.

 

Dersom man har cøliaki kan man være blodgiver dersom glutenfri diett gir full symptomfrihet og ikke medfører mangeltilstander (se nedenfor). Vi ønsker at disse går til jevnlig kontroll av vitaminnivåer og jernlagre hos egen lege. Se også regler for diaré.

 

Ved irritabel tarm syndrom kan man gi blod dersom man befinner seg i sin egen normaltilstand (f.eks. hyppige tarmtømminger/løs avføring), så lenge man selv merker forskjell fra infeksjoner/infeksiøs diaré.

 

Ved påvist E. coli-enteritt gis det 3 mnd karantene fra blodgivning etter symptomfrihet/avsluttet behandling.

 

Personer med mangeltilstander eller plager knyttet til malabsorpsjon eller vitaminmangel skal ikke gi blod.

Fant du det du lette etter?
Ja
Nei
Så bra. Fortell oss gjerne hva du var fornøyd med.
Vi kan ikke svare deg på tilbakemeldingen din, men bruker den til å forbedre innholdet. Vi ber om at du ikke deler person- eller helseopplysninger.
Send
Kan du fortelle oss hva du var ute etter?
Vi kan ikke svare deg på tilbakemeldingen din, men bruker den til å forbedre innholdet. Vi ber om at du ikke deler person- eller helseopplysninger.
Send