Utredning av mistenkt nyresykdom, selv ved normal eGFR (2). Pasienter med diabetes, hypertensjon eller moderat/alvorlig nyresvikt (eGFR <60 mL/min/1,73m²) skal undersøkes jevnlig, vanligvis årlig (3,4).

Pasientforberedelse
Pasienten skal ikke ha feber, urinveisinfeksjon eller ketose, og må unngå sterk fysisk aktivitet siste tre døgn før prøvetakingen. Instruer pasienten om hvordan prøven skal tas.

Prøvetaking
5 ml urin. Urinrør med vakuum

Morgenurin (spotprøve) med bestemmelse av albumin/kreatinin-ratio anbefales.

I særskilte tilfeller kan det i stedet måles albuminutskillelse over tid:

• Urin samlet over natten: Pasienten skal late urin rett før sengetid, kaste urinen og notere tidspunktet. Urin som eventuelt blir latt om natten og rett etter at pasienten har stått opp, skal samles. Urinen blandes godt. Volum og samletid (timer og minutter) noteres, og det tas ut en prøve som sendes laboratoriet for analyse.
• Døgnurinsamling: Første dags morgenurin kastes. Deretter samles all urin i en beholder, til og med morgenurinen dagen etter. Beholderen må stå kjølig under urinsamlingen. Døgnmengden blandes godt, volum og samletid måles og noteres på rekvisisjonen, og det tas ut 5 mL som sendes laboratoriet for analyse.

Holdbarhet

Kjøleskap: 6 dager

Oppbevaring

Prøvene oppbevares i 7 dager etter ankomst på laboratoriet.

Albumin (67 kDa) er et protein som vanligvis blir utskilt i små mengder i urinen, men utskillelsen øker ved glomerulær nyreskade. Grad av albuminuri er derfor en diagnostisk markør for nyreskade, med prognostisk betydning. Albuminuri er også assosisert med kardiovaskulær sykdom og økt totaldødelighet, sannsynligvis fordi de bakenforliggende sykdomsmekanismene er sammenfallende for denne type hjerte og nyresykdommer.

Vanlige urinstiks kan påvise høye konsentrasjoner av albumin i urin, men ikke lave og moderate konsentrasjoner (1). Urin-albumin bestemmes derfor best ved kvantitative målinger. Albuminutskillelsen i urinen viser stor døgnvariasjon, og det er stor variasjon i hvor konsentrert urinen er. Derfor anbefales standardisert prøvetaking og målemetode: morgen-urinprøve med beregning av albumin/kreatinin-ratioen (AKR). Unntaksvis kan man gjennomføre urinsamlinger, og da angis utskillelses i mengde per tidsenhet.

Laboratoriet oppgir ikke referanseområder for analysen.

Veiledene referanseområder hentet fra Nasjonal brukerhåndbok i medisinsk biokjemi:

Kommentar til referanseområdene

Øvre referansegrense for AKR er basert på Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT).

Nyoppdaget AKR over 3 mg/mmol må verifiseres med ny måling innen 3 måneder. Ved normal kontrollmåling anbefales en tredje urinmåling for å avklare om pasienten har forhøyet albuminuri (3).

Klinisk relevant albuminuri (albumin/kreatinin-ratio) graderes som:

• Moderat albuminuri (3-29 mg/mmol)
• Betydelig albuminuri (30-299 mg/mmol)
• Nefrotisk proteinuri (≥ 300 mg/mmol)

Tilsvarende gradering brukes for albuminutskillelse per tidsenhet, med for eksempel 30, 300 og 3000 mg/døgn som grenser for døgnutskillelse av albumin.

Utskillelsen av albumin i urin varierer mye fra dag til dag. Forbigående økt albuminuri kan sees ved en rekke tilstander uten at det foreligger nyreskade; for eksempel etter fysiske anstrengelser og ved feber, urinveisinfeksjon, hypertensjon eller ketoacidose.

Moderat albuminuri sees i tidlige stadier av diabetisk nyresykdom, mens tilstanden enda ofte er reversibel. Blodtrykksmedisiner (ACE-hemmer eller AIIR-blokker) kan forebygge eller utsette progresjon av albuminuri og utvikling av manifest nyresykdom, og er derfor anbefalt ved type I diabetes, samt ved diabetes type II med samtidig hypertensjon (3).

Betydelig albuminuri (manifest proteinuri) er forenlig med irreversibel nyresykdom og kontakt med nefrolog er sterkt anbefalt (3).

Nefrotisk proteinuri med hypoalbuminemi og ødemer sees ved nefrotisk syndrom.

Analytisk variasjon og måleusikkerhet

Architect C16000, ABBOTT, Turbidimetrisk/immunturbidi metrisk