I svangerskapet skjer det omfattende forandringer i kvinnens hormonproduksjon. Den føtoplacentære enheten produserer store mengder steroidhormoner, proteinhormoner og peptider som dels har direkte virkning og dels deltar i reguleringen av andre hormoner. Hos den gravide vil funksjonen i de andre hormonproduserende kjertlene tilpasse seg den endrede situasjonen. Økningen i østrogenproduksjonen fører til økt serumkonsentrasjon av transportproteiner for thyreoideahormoner (TBG), androgener og østrogener (SHBG), vitamin D (DBP) og kortisol (CBG, transkortin). Dette fører igjen til en økning i konsentrasjonen av de hormonene som sirkulerer proteinbundet i blodet, mens den frie og biologisk aktive fraksjonen endres relativt lite. På grunn av alle de endringene som er nevnt, vil de vanlige referanseområdene ikke være gyldige i graviditet. Der Hormonlaboratoriet har referanseområder for graviditet, er de anført i omtalen av de enkelte analysene.

Diagnose av graviditet

Humant chorion gonadotropin (hCG) er et glykoprotein som består av to subenheter, en α- og en β-kjede. α-kjeden har stor biokjemisk og immunologisk likhet med α-kjedene i FSH, LH og TSH. β-kjeden derimot er spesifikk for hCG og ansvarlig for hCG's spesifikke virkninger. hCG produseres i placenta og skal normalt ikke finnes hos ikke-gravide. Produksjonen starter allerede 8-9 dager etter befruktningen og øker kraftig til omtrent 10. svangerskapsuke. Serumkonsentrasjonen synker så med omtrent 80 % fram til 20. svangerskapsuke og forblir deretter nokså uendret fram til fødselen.

Ektopisk svangerskap

Ved ektopisk svangerskap kan en vanlig graviditetstest gi negativt svar fordi konsentrasjonen kan være under målegrensen for slike tester. Bestemmelse av hCG med den metoden som brukes ved laboratoriet, er imidlertid mulig, fordi metoden har langt bedre sensitivitet og følgelig tillater nøyaktig bestemmelse av meget lave konsentrasjoner.

Mola/chorionkarsinom

Meget høye hCG-konsentrasjoner ved gjentatte målinger i graviditeten kan gi mistanke om hCG-produserende svulster, mola, invasiv mola eller chorionkarsinom. Det er viktig å huske at hCG har en halveringstid i plasma på ca. 30 timer, som er betydelig lenger enn halveringstiden for LH og FSH. Årsaken er at hCG er mer glykosylert enn de andre gonadotropinene. Dersom man ønsker å kontrollere hCG etter fødsel eller etter fjerning av mola, må man derfor vente 10-15 dager før kontrollprøven tas, slik at det har gått lang nok tid til at hCG har blitt fjernet fra blodet.

Graviditetsovervåkning

Måling av hormoner fra placenta og/eller den føtoplacentære enhet var tidligere en viktig del av overvåkingen av patologiske svangerskap. Det var særlig østriol og humant chorionsomatomammotropin (hCS), også kalt humant placentalaktogen (hPL) som ble brukt til graviditetsovervåking. Med moderne ultralyddiagnostikk er behovet for endokrinologisk graviditetsovervåking blitt overflødig, og laboratoriet utfører ikke lenger bestemmelse av østriol og hCS.

Tyreoideafunksjonen

Konsentrasjonen av det viktigste transportproteinet for tyroksin (T4) og trijodotyronin (T3) i blodet, TBG, øker i graviditeten. Det fører til en kraftig økning i serumkonsentrasjonen av total T4. Konsentrasjonen av total T3 øker også hos gravide, men ikke så kraftig som total T4. Det skyldes at TBG har høyere affinitet for T4 enn for T3. Konsentrasjonen av fritt T4 og fritt T3 faller normalt noe i de siste to trimestrene av graviditeten og kan hos noen nå konsentrasjoner som ligger under nedre referansegrense.

TSH-konsentrasjonen faller i første trimester og kan i enkelte tilfeller være under nedre referansegrense i denne perioden. Det skyldes at hCG pga. sin strukturlikhet med TSH stimulerer morens produksjon av T4/T3, slik at TSH supprimeres. I andre og tredje trimester faller konsentrasjonen av hCG kraftig, og i de to siste trimestrene er TSH det beste målet på morens thyreoideafunksjon på samme måte som utenfor graviditeten.

Se også under Tyreoidea.

Binyrebarkfunksjonen

I graviditeten øker mengden av transportproteinet for kortisol, CBG. Det fører til en kraftig økning i serumkonsentrasjonen av kortisol, som kan vanskeliggjøre vurderingen hos gravide. Man kan ha nytte av å bestemme CBG, fordi ratio kortisol/CBG gir et mål på konsentrasjon av fritt, biologisk aktivt kortisol. Kortisol i spytt er et godt mål på fritt kortisol. Normalt er utskillelsen av fritt kortisol i urin et godt mål på serumkonsentrasjonen av fritt kortisol. I en ukomplisert graviditet er utskillelsen av fritt kortisol i urin høyere enn normalt. Det synes imidlertid som om døgnsvariasjonen av serum kortisol er bevart ved normal graviditet.

Ved klinisk mistanke om hyperkortisolisme og forhøyet konsentrasjon av kortisol i spytt, i to uavhengige prøver, anbefales det videre analyse av kortisol i døgnurin og/eller enkel deksametason suppresjonstest. (ACTH i morgenprøve kan også måles for å skille mellom ACTH-uavhengig og ACTH-avhengig hyperkortisolisme).

Ved binyrebarksvikt vil utskillelsen av fritt kortisol i urin være lav, og dessuten vil manglende respons på Synachten-test støtte diagnosen.

Vitamin D

Det viktigste transportproteinet for vitamin D-metabolittene, vitamin D-bindende protein (DBP) øker også betydelig i graviditeten. Referanseområdet for 1,25-(OH)2 Vitamin D er derfor noe høyere hos gravide, mens serumkonsentrasjonen av 25-OH Vitamin D ikke endres i stor grad. På grunn av at 25-OH vitamin D er lagerformen av vitamin D, og fordi DBP finnes i overskudd, påvirkes ikke serumkonsentrasjonen av 25-OH vitamin D av DBP-endringer (Nielson (2016)). 1,25-(OH)₂ vitamin D er den aktive vitamin D-metabolitten, og for å opprettholde den frie konsentrasjonen, må totalkonsentrasjonen av 1,25-(OH)₂ vitamin D øke når DBP-konsentrasjonen øker.

Steroidhormonproduksjon

På samme måte som de andre transportproteinene øker også serumkonsentrasjonen av SHBG (sex-hormone binding globulin) i graviditeten. Dessuten skjer det store endringer i steroidhormonmetabolismen, slik at konsentrasjonen for de fleste steroidhormoner endres betydelig i graviditeten.

Figur 1: variasjon av hCG, østrogener, progesteron og hCS under graviditet.

Hypofyseforlappshormoner

Prolaktin øker jevnt gjennom graviditeten på samme måte som østrogenene øker. Normalt finnes en økning fra 150-1000 mIU/l ved 8 uker til 1000-7000 mIU/l (mean ca. 4000) ved 36 uker. Det er store individuelle forskjeller.

Veksthormon kan normalt øke litt (opptil 10 mIU/l). Det er også mulig at IGF-1 øker.

LH er undertrykket gjennom hele graviditeten, men fordi hCG kryssreagerer (0,2-0,3% %) i LH-analysen, måles tilsynelatende en stigning i LH parallelt med økningen i hCG.

FSH er undertrykkt gjennom hele graviditeten og ikke målbar.

Se også under Hypofyse.

Nasjonal veileder i endokrinologi

Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk Biokjemi