Arbeidsgruppens anbefaling:
Anbefaling: Våre forslag.
Dokumentasjon: Lav kvalitet. Klinisk erfaring.
Ved denne epilepsiformen foreligger det kun fire relativt små kontrollerte studier, alle med lavt evidensnivå. Studiene omfatter sultiam, gabapentin, levetiracetam, okskarbazepin, klobazam, karbamazepin og topiramat1. Våre forslag må derfor i stor grad basere seg på internasjonale retningslinjer1234, oversikter56, ekspertuttalelser789 og på klinisk erfaring.
Noen av disse barna har så få anfall (kun ett eller to) at man kan vurdere ikke å gi fast medikasjon, men klare seg med god informasjon og ev. ha anfallsstoppende medikasjon i beredskap. Behovet for behandling vil ikke bare være avhengig av anfallssituasjonen, men også av om det er kognitive og tilhørende skolevansker i tillegg.
Å planlegge seponering av legemidlene er viktig hos disse barna, da dette er en epilepsiform de etter hvert vokser av seg.
Hos noen få pasienter har vi sett at legemidlene, spesielt karbamazepin, kan forverre ikke bare anfallsssituasjonen, men også EEG-forstyrrelsene og barnas daglige fungering10111213. Hvis så er tilfelle, må legemidlet trappes ned og ev. erstattes med et annet.
*Sultiam er ikke registert i Norge, men kan fås på registeringsfritak og dekkes etter søknad. Det påhviler den som skriver ut preparatetet en plikt til å skaffe seg kjennskap til det. Vanligste bivirkning ved sultiam er tungpustethet, dette er ofte doseavhengig. Det er anbefalt å kontrollere blodverdier og elektrolytter ved behandling med sultiam.