Hva er forskjellen på medisinsk og sanksjonær prøve? Hva kan de ulike prøvene brukes til, og hvem dekker kostnadene? Dette er noen av spørsmålene som ofte stilles i forbindelse med rusmiddeltesting. Sykehuset Østfold har tidligere analysert og videresendt sanksjonære prøver til andre laboratorier for bekreftelse, men denne praksisen avsluttes fra og med februar 2025.

Alle som har behov for sanksjonære prøver bes ta kontakt med St. Olavs hospital på telefon 72 82 91 00 eller epost farmakologi@stolav.no for å bestille prøvetakingsutstyr og dere må selv sende prøvene dit for analysering.

Informasjonen under skal gjøre det enklere å avgjøre hvilke situasjoner det bør tas medisinsk eller sanksjonær prøve. Dersom noe er uklart, er det bare å ta kontakt med klinisk farmakolog på Sykehuset Østfold på telefon 960 90 861.

Helsedirektoratet har utarbeidet retningslinjer som omhandler rusmiddeltesting, beskrevet i prosedyren IS-2231: Prosedyre for rusmiddeltesting - Veileder

Det farmakologiske miljøet har imidlertid fått mange spørsmål knyttet til disse retningslinjene, fordi det er flere forhold som ikke er konkret beskrevet og retningslinjene har derfor blitt tolket og praktisert ulikt i ulike deler av landet. Norsk forening for klinisk farmakologi har med utgangspunkt i retningslinjene fra Helsedirektoratet utarbeidet nasjonale anbefalinger, for å harmonisere praksis. Disse anbefalingene er omtalt i Farmakologiportalen: Rusmiddeltesting

Det er viktig å være klar over at det er hensikten bak prøvetakingen som avgjør om man skal ta en medisinsk eller sanksjonær prøve.

Både medisinske og sanksjonære prøver kan benyttes til kontrollformål og bør tas overvåket, men håndteringen av prøvene er ulik og kostnadene til prøvene dekkes på ulike måter.

Medisinske prøver kan benyttes til kontrollformål, men det er viktig at rekvirenten er bevisst på at resultatene ikke alene kan benyttes som grunnlag for alvorlige sanksjoner mot prøvegiver. Slike prøver kan brukes som en del av vurderingsgrunnlaget. Dette er for å ivareta prøvegivers rettssikkerhet. Medisinske prøver bør tas overvåket.

Medisinske prøver kan for eksempel benyttes ved oppfølging av ungdom med rusproblemer i regi av kommunale instanser i samarbeid med fastlegen, i førerkortsaker og våpensaker. I saker som gjelder omsorgsrett vil også medisinske prøver tatt over tid som viser rusmiddelinntak, kunne tillegges vekt.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har i barnevernssaker, og Statens helsetilsyn har i autorisasjonssaker som gjelder helsepersonell, anbefalt at det tas prøver som følger prosedyrene for medisinske prøver, men med krav om at positive resultater fra screeninganalyse bekreftes med spesifikk metode. De fleste laboratorier har tatt i bruk bekreftelsesanalyse til medisinske prøver, slik at denne problemstillingen gjelder kun enkelte laboratorier.

Medisinske prøver finansieres via Folketrygden/Helfo.

Sanksjonære prøver benyttes i hovedsak ved rusmiddeltesting fra instanser utenfor helsevesenet. Analysesvar fra prøver tatt etter sanksjonær prosedyre kan alene medføre alvorlige sanksjoner eller tap av tilbud og/eller rettigheter.

Sanksjonære prøver skal følge rettstoksikologiske prinsipper og har strengere krav knyttet til prøvetaking, forsendelse samt mottak og håndtering i laboratoriet enn medisinske prøver, det vil si at prøvesikringskjeden (chain of custody) skal følges i slike saker.

Ved sanksjonære prøver som tas på legekontor av praktiske hensyn, bør ikke fastlegen stå som kopimottaker og analyseresultatene skal ikke inn i pasientens journal. Dersom prøvegiver samtykker, kan fastlege være kopimottaker ved medisinsk oppfølgingsbehov. Det er viktig å være klar over at analyseresultatet da vil komme i pasientens journal.

For sanksjonære prøver har hovedrekvirenten finansieringsansvaret og pasienten kan selv måtte dekke kostnadene.

Både medisinske og sanksjonære prøver må være basert på samtykke fra prøvegiver eller at det foreligger en lovhjemmel for rusmiddeltesting. Hjemmel for tvungen prøvetaking finnes blant annet i barnevernlovens § 3-4 (2), psykisk helsevernlovens § 4-7a (3), helse- og omsorgstjenestelovens § 10-3 (4), helsepersonellovens §8 (5) og straffegjennomføringslovens §§ 29 og 55 (6).

Før rusmiddeltesting utføres, må rekvirenten avklare om prøven er samtykkebasert eller lovhjemlet. Eventuelle kopimottakere av prøvesvar bør også avklares på forhånd.

Medisinske prøver kan brukes som en del av vurderingsgrunnlaget dersom det er spørsmål om pasienter oppfyller helsekravene under kapittel 14 «Midler som kan påvirke kjøreevnen» i førerkortforskriften. Fastlegen (eller annen lege) avgjør om pasienten har helsesvekkelse som medfører restriksjoner i førerretten.

For pasienter som behandles eller følges opp for en ruslidelse vil utgiftene til rusmiddeltestingen kunne være refusjonsberettiget, dersom testingen er en del av behandlingsplanen. Dette omfatter også prøver som inngår som en del av vurderingsgrunnlaget i førerkortsaker.

Dersom rustestingens eneste formål er at pasienten skal få tilbake førerkortet, dekkes ikke dette av Folketrygden. Helfo dekker hverken rustesting, konsultasjon eller analyse og legen må belaste pasienten direkte. Legen må krysse på skjema til laboratorium at pasienten selv skal belastes for analysen.

Ved Senter for laboratoriemedisin, SØK utføres det kun analyser som kan benyttes til medisinsk rusmiddeltesting. Analyseresultatene vil gå inn i pasientens journal.

Laboratoriet er akkreditert og benytter spesifikke analysemetoder, slik at vi har høy kvalitet på analysene og kan med sikkerhet fastslå hvilket stoff som er påvist i en prøve.

Ved behov for raske analysesvar, kan man benytte en uspesifikk screeninganalyse. Dersom denne gir utslag på stoff/stoffgruppe, vil det alltid utføres analyse med spesifikk analysemetode for å fastslå om det er påvist stoff i prøven, siden screeninganalyser kan gi falskt positive analyseresulter.

SØK har tidligere vært behjelpelig med å sende prøver videre til andre laboratorier dersom det har vært spørsmål om sanksjonære prøver. Dette har medført uklarheter rundt hva som har vært formålet med prøven, hvem som skal finansiere analysen og motta kopi av prøvesvar.

Vi har derfor konkludert med at det er behov for å skille tydeligere mellom de ulike kategoriene. Siden SØK ikke utfører sanksjonære prøver, kan disse prøvene håndteres uavhengig av Senter for laboratoriemedisin. Laboratoriet er behjelpelig dersom det er spørsmål knyttet til om det bør tas medisinsk eller sanksjonær prøve eller andre relaterte problemstillinger.