Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

Folat, P

Dette emnet er hentet fra Medisinsk biokjemi (Nasjonal)
28.12.2023Versjon 1.1

Bakgrunn 

Folat er et vannløselig B-vitamin, som er naturlig forekommende i mat og i organismen. Folinsyre er et syntetisk folat som brukes i kosttilskudd. Daglig trenger voksne ca. 100-300 µg folat. Kroppens folatdepoter er på omkring 5 mg og tømmes i løpet av 3-4 måneder ved sterkt redusert tilførsel. Det er et økt behov for folat i perioder med rask vekst, som i svangerskap, ammeperiode og barnealder. Pasienter med sykdommer som fører til økt celleproliferasjon, for eksempel psoriasis, har også økt folatbehov. Suboptimalt inntak av folat er i flere studier funnet å være assosiert med økt risiko for ulike typer kreft, f.eks. colorektal-, prostata- og brystkreft. Ensidig kosthold, spesielt i kombinasjon med alkoholmisbruk, og tarmsykdom som medfører malabsorpsjon kan gi folatmangel. Et daglig inntak på 400 µg folat en måned før og under de 2 -3 første måneder av svangerskapet er vist å gi redusert risiko for utvikling av nevralrørsdefekter hos fosteret.


Folater absorberes hurtig i øvre del av tynntarmen. Cellene tar opp 5-metyltetrahydrofolat som må omdannes til tetrahydrofolat og videre til mer komplekse former. Intracellulært forekommer minst 50 forskjellige folatformer, der 5-metyltetrahydrofolat er blant de viktigste. Folater deltar i flere viktige biokjemiske prosesser: Overføring av en-karbonforbindelser, omdanning av visse aminosyrer og syntese av nukleinsyrer. Metylkobalamin (koenzymform av vitamin B12) er en nødvendig kofaktor for omdanning av 5-metyltetrahydrofolat til tetrahydrofolat. Metylgruppen fra folatet overføres til homocystein slik at metionin dannes i samme reaksjon. B12-mangel fører til en relativ økning av N5-metyltetrahydrofolat, en folatform som cellene retinerer dårlig og som de ikke kan gjøre seg nytte av («folate trap»). Vitamin B12-mangel kan derfor gi en funksjonell intracellulær folatmangel. En hyppig forekommende polymorfisme i enzymet 5,10-metylentetrahydrofolatreduktase (MTHFR) resulterer i en opphopning av 10-formyltetrahydrofolat i erytrocyttene. Et lavt folatnivå vil hos pasienter som er homozygote for denne polymorfismen (TT) gi et høyt p-homocysteinnivå (opp mot 70-100 μmol/L).


Folatmangel fører til hematologiske endringer med hypersegmenterte nøytrofile granulocytter, anemi med økt MCV (megaloblastanemi). Folatmangel er videre assosiert med nevropsykiatriske forstyrrelser, hvorav depresjonstilstander og psykoser er mest vanlig, men polynevropatier og myelopatier er beskrevet.

Indikasjoner 

Mistanke om folatmangel, spesielt hos eldre, alkoholikere og gravide, ved malabsorpsjonstilstander og ved makrocytær anemi.

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelse
Ingen.

 

Prøvetaking
Hemolysefritt serum. Serum må beskyttes mot sollys. Holdbart 8 timer i romtemperatur og 6 dager i kjøleskap.

Veiledende referanseområder 

Kvinner og menn: ≥ 7 nmol/L (1).

 

Metode

Elektrokjemiluminescens-immunoassay (ECLIA), kompetitiv metode, fra Roche Diagnostics. Analyseinstrument: cobas pro, e801 (Nordbyhagen) og cobas pure, e402 (Kongsvinger).

Tolkning 

Lav konsentrasjon kan sees ved nedsatt inntak, redusert opptak i tarm eller økt inaktivering (alkohol). Redusert konsentrasjon kan også skyldes økt forbruk som ved graviditet, leukemi, psoriasis og hemolytiske anemier. Forstyrrelser i folatmetabolismen kan forekomme ved bruk av antiepileptika, barbiturater og folatantagonister.

 

For å skille folatmangel fra kobalaminmangel, kan måling av Homocystein, P og Metylmalonsyre, P være til hjelp (metylmalonsyre er høy ved kobalaminmangel, men vanligvis ikke ved folatmangel, homocystein er forhøyet ved begge tilstander).

 

Høy konsentrasjon kan ses ved folattilskudd, kobalaminmangel, samt ved langvarig faste (mer enn 1-2 dager). Hos pasienter som har en grenseverdi for s-folat og samtidig kobalaminmangel bør man kontrollere s-folat etter kobalaminsubstitusjon.

 

Feilkilder

Hemolyse gir falskt forhøyede verdier. Lyseksponering kan gi falsk for lave verdier. Det bør ikke tas prøver fra pasienter som behandles med høye biotindoser ( > 5 mg/dag), før minst 8 timer etter siste biotininntak. Prøver med ekstremt høye totalproteinkonsentrasjoner er ikke egnet til bruk for denne analyen.

Analytisk og biologisk variasjon 

Referanser 

  1. Referanseområdet er hentet fra Oslo universitetssykehus, OUS.