Incisjonene bør planlegges nøye slik at de gir adekvat tilgang og samtidig er enkle å utvide uten unødvendig risiko for arrkontraktur. Opptegning av planlagt inscisjon og evt utvidelse med tusj før operasjonen er nyttig hjelp i planleggingen. Det er viktig å kjenne nervenes anatomi for å unngå å skade dem. Vanligvis er nervene lettest å skåne ved lengdesnitt. Tverrsnitt gir ofte penere arr, men lange tverrsnitt kan gi utilstrekkelig sirkulasjon i distale sårkant. Volare tverr- og skråincisjoner distalt på underarmen kan være stigmatiserende. Distalt på håndryggen eller i håndflaten kan tverrsnitt aksepteres.
Unngå å legge incisjonene:
Kuttskader utvides ved å følge prinsippene for korrekt snittføring. En bør utnytte kuttskaden som en del av f.eks. en sikksakk incisjon, ev. kombinert med et midlateralt snitt. Pass på at hudlappene ikke blir for smale.
Huden skal behandles skånsomt. Ved adaptasjon av hudkantene skal nivåforskjell og forskyvning unngås. Huden i håndflaten og på fingre adapteres vanligvis med avbrutte suturer, med monofil, ikke-resorberbar sutur (4-0 til 5-0). Sår hos barn kan gjerne sutureres med hurtig resorberbar sutur (4-0 til 5-0) for å unngå senere behov for suturfjerning. Strips over suturrekken kan være nyttig for å avlaste sår under tilheling i tensjonsområder. Trykkavlastende bandasje brukes på utsatte steder.
Ved underliggende skade som ikke behandles akutt, f.eks. nerveskade som skal sutureres på et senere tidspunkt, skal huden lukkes primært.
Z-plastikk:
Hvis det foreligger en langsgående kuttskade som krysser en bøyefure bør det vurderes lukning ved hjelp av Z-plastikk for å unngå arrkontraktur. Det forutsetter at kuttet er skarpt, rent og med god vitalitet av huden. Tegn opp på forhånd.
Ikke resorberbar sutur fjernes når såret har tilhelet, vanligvis etter 14 dager.
Infeksjon. Kontrakturdannelse. Skade på dype strukturer. Arr i vola kan gi plager og ømhet i mange måneder etter at stingene er fjernet. Viktig at pasienten informeres om dette.