Trykkfallsyke, barotraumer

Sist oppdatert: 09.10.2024
Utgiver: Oslo legevakt
Versjon: 1.2
Forfattere: Cecilia Kållberg, Tonje R. Johannessen, Marius Skow
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Typer 

Dysbarisme innefatter trykkfallsyke, arteriegassembolier og barotrauma: skyldes endringer i omgivelsestrykk i en hastighet som overstiger det en person klarer å anpasse seg til. Ofte forbundet med dykking, men kan oppstå ved flyging, arbeid i sjakter/tunneler, romfart.

 

BAROTRAUMER
Volumendring av den gass som finnes i kroppens luftfylte hulrom (mellomøret, indre øret, sinus eller lunger) forårsaker direkte skader. Oppstår som oftest under rask ned- eller oppstigning, og symptomene merkes under eller straks etter dykket.

 

TRYKKFALLSYKE (DYKKESYKE, DEKOMPRESJONSSYNDROM)
Oppstår ved at det dannes nitrogenbobler i blod og annet vev under for rask oppstigning, fordi gass oppløst i kroppsvæskene ikke får tid til å skilles ut via lungene. Trykkfallsyke kan forekomme selv om pasientens dykketabell/dykkecomputer indikerer at det ikke skal være fare for skade. Ved symptomer som oppstår hos person som har dykket siste 24 timer bør alltid trykkfallsyke vurderes om årsak. Ved tvil konfereres med dykkelege, selv om symptomene er sparsomme.

 

ARTERIEGASSEMBOLIER

Gassbobler i arteriell sirkulasjon.

Klinikk 

TRYKKFALLSYKE

Symptomene opptrer innen 1 time hos 50% og innen 6 timer hos 95%.

 

Uspesifikke symptomer

  • Hudkløe, utslett, marmorering. Kan være flyktig og virke udramatisk.
  • Kvalme, oppkast.
  • Dyspne, hemoptyse. Subkutant emfysem.
  • Smerter i store ledd, typisk hofte/kne/skulder (“bends”).

 

Symptomer fra sentralnervesystemet

  • Progredierende, ofte flekkvise, usymmetriske parestesier evt pareser eller paralyse.
  • Tretthet, hodepine, svimmelhet. Ustøhet, nystagmus, redusert koordinasjon, sensoriske/ motoriske/ refleksutfall, blæreparese, redusert bevissthet, kramper, syns- eller hørselutfall.

Tiltak 

BAROTRAUMER

  • Affeksjon av mellomøre/indre øre/bihuler behandles symptomatisk (hvile/sengeleie, unngå ny trykkendring), evt antibiotika i sjeldne tilfeller.
  • “Lungesprengning” kan gi pneumothorax.
  • Konferer sektorsykehus eller dykkelege (se nedenfor) ved mistanke om gassemboli eller baretraume i lunger eller indre øret.
  • Vurder muligheten for samtidig trykkfallsyke.

 

TRYKKFALLSYKE

Konferer med dykkelege (Se "Annet"). Dykkelegen vil ønske opplysninger om følgende:

  • Dykkets dybde, varighet og bunntid. Bruk av dykketabell eller -computer ? Dekompresjonsstopp?
  • Flere dykk samme dag? Høydeopphold etter dykk?
  • Antatt temperatur i vannet, bruk av tørr- eller våtdrakt?
  • Fysisk slitsomt dykk?
  • Generell allmenntilstand før dykket (bakrus?)

 

Behandling av trykkfallsyke

  • 02 5 liter/min på maske med reservoar.
  • Langsom NaCl-infusjon, gi rikelig å drikke.
  • Nøye overvåking under transport til spesialavdeling med trykkammer.

Annet 

Dykkelege

Ring 113. AMK har oversikt over tilgjengelig dykkelege/"trykktankvakt".

Referanser 

  • Seksjon for hyperbarmedisin, Haukeland Universitetssykehus