For å kunne gjennomføre en organdonasjon må følgende betingelser være oppfylt:
Metoden ble godkjent for bruk ved norske donorsykehus i 2021 og kan benyttes når det ikke er sannsynlig at pasienten vil utvikle totalt opphør av blodtilførsel til hjernen.
2.1.1 Erkjent intrakraniell skade eller sykdom
Ødeleggelse av hjernen kan skyldes sykdom eller skade innenfor skallehulen,
slik som blødninger, traumatiske hodeskader, betennelser og svulster eller sykdom og skade utenfor skallehulen som fører til oksygenmangel i hjernen.
2.1.2 Intensivbehandling inkludert respiratorbehandling
De fleste pasienter med uavklart skadeomfang blir intubert for å sikre frie luftveier inntil skaden er nærmere kartlagt. Pasientene behandles med respirator på intensivavdeling og gis annen livreddende behandling i håp om overlevelse.
Intubasjon og tidlig behandling gir mulighet til å stille korrekt diagnose og bidrar til å redusere hjerneskaden hos de som overlever.
2.1.3 Videre behandling er formålsløs
I noen tilfeller er skaden så omfattende at man allerede før intubasjon kan være i tvil om pasienten vil overleve. I Transplantasjonslovens § 11 pålegges helsepersonell å vurdere organdonasjon for alle pasienter der videre livreddende behandling er formålsløs. § 12 i samme lov åpner for at man kan starte intensivbehandling kun med sikte på donasjon hos pasienter der livreddende behandling er formålsløs (Juridiske rammebetingelser Transplantasjonslova).
2.1.4 Organer som egner seg til transplantasjon
Kontakt transplantasjonskoordinatorene og de vil avklare med transplantasjonskirurgene om en potensiell donor har organer som er egnet som transplantater. Se Kortversjon og Melding av en potensiell donor til transplantasjonskoordinator.
2.1.5 Samtykke fra avdøde/pårørende
Samtykke til donasjon skal avklares jf. Transplantasjonslova §13
2.1.6: Død stadfestes – to måter:
I følge «Forskriften om dødsdefinisjonen» er total ødeleggelse av hele hjernen det eneste kriteriet for menneskets død. En totalt ødelagt hjerne kan diagnostiseres på to måter: Enten ved påvisning av opphørt blodtilførsel til hjernen isolert (ofte kalt «hjernedødskriterier» eller «nevrologiske dødskriterier»), eller ved påvisning av manglende sirkulasjon i hele kroppen når pasienten har varig hjerte- og åndedrettsstans.
Etter at definisjon av døden ble knyttet opp mot total ødeleggelse av hjernen (i Norge i 1977) har man bare transplantert organer fra avdøde som under pågående respiratorbehandling har fått påvist opphør av blodtilførsel til hjernen. Under respiratorbehandling tilføres kroppen oksygen slik at blodsirkulasjonen opprettholdes selv etter at døden er konstantert. Oksygentilførselen til vitale organer helt frem til organuttaket gjør det mulig å kjøle ned organene umiddelbart etter at sirkulasjonen er stoppet, før de tas ut. Dermed kan cellene overleve en tid uten oksygen frem til blodforsyning igjen er etablert i organmottaker.
Under visse forutsetninger kan man også transplantere organer fra avdøde når døden inntrer etter varig hjerte- og åndedrettsstans. Dette var praksis før hjernedødskriteriene ble innført.
Flere forutsetninger må være til stede for at donasjon etter varig hjerte- og åndedrettsstans skal kunne gjennomføres.
Aktuelle pasienter skal ha en alvorlig hodeskade og behandlende leger skal ha konkludert med at videre behandling er formålsløs. Det forventes ikke at pasienten utvikler total hjernetamponade.
Når intensivbehandling trekkes tilbake, får pasienten hjertestans og erklæres død på grunnlag av varig hjerte- og åndedrettsstans. Som organbevarende tiltak kan abdominalorganene deretter reperfunderes ved hjelp av normoterm regional perfusjon frem til de opereres ut for transplantasjon. Lunger kan også benyttes ved å operere de ut parallelt med abdominalorganene.