Apolipoprotein E, genotyping, B

Apolipoprotein E (APOE) er et glykoprotein som spiller en viktig rolle i lipidhomeostasen både i blodsirkulasjonen og i hjernen. I plasma er APOE assosiert med kylomikronrester, ”very low denisity lipoproteiner” (VLDL) og noen subpopulasjoner av ”high density lipoproteiner” (HDL). Lipoprotein bundet til APOE tjener som ligand for LDL-reseptoren og andre reseptorer.

APOE består av 299 aminosyrer og forekommer i tre vanlige varianter (fenotyper) basert på ulike genetiske haplotyper (genotyper): e2 (112Cys;158Cys), e3 (112Cys;158Arg) og e4 (112Arg;158Arg). Disse isoformene kodes fra tre kodominante alleler som ligger i samme genlokus på kromosom 19. Genvarianten APOE2 er assosiert med den recessive formen for type III-hyperlipoproteinemi (type III-HLP). I sammenligning med de andre to isoformene har APOE2 mindre enn 1% av bindingskapasiteten til den hepatiske LDL-reseptoren. Dette kan føre til høye nivåer av p-kolesterol og p-triglycerider og dermed tidlig arterosklerose.

Homozygositet for APOE2 forekommer hos ca. 1% av kaukasoid befolkning, mens frekvensen av type III-HLP kun er 1–7 per 5000. Bare et fåtall av personer som er homozygote for APOE2 vil dermed utvikle type III-HLP. Dette indikerer at type III-HLP er en multifaktoriell sykdom som trenger tillegg av andre genetiske faktorer og miljøfaktorer for å bli klinisk manifest.

Omtrent 25 % av kaukasoid befolkning er bærere av e4-allelet. Hos pasienter med familiær eller sporadisk form for Alzheimers sykdom finnes et slikt allel hos 64 % og 68 % respekivt. Imidlertid er verken ett eller to e4-alleler er tilstrekkelig eller nødvendig for å utvikle Alzheimers sykdom, og omtrent en tredjedel av pasienter med Alzheimers sykdom har ingen e4-alleler. Det anbefales derfor ikke at pasienter testes for APOE-type i forbindelse med utredning av kognitiv svikt eller demens (1).

Mistanke om type III-hyperlipoproteinemi.

Pasientforberedelse
Ingen.

Prøvetaking
EDTA-blod.

Tekstet besvarelse.

Homozygositet for genotype APOE2 bekrefter diagnosen type III-hyperlipoproteinemi i tilfeller der mistanken er sterk basert på verdiene av blodlipider. Fravær av homozygositet for APOE2 svekker diagnosen type III-hyperlipoproteinemi i betydelig grad.

Homozygositet og i mindre grad heterozygositet for APOE4 styrker i noen grad mistanken om at klinisk påvist, sent debuterende demens kan være av Alzheimers type, men er på ingen måte diagnostisk for dette.