Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

Trombocytter, B

Sist oppdatert: 14.12.2021
Utgiver: Norsk forening for medisinsk biokjemi
Versjon: 3.4
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

Trombocytter dannes ved avsnøring av megakaryocyttens cytoplasma og har en levetid på 9–10 døgn. De kan ikke syntetisere proteiner, men er ellers metabolsk komplette celler. Ved karskade avdekkes strukturer som trombocytten adhererer til. Samtidig frigjøres blant annet ADP og vevstromboplastin, hvilket bidrar til at ytterligere trombocytter bindes, og det dannes en primær plateplugg. Andre stoffer frisatt fra trombocytten bidrar til dannelse av et fibrinnettverk og den sekundære hemostasen. Trombocyttene stimulerer koagulasjonen ved sine negativt ladede fosfolipidmembraner, som er festepunkt for de K-vitaminavhengige koagulasjonsfaktorene. Ved trombocyttmangel eller ved kvalitative defekter i trombocyttene sees typisk punktformige blødninger i huden (petekkier) og blødninger i slimhinner, men mer utbredte, flate blødninger (ekkymoser) kan også forekomme.

Indikasjoner 

Utredning av blødningstilstander. Utredning av myeloproliferative tilstander. Mistanke om disseminert intravaskulær koagulasjon. Kontroll ved cytostatikabehandling.

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelse
Ingen.

 

Prøvetaking
EDTA-blod. Unngå langvarig stase. Evt. 3,2 % natriumsitratrør (se avsnitt om pseudotrombocytopeni i EDTA).

 

Holdbart 48–72 timer i romtemperatur eller kjøleskap, se retningslinjer fra det lokale laboratoriet.

Veiledende referanseområder 

Aldersgruppe × 109/L Ref.
0–1 md: 114–480 1
1–6 md: 200–576 1
6 md–10 år: 210–590 2
11–18 år: 190–460 2
> 18 år, kvinner: 165–387 3
> 18 år, menn: 145–348 3

 

Veiledende referanseområder er basert på følgende populasjoner:

  • Amerikanske barn - pasientdata (n = 3650)
  • Svenske barn i alderen 6 måneder til 18 år (n = 689)
  • Voksne kvinner og menn i alderen 18 til 90 år fra de nordiske landene (n = 1826)

 

Kommentarer

Trombocyttantallet stiger etter kraftig muskelarbeid. Nyfødte og spedbarn under 6 måneder har litt bredere referanseområde, og det kan skyldes at man kun har pasientdata i denne aldersgruppen.

 

Hos kvinner sees noe lavere antall trombocytter de første dagene i menstruasjonssyklus.

 

Trombocyttallet faller også noe under graviditet med bunnpunkt rundt fødsel. I 2. og 3. trimester har en del gravide med ukompliserte svangerskap trombocytter under 150, de aller fleste av disse har trombocytter mellom 100 og 150. Antallet trombocytter øker til vanlig nivå i løpet av gjennomsnittlig 7 uker etter fødsel. (4)

 

Metode: Flere ulike moderne automatiserte hematologiinstrumenter.

Tolkning 

Økte verdier: Kan forekomme etter operasjoner, traumer, splenektomi, ved noen tilfeller av jernmangel, ved akutte og kroniske inflammasjoner (inkludert infeksjoner) og ved myeloproliferative syndromer, for eksempel primær polycytemi, kronisk myelogen leukemi og essensiell trombocytemi. Spesielt verdier > 1000 × 109/L kan gi mistanke om myeloproliferativ sykdom, men i sykehuspopulasjoner vil årsaken for mange av pasientene være en reaksjon på en annen tilstand (reaktiv trombocytose) (4). Ved kraftig økte trombocyttverdier ved myeloproliferative tilstander kan det foreligge en blødningstendens på grunn av redusert trombocyttfunksjon.

 

Lave verdier:

Ervervet trombocytopeni:

Redusert produksjon: Aplastisk anemi, akutt leukemi, myelomatose, cytostatikabehandling, toksisk beinmargsdepresjon.

Redusert trombocyttlevetid/økt destruksjon: Immunologisk trombocytopeni (ITP), systemisk lupus erythematosus (SLE), trombotisk trombocytopenisk purpura (TTP), disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC), føtal/neonatal alloimmun trombocytopeni (FNAIT), heparinindusert trombocytopeni (HIT) og postinfeksiøst (særlig etter mononuklose). Posttransfusjonspurpura er en sjelden tilstand som opptrer etter massive transfusjoner.

Endret fordeling av trombocytter: Splenomegali.

 

Arvelig trombocytopeni: sjeldent. Flere tilstander med autosomal dominant eller X-kromosombundet arv. Mest kjent er Bernard-Soulier-syndrom, von Willebrands sykdom type 2B og Wiskott-Aldrich-syndrom.

 

Feilkilder

Pseudotrombocytopeni. Falskt for lave verdier måles ved in vitro trombocyttaggregering, som regel forårsaket av antistoffer som er aktive i nærvær av EDTA. Denne pseudotrombocytopeni bør mistenkes hvis det er et misforhold mellom trombocytter og blødningstendens, og avsløres lett ved å granske et blodutstryk for trombocyttklumper. I slike tilfeller må analysen gjentas etter ny prøvetaking i bufret citratløsning. Laboratorier bør ha rutiner som skal plukke opp de fleste av disse tilfellene. Ved pseudotrombocytopeni i citratløsning kan trombocytter telles manuelt i kapillærprøve fortynnet med ammoniumoksalat.

 

Ved normal trombocyttfunksjon er det ingen stor fare for blødning hvis trombocytter er over 50 ×109/L. Spontanblødninger kan inntre hvis trombocytter vedvarende, dvs. over noen dager, er under 20 × 109/L, men det er store individuelle variasjoner i blødningstendens.

 

Pasienten kan ha normalt antall trombocytter og blødningstendens pga. redusert trombocyttfunksjon. I slike tilfeller ser man diskrepans mellom blødningstendens og antall blodplater. Utredning av disse pasientene vil kreve spesielle platefunksjonstester.

Analytisk og biologisk variasjon 

Analytisk variasjon: 3,0 % ved 200 × 109/L
Intraindividuell biologisk variasjon: 9,1 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 9,6 %

 

Tallene er variasjonskoeffisienter og gjelder over et tidsrom på dager–måneder. Analytisk variasjon vil variere noe avhengig av metode. Det kan være betydlig dårligere analytisk presisjon for svært lave trombocyttall.

Referanser 

  1. Wong, Brugnara et al. Pediatric reference intervals. 8. utg, 2021.

  2. Mattias Aldrimer, Peter Ridefelt, Peo Rödöö, Frank Niklasson, Jan Gustafsson & Dan Hellberg (2013) Population-based pediatric reference intervals for hematology, iron and transferrin, Scandinavian Journal of Clinical and Laboratory Investigation, 73:3, 253-261, DOI: 10.3109/00365513.2013.769625

  3. Nordin G, Mårtensson A, Sworlin B et al. A multicentre study of reference intervals for haemoglobin, basic blood cell counts and erythrocyte indices in the adult population of the Nordic countries. Scand J Clin Lab Invest 2004;64:385–98.
  4. Reese, J. A., et al. (2018). "Platelet Counts during Pregnancy." N Engl J Med 379(1): 32-43.
  5. Buss DH: Occurrence, etiology, and clinical significance of extreme thrombocytosis: a study of 280 cases. Am J Med. 1994;96(3):247.