Bakgrunn

Varsling av Fylkesmannen der førerkortinnehaver ikke tilfredsstiller helsekrav til førerkort.

Helsepersonelloven § 34: Opplysninger i forbindelse med førerkort og sertifikat

«Lege, psykolog eller optiker som finner at en pasient med førerkort for motorvogn eller sertifikat for luftfartøy, ikke oppfyller de helsemessige kravene som stilles, skal oppfordre pasienten til å innlevere førerkortet eller sertifikatet. Dersom pasientens helsetilstand antas ikke å være kortvarig, skal helsepersonell som nevnt gi melding til offentlige myndigheter etter nærmere regler fastsatt av departementet i forskrift.»

Førerkortveilederen er en hjelp til å vurdere om helsekravene for førerett er oppfylt i henhold til helsekravene i førerkortforskriftens vedlegg 1. Ved behov kan fylkesmannen bidra med råd og veiledning.

Når en pasient med et kjent rusrelatert problem tas imot til innleggelse i institusjon eller møter til poliklinisk behandling på grunn av rusrelaterte helseproblemer, gjelder følgende

• Behandler skal spørre om pasienten har førerkort og om henviser eller andre har sendt melding til Fylkesmannen. Videre skal behandler gjøre pasienten oppmerksom på de retningslinjene som gjelder.
• Behandler kan ilegge muntlig kjøreforbud («advarsel mot føring av motorvogn») uten å melde til Fylkesmannen ved tilstander som har antatt varighet kortere enn 6 måneder, slik at pasienten kan få en sjanse til å få kontroll over og redusere bruken av rusmidler. Et slikt kjøreforbud bør også være skriftlig og det skal føres et journalnotat om vurderingen. Eksempler:
  • Tilfeller der månedlig oppfølging viser avholdenhet og normalisering av biologiske prøver som avspeiler alkoholforbruket
  • Tilfeller der det er dokumentert rusfrihet ved egnede prøver som avspeiler bruk av illegale rusmidler og legemidler som gir ruslignende effekt

• Behandler skal sende melding til Fylkesmannen ved rusrelaterte tilstander som har antatt varighet lengre enn 6 måneder. Eksempel
  • Avhengighet av alkohol, langvarig høyt inntak av alkohol eller skadelig bruk av alkohol, der alkoholbruken med stor sannsynlighet medfører med økt trafikksikkerhetsrisiko
  • Avhengighet eller helseskadelig bruk av rusmidler (cannabis, amfetamin/metamfetamin, heroin, kokain, ecstasy, LSD og hallusinogener) som med stor sannsynlighet medfører økt trafikksikkerhetsrisiko
  • Gjentatt eller vedvarende bruk av legemidler for å oppnå ruseffekt
  • Bruk av legemidler som kan påvirke kjøreevnen utover grenser angitt i førerkortforskriftens vedlegg 1 . Obs.: Dette gjelder legemidler innen ulike farmakologiske grupper som f.eks benzodiazepiner, opioider, nevroleptica, antidepressiva og antiepileptica. Kontakt lokal fylkeslege hvis du trenger veiledning og råd.

Innholdet i meldingen

Meldingen skal redegjøre for grunnlaget for at en antar at helsekravet til førerkort ikke er oppfylt. Dette inkluderer konkrete opplysninger om omfang, frekvens av rusmiddelinntak, type rusmiddel samt varighet av problemene. Pasienten skal få skriftlig informasjon om at melding er sendt. Tiltaket skal journalføres.

Bakgrunn

Varsling av Luftfartstilsynet om at person med sertifikat for luftfartøy ikke tilfredsstiller helsekravene til sertifikatet.

Helsepersonelloven § 34. Opplysninger i forbindelse med førerkort og sertifikat

Lege, psykolog eller optiker som finner at en pasient med førerkort for motorvogn eller sertifikat for luftfartøy, ikke oppfyller de helsemessige kravene som stilles, skal oppfordre pasienten til å innlevere førerkortet eller sertifikatet. Dersom pasientens helsetilstand antas ikke å være kortvarig, skal helsepersonell som nevnt gi melding til offentlige myndigheter etter nærmere regler fastsatt av departementet i forskrift.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser til gjennomføring og utfylling av første ledd, og kan gi reglene i første ledd tilsvarende anvendelse i forhold til pasienter som har tjeneste utenfor luftfartøy, dersom tjenesten har betydning for luftfartens sikkerhet.

FOR 1984-07-13 nr. 1467

Forskrift om leges melding om at innehaveren av flysertifikat eller førerkort ikke fyller helsemessige krav.

§1. Flysertifikat. Lege har plikt til å advare innehaver av flysertifikat dersom legen ved undersøkelse finner det av helsemessige grunner uforsvarlig at personen fortsetter i tjeneste som betinger luftfartssertifikat. Advarselen gis skriftlig. Melding om at slik advarsel er gitt, skal samtidig gis til Luftfartsverket.

Luftfartstilsynet, Flymedisin, Postboks 243, 8001 BODØ

• Gjelder tilgang til våpen, illegale rusmidler og informasjon om kriminelle handlinger.
• Helsepersonell kan noen ganger oppleve at det å beholde taushet om pasientopplysninger kan sette liv og helse i fare. I slike tilfeller må det vurderes om det finnes lovbestemte unntak fra taushetsplikten som tilsier at taushetsbelagte opplysninger likevel kan eller skal gis til andre.

Bakgrunn

Varsling av foreldre om ruspåvirket ungdom under 18.

Lov om pasientrettigheter § 3-4: Informasjon når pasienten er mindreårig

• «Er pasienten under 16 år, skal både pasient og foreldre eller andre med foreldreansvar informeres.
• Er pasienten mellom 12 og 16 år, skal opplysninger ikke gis til foreldre eller andre med foreldreansvar når pasienten av grunner som bør aksepteres, ikke ønsker dette.
• Informasjon som er nødvendig for å oppfylle foreldreansvaret, skal likevel gis foreldre eller andre med foreldreansvar når pasienten er under 18 år.»

Bakgrunn

Varsling av Barnevernet der det er mistanke om mishandling/ omsorgssvikt eller der barnet selv har vist alvorlige adferdsvansker.

• Har pasienten barn eller omsorg for barn?
• Hva er barnets/ barnas alder?
• Samtykker pasienten til at det opprettes kontakt med barnevernet?
• Er det grunnlag for å sende bekymringsmelding uten samtykke?

Helsepersonelloven § 33: Opplysninger til barneverntjenesten

• «Den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side.
• Uten hinder av taushetsplikt etter § 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. Lov om barnevern § 4-10, § 4-11 og § 4-12. Det samme gjelder når et barn har vist alvorlige adferdsvansker, jf. nevnte lov § 4-24.»

Bakgrunn

Varsling av kommunal helse og omsorgstjeneste (i Bergen: Sosialtjenesten) om gravide som bruker alkohol eller illegale rusmidler i svangerskapet slik at fosterets helse kan være i fare.

Helsepersonelloven § 32. Opplysninger til den kommunale helse- og omsorgstjenesten

«Den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som bør føre til tiltak fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og skal av eget tiltak gi den kommunale helse- og omsorgstjenesten opplysninger om slike forhold etter å ha innhentet samtykke fra pasienten, eller så langt opplysningene ellers kan gis uten hinder av taushetsplikt etter § 21.

Uten hinder av taushetsplikt etter skal helsepersonell gi opplysninger til den kommunale helse- og omsorgstjenesten, når det er grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade.» (Jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 10-3)

Dette betyr at sosialtjenesten ikke kan innhente opplysninger for å forberede et vedtak etter helse- og omsorgstjenesteloven § 10-2 uten at pasienten har samtykket til dette. Det er også krav om samtykke fra pasienten for å sende bekymringsmelding til NAV dersom opplysningene som fremkommer i meldingen ikke er kjent for NAV (jf. § 21-1 i helsepersonelloven). Når det gjelder gravide rusmiddelavhengige oppheves taushetsplikten ovenfor sosialtjenesten.

Helsepersonell skal sende bivirkningsmelding ved mistanke om sammenheng mellom en somatisk/psykisk reaksjon og et legemiddel. Vær spesielt oppmerksom på nyere medikamenter som gir ruseffekt eller brukes utover anbefalt dosering, for eksempel Lyrica og Neurontin.

Leger og tannleger har plikt til å rapportere dødelige og livstruende bivirkninger, bivirkninger som har gitt varige alvorlige følger og uventede eller nye bivirkninger ved bruk av legemidler.

Alle spørsmål relatert til bruk av legemidler kan rettes til RELIS, ikke bare bivirkninger!

RELIS sin hjemmeside: www.relis.no

Meldeskjema finnes her: http://relis.no/Bivirkninger

Helsepersonell har som utgangspunkt taushetsplikt om pasientforhold, jf. lov av 2. juli 1999 nr.64 om helsepersonell mv. (helsepersonelloven) § 21.

Helsepersonells taushetsplikt er imidlertid ikke absolutt. Pasienten kan for det første samtykke til at opplysninger gis jf. helsepersonelloven § 22. Videre vil helsepersonell i enkelte situasjoner kunne ha plikt til å gi opplysninger til nødetater. Helsepersonell vil også kunne ha en opplysningsrett, hvilket innebærer at det er adgang til å gi opplysninger, men ingen plikt. Ved vurderingen av om det foreligger en slik plikt eller rett til å gi opplysninger, må det foretas en konkret vurdering i det enkelte tilfellet.

Etter helsepersonelloven § 23 nr.4 er taushetsplikten ikke til hinder for at opplysninger kan gis videre «når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig.» Helsepersonell har etter denne bestemmelsen en opplysningsrett, men ingen plikt.

Bestemmelsen vil for eksempel kunne være aktuell der helsepersonell får kunnskap om at en psykisk ustabil person er i besittelse av sivilt eller militært våpen, og det anses som en risiko at vedkommende vil kunne skade seg selv eller andre.

Det er i praksis lagt til grunn en streng norm for anvendelse av retten til å gi opplysning etter helsepersonelloven § 23 nr.4. Helsepersonell må foreta en konkret interesseavveining av hensynene for og imot at slike opplysninger gis. Krenkelse av enhver privat eller offentlig interesse kan imidlertid ikke gi helsepersonell rett til å gi opplysninger, og ethvert brudd på straffeloven kan ikke tilsi at taushetsplikten skal vike.

Hensyn som taler for å bryte taushetsplikten må veie vesentlig tyngre enn hensynet som taler for å bevare taushet. I alminnelighet vil det være snakk om nødrettsbetraktninger. Det betyr at det skal mye til før opplysninger kan gis.

Det vil ikke være anledning til å gi opplysninger utelukkende for å oppklare en forbrytelse. Det er ikke et krav at skade har inntruffet, men helsepersonellet vil kunne gi opplysninger der det er risiko for økt og alvorlig skadeomfang hvis politi eller de aktuelle militære myndigheter ikke blir varslet. Taushetsbelagte opplysninger vil bare kunne gis der helsepersonellet mener det enten er risiko for et angrep, eller fare for gjentakelse.

Helsepersonellet må videre legge vekt på hvilken betydning de taushetsbelagte opplysninger vil ha for å forhindre fare eller skade i den konkrete saken. Graden av usikkerhet med hensyn til om handlingen vil gjennomføres eller gjentas, og størrelsen på skadepotensialet vil være viktige momenter i vurderingen av om det foreligger en rett til å gi opplysninger.

Helsepersonell vil dermed rettmessig kunne formidle opplysninger til politiet for å hindre livstruende misbruk av skytevåpen jf. helsepersonelloven § 23 nr.4.

I enkelte tilfeller har helsepersonell plikt til å varsle nødetater (politi eller brannvesen) der dette er «nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom», jf. helsepersonelloven § 31. Plikten gjelder ikke overfor militære myndigheter. Politiet har imidlertid plikt til å gi underretning til militær myndighet etter påtaleinstruksen § 5-9. Ved å varsle politiet vil politiet kunne gi melding videre til militær myndighet. De situasjonene som omfattes av opplysningsplikten vil normalt ikke gå lenger enn det som følger av § 23 nr.4. Det vises derfor til beskrivelsen av situasjoner der det foreligger opplysningsrett ovenfor.

Plikten til å varsle politiet vil kunne inntre både i og utenfor en akuttsituasjon. I akutte situasjoner vil det være tilstrekkelig at helsepersonellet gjør et forsøk på å få klarhet i situasjonen, for eksempel ved at vurderingene baseres på hva som erfaringsmessig er påregnelig utvikling av risiko. Utenom nødsituasjoner er kravet til vurdering og visshet før politiet varsles større, da det normalt vil være bedre tid til å få klarhet i situasjonen.

Etter straffeloven § 139 har enhver plikt til å forsøke å avverge at visse særskilt nevnte alvorlige forbrytelser blir begått eller gjentas. Blant de forbrytelsene som er nevnt og som er aktuelle i forhold til psykisk ustabile personer med tilgang til våpen, er grov legemsbeskadigelse etter straffeloven § 231 og drap etter § 233.

Bestemmelsen innebærer at helsepersonell som får «pålitelig kunnskap om at den (forbrytelsen) er i gjære eller er forøvd», har en plikt til å anmelde eller på annen måte forsøke å avverge handlingen slik at forbrytelsen ikke blir utført, eventuelt en plikt til å forhindre at følgen av en slik handling inntrer. Helsepersonellet har ikke plikt til å gripe inn der forbrytelsen er begått og følgene er opphørt. Også her må helsepersonellet imidlertid vurdere gjentagelsesfaren. Formålet er å avverge alvorlige forbrytelser. Med «pålitelig kunnskap» menes at helsepersonellet må holde det som mest sannsynlig at en slik forbrytelse vil skje. Det forutsettes også her en konkret vurdering basert på den kjennskap helsepersonellet har til den aktuelle situasjon.

Det stilles strengere krav til visshet for at helsepersonellet skal ha opplysningsplikt etter straffeloven § 139 enn for at helseopplysninger kan og/eller skal gis etter helsepersonelloven § 23 nr.4 og § 31. Videre vil plikten som følger av § 139 være begrenset til de forbrytelser som er nevnt i bestemmelsen.