TAUSHETSPLIKT

Legen og annet helsepersonell er bundet av regelen om taushetsplikt, se helsepersonelloven kap 5. Denne plikten er i utgangspunktet absolutt og omfatter en passiv plikt til å tie og en aktiv plikt til å hindre at uvedkommende får tilgang til taushetsbelagt informasjon. Kun i visse, definerte unntakssituasjoner, kan legen fravike det lovbestemte kravet om taushetsplikt. Her er de vanligste unntaksbestemmelsene:

• Når pasienten selv gir samtykke (Helspersonelloven §22). Dette gjelder kun opplysninger som er relevante for den spesifikke saken/diagnosen/skaden etc. Pasienten må være klar over hva vedkommende samtykker til og ha samtykkekompetanse. Det er helsepersonellet sitt ansvar å gi tilstrekkelig informasjon. Husk å sjekke legitimasjon.
• “Presumptivt samtykke”: Når man presumptivt antar at det er i pasientens interesse at man fraviker taushetsplikten. Som regel kan vi presumere samtykke når vi sender opplysninger til samarbeidende helse personell inkludert fastlegen (Hpl §25)
• Når den man snakker med  fra før er kjent med opplysningene (for eksempel bekreftelse til pårørende) (Hpl §23.1).
• Når det er tungtveiende private eller offentlige intereresser (Hpl §23.4) – f.eks. hvis opplysningene  kan forhindre en alvorlig forbrytelse i å bli begått straffeloven §196. Dessuten når det derved kan forhindres at en uskyldig blir straffedømt.
• Opplysninger til administrasjon og ledelse for å sikre helsehjelp, internkontroll og kvalitetssikring. (Hpl §26)
• Når det er fastsatt i lov at taushetsplikt ikke skal gjelde (Hpl §23.6)
• Sakkyndig i straffesak (Hpl §27)
• Til nødetatene når opplysningene kan avverge alvorlig skade på person/eiendom (Hpl 31)
• Til kommunen når en gravid kvinne misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade (Hpl 32)
• Barnevernssaker (Hpl §33)
• Førerkortsaker (Hpl §34).
• Melding om fødsel og dødsfall (Hpl §35-36)
• Foresatte skal få alle opplysninger om barn under 12 år. Mellom 12 og 15 år skal barnet uttale seg om deling av opplysninger. Etter 16 år skal man normalt ikke gi opplysninger til foresatte uten barnets samtykke. Helseperosnell har likevel opplysningsplikt om opplysninger som foresatte trenger for å ivareta et barn som man tror ikke tar vare på seg selv – for eksempel barn med rusproblemer, suicidalitet og lignende.pluss andre opplysninger helsepersonell mener det er til barnets beste at opplysninger blir gitt.  
• MSIS/nominativt meldepliktige infeksjonssykdommer (jfr smittevernloven §2-2).
• Ved yrkessykdom (Arbeidsmiljøloven §5-3: Legen er pliktig å melde fra til Arbeidstilsynet.)
• I trygdesaker (folketrygdeloven §21-4

Ved spørsmål om taushetsplikt kan man ellers kontakte følgende instanser som kan gi råd og veiledning:
Fylkeslegen, DNLF, Helsetilsynet (helserettsavdelingen), Helse- og omsorgsdepartementet.

SPØRSMÅL FRA PÅRØRENDE OM Å FÅ INFORMASJON OM EN PASIENT
De generelle prinsippene gjelder. I praksis - vær imøtekommende og undersøk saken, men vær restriktiv med informasjon. Ofte er det aktuelt å opplyse om hvor pasienten er eller formidle beskjed til pasienten om at vedkommende har ringt. Søk råd hos legeskiftleder som har avgjørelsesmyndighet i slike saker. Ved tvil kan man kan legge et notat til seksjonsledelsen som vil vurdere om opplysninger skal gis ut.

INNSYNSRETT I JOURNAL
Ingen har eiendomsrett over pasientjournalen. Institusjonen og pasienten selv har begge råderett over journalen.

Når det gjelder pasientjournal og epikriser: Innleggende lege skal ha kopi. Innen institusjonen er det kun de som er i relevant pasientkontakt som skal ha tilgang på pasientdata. Informasjon utover dette (til pårørende og andre) kan kun gis når pasienten samtykker til dette. Det skal heller ikke samles pasientdata på steder der det er sannsynlig at andre hører på (mottak, venterom, flere pasienter i samme rom).

Pasienten har innsynsrett til sin journal, dette gjelder også prøvesvar  - se forskrift om pasientjournal §11 og merknad til §11.

(Et tilbakevendende argument i slike saker er at pasienten ikke selv er i stand til å forstå det faglige innhold. Men pasienten har rett til innsyn, og dette er overordnet. Skulle det dessuten bli klagesak eller rettssak ut av det, vil uansett journalen bli gjennomgått sammen med medisinsk konsulent, forutsatt etter pasientens samtykke.)

SNOKING I JOURNAL

Legen eller annet helsepersonell skal ikke søke opplysninger i pasientjournaler man ikke har noe med å gjøre. Man skal ikke lese i journalen til pasienter man ikke har relevante grunner til å følge opp. Hver gang man leser i en journal loggføres det. Man ser svært alvorlig på snoking i journaler og det vil kunne få alvorlige konsekvenser for arbeidsforholdet og retten til yrkesutøvelse.