Transferrinreseptor, P

Reseptorer for transferrin finnes på de fleste celler og er nødvendige for at jernet skal kunne tas opp i cellene. Antallet transferrinreseptorer (TfR) spiller en viktig rolle for kontrollen av opptaket av transferrinjern. Celler med stort jernbehov, for eksempel erytroide celler med aktiv hemsyntese, har et særlig høyt antall reseptorer på celleoverflaten. Ved funksjonell jernmangel økes antallet transferrinreseptorer på cellene.

Ved differensieringen til modne erytrocytter skjer en proteolytisk avspalting av den ekstracellulære delen av reseptoren. Denne løselige reseptordelen går over i blodbanen og kan påvises i serum. Mengden av sirkulerende transferrinreseptorer i serum avspeiler det totale antall transferrinreseptorer i vevet, der omkring 80 % kommer fra erytroid vev. En økning av s-TfR sees særlig ved to tilstander: Jernmangel og økt erytropoiese. Økningen i s-TfR ved jernmangel skyldes et økt antall reseptorer på hver enkelt celle, mens ved økt erytropoiese avspeiler s-TfR det økte antallet nyproduserte erytrocytter. I motsetning til ferritin påvirkes ikke TfR av akuttfasereaksjon.

Først og fremst ved diagnostikk av jernstatus hos individer med samtidig akuttfasereaksjon/inflammasjon. S-TfR synes også å være nyttig som en tidlig markør for påvisning av en begynnende jernmangel der erytropoiesen foregår med suboptimal jerntilgang. Hvis jernmangel kan utelukkes ved hjelp av andre analyser, kan s-TfR brukes som mål på den totale erytropoiesen i beinmargen (forskjellig fra retikulocytter som indikerer den effektive erytropoiesen).

Pasientforberedelse
Ingen.

Prøvetaking.
Serum eller heparinplasma. Kan oppbevares i 3 dager ved romtemperatur eller 1 uke ved +4 °C. EDTA-plasma kan ikke brukes.

Kommentarer

Referanseområder utgjør de sentrale 95 % av observasjonene i en antatt frisk befolkning og vil varierere i forhold til dietten i den populasjonen som referanseområdet er basert på. Referanseområder egner seg derfor ikke for å definere optimal jernstatus og kliniske beslutningsgrenser bør benyttes for å definere mangel på jern.

Veiledende referanseområde er basert på følgende populasjoner

1. Svenske barn i alderen 2 dager til 12 måneder (n = 451) (1)
2. 6 måneder gamle spedbarn (n = 94) fra Bergensområdet
3. Gravide kvinner (n = 114) fra Bergensområdet
4. Kvinner i fertil alder (n = 158) fra Bergensområdet

Yngre barn har et høyere referanseområde og nivået synker frem mot pubertet, til voksne verdier.

S-TfR hos barn i alderen 0 til 18 år med s-ferritin > 20 µg/L

Kommentar til de kliniske beslutningsgrensene

For barn under 3 år er det vanskelig å finne adekvate beslutningsgrenser for TfR med tanke på jernmangel.

For aldersgruppen 3–18 år er beslutningsgrensene for mangel (90 percentil) og optimal status (25–75 percentil) basert på data fra 2269 pasienter med s-CRP < 5 mg/L og s-ferritin > 20 µg/L.

For voksne er de kliniske beslutningsgrensene basert på data fra 1937 pasienter over 18 år (60 % kvinner) med hemoglobin innenfor referanseområdet, s-CRP < 5 mg/L og s-ferritin 34–240 µg/L for kvinner og 34–300 µg/L for menn.

Metode: Immunoturbidimetri, Roche Cobas. Det finnes ingen internasjonal standardisering av analysen. Referanseområdet er avhengig av hvilken metode som benyttes (2). Konferer derfor utførende laboratoriums grenseverdier.

Høye verdier sees ved jernmangel. 90 % av voksne som har ferritin ≥ 50 µg/L og CRP < 10 mg/L vil ha s-TfR < 4,5 mg/L og verdier over dette nivået indikerer jernmangel. Stigningen av s-TfR gir opplysning om graden av jernmangel. Uttalt jernmangel kan gi TfR nivå opp mot 5 ganger øvre referansegrense.

Betydelig økt verdi av s-TfR sees også ved økning av erytropoiesen, for eksempel sekundært til hemolytisk anemi. Noe økning sees også ved lymfomer og akutte leukemier, men s-TfR er uforandret ved ikke-hematologisk malignitet og ved akuttfasereaksjoner.

Lave verdier sees ved nedsatt erytropoiese, for eksempel ved aplastisk anemi.

Tallene er variasjonskoeffisienter og gjelder over et tidsrom på dager–måneder.