Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

CTX-I, P

Sist oppdatert: 12.01.2024
Utgiver: Norsk forening for medisinsk biokjemi
Versjon: 2.4
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

CTX-I er en benresorpsjonsmarkør. Ved generell økt benomsetningshastighet, ved f. eks. osteoporose, er som regel både resorpsjons- (CTX-I) og formasjonsmarkører (PINP, P) forhøyet. CTX-I og PINP benyttes til monitorering av benspesifikk behandling som tilleggsinformasjon til klinikk og DXA.

Indikasjoner 

Monitorere effekt av osteoporosebehandling (bisfosfonater, SERMs, østrogener, kalsitonin med mer).

Prøvetakingsrutiner 

  • CTX-I bør måles om morgenen (kl. 08.00-10.00).
  • Prøven tas på vacutainerglass uten spesiell tilsetning eller vakuumrør med gel. Blandes ved å snu glasset opp ned 8 ganger umiddelbart etter blodprøvetaking.
  • Glasset settes i stativ (må stå vertikalt) for koagulering i 30 minutter.
  • Prøven sentrifugeres etter fullstendig koagulasjon så snart som mulig (innen 1 time).
  • Serum overføres til plastrør og fryses umiddelbart etter sentrifugering. NB! Glassene må tåle frysing.
  • Serum sendes frosset til laboratoriet.
  • Hemolyserte prøver kan ikke benyttes.

Veiledende referanseområder 

Jenter/kvinner µg/l
0 - ≤10 år (ikke fastende): 0,32 - 1,75 1
10 - ≤15 år (ikke fastende): < 0,01 - 1,77 1
15 - ≤20 år (ikke fastende): < 0,01 - 0,94 1
24 - 49 år (fastende): 0,14 - 0,69 2
≥50 år (fastende): 0,18 - 1,0 2

 

Gutter/menn µg/l
0 - ≤10 år (ikke fastende): 0,32 - 1,75 1
10 - ≤15 år (ikke fastende): 0,45 - 2,26 1
15 - ≤20 år (ikke fastende): < 0,01 - 1,68 1
24 - 49 år (fastende): 0,18 - 1,0 2
≥50 år (fastende): 0,12 - 0,78 2

 

Kommentarer

Barn og unge i vekstfasen har ofte sterkt forhøyede konsentrasjoner, særlig i vekstspurten i puberteten.

 

Tolkning 

Høye verdier indikerer høy benomstening, lave verdier indikerer lav benomseting.

 

Ved antiresorptiv behandling (bisfosfonater, østrogener, SERM's, RANKL-hemmere) forventes ca 50 % reduksjon i PINP- og CTX-1-konsentrasjon etter 3-6 måneder, og konsentrasjonen bør ligge i nederste halvdel av referanseområdet. Ved behandlingspause vil en stigning i benmarkører på minst 30 % gi grunnlag for å revurdere behandling. Ved anabol terapi (PTH-analog) følges PINP. Man forventer en økning på minst 50 %, men det sees stor interindividuell variasjon, og økningen avtar noe etter en tid.

 

Feilkilder

CTX-I stiger ved (alvorlig) nyresvikt. Beinspesifikk alkalisk fosfatase (BAP), P kan da benyttes.

Benomsetningsmarkører stiger og kan være forhøyet i flere måneder etter større brudd.

Analytisk og biologisk variasjon 

Total analytisk variasjon:

12 % i lavt måleområde (0,09 μg/L)

6 % i midlere måleområde (0,32 μg/L)

6 % i høyt måleområde (0,74 μg/L)

6
Intraindividuell biologisk variasjon: 15 % 7
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 16-19 %

Referanser 

  1. Kulasingam V, Jung BP, Blasutig IM, Baradaran S, Chan MK, Aytekin M, Colantonio DA, Adeli K. Pediatric reference intervals for 28 chemistries and immunoassays on the Roche cobas 6000 analyzer--a CALIPER pilot study. Clin Biochem. 2010 Sep;43(13-14):1045-50. DOI: 10.1016/j.clinbiochem.2010.05.008
  2. Kilde for referansegrensen/referanseområdet: kitprodusent (Cobas e601 kit fra Roche Diagnostics)
  3. Vasikaran et al. (2014), Towards optimising the provision of laboratory services for bone tumor markers, Phatology, 46, 267-273
  4. Jørgensen et al (2017), Comparison of two automated assays of BTM (CTX and P1NP) and reference intervals in a Danish population, Osteoporos Int (2017) 28:2103–2113 DOI: 10.1007/s00198-017-4026-z

  5. Scaller S et al. (2005), In Vitro, Ex Vivo, and In Vivo Methodological Approaches for Studying Therapeutic Targets of Osteoporosis and Degenerative Joint Diseases: How Biomarkers Can Assist?, ASSAY Drug Dev Technol, 3, 553-580 DOI: 10.1089/adt.2005.3.553

  6. Tall for analytisk variasjon er hentet fra Hormonlaboratoriet, OUS. 2023

  7. Tall for intraindividuell biologisk variasjon er hentet fra EFLM Biological Variation