CTX-I er en benresorpsjonsmarkør. Ved generell økt benomsetningshastighet, ved f. eks. osteoporose, er som regel både resorpsjons- (CTX-I) og formasjonsmarkører (PINP, P) forhøyet. CTX-I og PINP benyttes til monitorering av benspesifikk behandling som tilleggsinformasjon til klinikk og DXA.
Monitorere effekt av osteoporosebehandling (bisfosfonater, SERMs, østrogener, kalsitonin med mer).
Jenter/kvinner | µg/l | |
0 - ≤10 år (ikke fastende): | 0,32 - 1,75 | 1 |
10 - ≤15 år (ikke fastende): | < 0,01 - 1,77 | 1 |
15 - ≤20 år (ikke fastende): | < 0,01 - 0,94 | 1 |
24 - 49 år (fastende): | 0,14 - 0,69 | 2 |
≥50 år (fastende): | 0,18 - 1,0 | 2 |
Gutter/menn | µg/l | |
0 - ≤10 år (ikke fastende): | 0,32 - 1,75 | 1 |
10 - ≤15 år (ikke fastende): | 0,45 - 2,26 | 1 |
15 - ≤20 år (ikke fastende): | < 0,01 - 1,68 | 1 |
24 - 49 år (fastende): | 0,18 - 1,0 | 2 |
≥50 år (fastende): | 0,12 - 0,78 | 2 |
Kommentarer
Barn og unge i vekstfasen har ofte sterkt forhøyede konsentrasjoner, særlig i vekstspurten i puberteten.
Høye verdier indikerer høy benomstening, lave verdier indikerer lav benomseting.
Ved antiresorptiv behandling (bisfosfonater, østrogener, SERM's, RANKL-hemmere) forventes ca 50 % reduksjon i PINP- og CTX-1-konsentrasjon etter 3-6 måneder, og konsentrasjonen bør ligge i nederste halvdel av referanseområdet. Ved behandlingspause vil en stigning i benmarkører på minst 30 % gi grunnlag for å revurdere behandling. Ved anabol terapi (PTH-analog) følges PINP. Man forventer en økning på minst 50 %, men det sees stor interindividuell variasjon, og økningen avtar noe etter en tid.
Feilkilder
CTX-I stiger ved (alvorlig) nyresvikt. Beinspesifikk alkalisk fosfatase (BAP), P kan da benyttes.
Benomsetningsmarkører stiger og kan være forhøyet i flere måneder etter større brudd.
Total analytisk variasjon: |
12 % i lavt måleområde (0,09 μg/L) 6 % i midlere måleområde (0,32 μg/L) 6 % i høyt måleområde (0,74 μg/L) |
6 |
Intraindividuell biologisk variasjon: | 15 % | 7 |
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): | 16-19 % |
Jørgensen et al (2017), Comparison of two automated assays of BTM (CTX and P1NP) and reference intervals in a Danish population, Osteoporos Int (2017) 28:2103–2113 DOI: 10.1007/s00198-017-4026-z
Scaller S et al. (2005), In Vitro, Ex Vivo, and In Vivo Methodological Approaches for Studying Therapeutic Targets of Osteoporosis and Degenerative Joint Diseases: How Biomarkers Can Assist?, ASSAY Drug Dev Technol, 3, 553-580 DOI: 10.1089/adt.2005.3.553
Tall for analytisk variasjon er hentet fra Hormonlaboratoriet, OUS. 2023
Tall for intraindividuell biologisk variasjon er hentet fra EFLM Biological Variation