Anbefalingene/rådene her gjelder behandling av akutte smerter i barselperioden ved fullamming, men er også gyldige for ammende videre og etter postpartum-perioden.
Her omtales ikke anbefalinger om amming ved kroniske smertetilstander, migrene og legemiddelassistert behandling.
Den vitenskapelige dokumentasjon er mangelfull.
Anbefalingene bygger i stor grad på små observasjonsstudier og kasuistikker, aktuelle retningslinjer om smertestillende hos ammende og vurderinger gjort av anerkjente kompetansesentre innen fagfeltet amming og legemiddelsikkerhet.
Smerter er vanlig tidlig i postpartum-perioden og kan variere i type og intensitet. Det finnes imidlertid ingen oversikt over hvor mange kvinner som trenger smertelindring med de ulike typene smertestillende i barselperioden.
Risiko ved ubehandlede smerter hos mor12
Smerter kan redusere mors evne til både å ta vare på seg selv og barnet, og kan nedsette morsmelkeproduksjonen.
Ubehandlede smerter er knyttet til større forbruk av opioider, høyere risiko for postpartum depresjon, og utvikling av kroniske smerter.
Risikofaktorer for bivirkninger via morsmelk234
Multimodalt smerteregime anbefales, det vil si at smertestillende midler med forskjellig virkningsmekanisme (paracetamol, NSAIDs, opioider, anestesi) kombineres for bedre smertelindring og mindre bruk/lavere dosering av opioider15.
Smertelindring etter sectio (kapittel Smertelindring).
Smertestillende (legemidler) ved akutte smerter
Tabell 1 gir en oversikt over de mest brukte smertestillende legemidlene (paracetamol, NSAIDs, COX-2-hemmere, opioider og anestesi) og sikkerhet ved amming. Opioider er i tillegg omtalt spesifikt i teksten under. Tabell 1: Smertestillende legemidler og sikkerhet ved amming
Råd kan søkes hos RELIS ved ubesvarte spørsmål om behandling og sikkerhetsinformasjon til legemidler (se tabell 2).
Tabell 2 inneholder en oversikt over anbefalte nettbaserte oppslagsverk/ressurser med informajon om legemidler og bruk under amming. Vi anbefaler spesielt oppslagsverket LactMed. Tabell 2: Nettressurser for helsepersonell om legemidler og amming
Valg og dosering av smertestillende til ammende
Valget av smertestillende legemidler til ammende avhenger av smertetype og smertestyrke, og styres av samme prinsipper som for kvinner som ikke ammer.
Et viktig unntak er bruk av opioider, men behandling i 2-3 døgn er vanligvis forenelig med amming (se tiltak for risikoreduksjon). Bruk av opioider i barseltiden bør begrenses til behandling av akutte moderate til sterke smerter. Multimodalt smerteregime er anbefalt. Det er lite gjennomførbart og lite å vinne på å tilpasse ammingen i barselperioden etter tidspunkt for inntak/bruk av opioider.
Ved valg av behandling må det vurderes om det foreligger tilstander eller spesiell sårbarhet hos mor eller barn som tilsier at kvinnen ikke bør behandles med bestemte smertestillende eller eventuelt ikke amme. Det må tas hensyn til eventuelle interaksjoner med annen samtidig legemiddelbehandling.
Anbefalinger med hensyn til smertestyrke/-type11314
Dosering og behandlingslengde
Ammende skal generelt bruke samme dosering som ikke-ammende. Det er viktig å behandle med effektiv dose og unngå unødvendig lang behandlingstid. Lavere doseringer medfører mindre risiko for bivirkninger hos mor og barn.
Opioider og risiko ved amming
Alle opioider (med dosering gjennom døgnet) bør kun brukes i 2-3 dager sammenhengende hos ammende. Ved slik kortvarig bruk (inntil 3 dager) er det ikke forventet at barn som ammes vil få bivirkninger, men kan ikke utelukkes helt.
Flere farmakokinetiske egenskaper ved opioider tilsier at legemiddelgruppen kan være spesielt problematiske hos barn som ammes.
Vær oppmerksom på at premature, nyfødte og mindre spedbarn har redusert utskillelse av opioider som følge av umoden lever og nyrer61516.
Dette kan medføre akkumulering og dermed uønskede legemiddeleffekter (toksisitet/bivirkninger) hos barnet. Generelt regnes spedbarn < 2-3 måneder å være spesielt følsomme for opioideffekter. Ved bruk av opioider er det viktig å følge nøye med på mulige bivirkninger hos barnet (unormal søvnighet, slapphet, redusert sugevillighet/matinntak, endret pustemønster).
Risikoreduksjon ved bruk av opioider hos ammende11718
Tramadol og oksykodon
Tramadol og oksykodon metaboliseres til dels også via CYP2D67.Det er derfor mulig at disse legemidlene, i likhet med kodein, er påvirket av forskjellige genvarianter av CYP2D6.
Tramadol går i liten grad over i morsmelk, og til nå er det ikke kjent at tramadol har gitt bivirkninger hos brysternærte spedbarn 19, men det er behov for mer forskningsdata719. Det er viktig å være oppmerksom på at tramadol og samtidig behandling med legemidler som øker serotoninnivået (f.eks. SSRI) kan gi serotonergt syndrom hos mor.
For oksykodon finnes det flere tilfeller med forgiftningssymptomer hos brysternærte spedbarn, og oksykodon er ikke nødvendigvis et tryggere legemiddel for ammende enn kodein720.
I en oppfølgingsstudie (139 mødre som brukte oksykodon) oppgav 20 % av mødrene symptomer hos barnet21.
En anerkjent kilde anbefaler at ammende ikke bruker mer enn 30 mg oksykodon daglig20.
Bruk av opioider ut over 3 dager
CYP2D6 er gjenstand for genetisk polymorfisme: Det er store etniske forskjeller i fordelingen av de ulike variantene av CYP2D6722.
Kodein sammen med paracetamol en mye brukt legemiddelkombinasjon ved smerter i Norge. Kodein kan imidlertid være spesielt problematisk for brysternærte barn, og terapeutisk bruk av kodein hos mor har medført forgiftningssymptomer hos barn som ammes 2311. I en oppfølgingsstudie (210 mødre som brukte kodein) oppgav 17 % av mødrene CNS-depresjon hos barnet 21. Det er også rapportert om ett dødsfall hos et nyfødt barn etter at mor brukte kodein i 13 dager og ammet 12. Som følge av uforutsigbare effekter av kodein, anbefaler Statens legemiddelverk (og European Medicines Agency (EMA)) at ammende ikke bruker kodein24.
Bakgrunnen for at kodein er spesielt problematisk hos ammende skyldes mekanismen bak legemidlets smertestillende effekt. Kodein har selv liten smertestillende effekt og må omdannes via leverenzymer til morfin for å gi smertestillende virkning. Ulike pasienter kan ha forskjellige arvelige varianter av leverenzymene (CYP2D6) som omdanner kodein 12, noe som gir forskjellig metaboliseringshastighet og ulik smertestillende effekt. Noen har en genvariant som medfører dårlig smertestillende effekt, mens andre («ultraraske omsettere») kan lage store mengder morfin som potensielt kan medføre symptomer på morfinforgiftning hos barnet.
Virkestoff, handelsnavn |
Anbefaling /Risiko ved amming |
Paracetamol 368 |
|
Paracetamol Panodil, Paracet, Paracetamol, Paramax, Pinex |
Kan brukes ved amming Paracetamol er forenlig med amming og et naturlig førstevalg ved behandling av smerter pga. gunstig bivirkningsprofil. Paracetamol går over i morsmelk, men mengden er svært liten sammenlignet med doser som gis til nyfødte. Mor kan amme selv om både hun og barnet blir behandlet med paracetamol. |
NSAIDs (ikke-steroide antiinflammatoriske midler) 368 |
|
Ibuprofen Brufen, Brufen-Retard, Ibumax, Ibumetin, Ibux, Nurofen |
Kan brukes ved amming Ibuprofen er førstevalg ved behov for et NSAIDs i ammeperioden. Diklofenak kan anses som et andrevalg. Både ibuprofen og diklofenak har kort halveringstid (inntil 2 timer). Naproksen kan også brukes i kort periode, men dette legemiddelet har en mindre attraktiv lang halveringstid (ca. 14 timer) og gjenfinnes i større grad i melken. NSAIDs bør ikke brukes av ammende ved duktusavhengig hjertefeil hos det brysternærte barnet. |
Diklofenak Cataflam, Diclofenac, DiclofenacKalium, Dicuno, Modifenac, Voltaren, Voltarol |
|
Naproksen Napren-E, Naproxen, Proxan |
|
COX-2-hemmere 3625 |
|
Celekoksib Celebra, Celebrex |
Kan brukes noen få dager COX-2-hemmere (fortrinnsvis celekoxib) kan brukes noen få dager, men det er begrenset erfaring med legemidlene. NSAIDs (ibuprofen) foretrekkes derfor. Særlig lite erfaring med etorikoksib. Den lange halveringstiden (ca. 22 timer) tilsier at det er en teoretisk mulighet for akkumulering hos brystbarnet ved gjentatt dosering, men mor kan amme ved enkeltdoser. |
Etorikoksib Arcoxia, Etoricoxib |
|
Opioider 67811192226 |
|
Morfin Dolcontin, Dropizol, Malfin, Morfin, Opiumdråper, Oramorph, Sevre-Long |
Kun kortvarig bruk (2-3 dager)
Opioider - se også mer utfyllende omtale under avsnittet Behandling
Kortvarig bruk (inntil 2-3 døgn) anses som forenelig med amming, men det er viktig å følge nøye med på mulige bivirkninger hos det brysternærte barnet (økt sedasjon, endret pustemønster m.m.). Se risikoreduserende tiltak i liste under behandling.
Kodein, tramadol og oksykodon, og særlig kodein har en uforutsigbar metabolisme/overgang til morsmelk. Noen få personer får for sterk effekt, mens andre får for svak effekt. Unngå kodein hvis mulig.
Forslag: CYP-test (CYP 2D6) av mor av ved bruk utover tre døgn av kodein, tramadol, eventuelt ved oksykodon.
|
Oksykodon Oxycodone, OxyContin, OxyNorm, Oxycodonhydrochlorid, Reltebon Depot |
|
Kodein + paracetamol, kombinasjon Altermol, Kodein/Paracetamol, Paralgin (Forte, Major), Paramax Comp, Pinex (Forte, Major) |
|
Tramadol Nobligan, Tramadol, Tramagetic |
|
Tramadol + paracetamol, kombinasjon Tramadol/Paracetamol, Trampalgin |
|
Anestesi 92728 |
|
Lokal anestesi |
Forenlig med amming De fleste anestesimidlene har farmakokinetiske egenskaper (kort halveringstid og rask redistribusjon) som tilsier minimal eksponering av brysternært barn. Kvinner med friske barn kan amme så raskt de føler seg klar til det etter anestesi. |
Generell anestesi |
Tabell 2: Nettressurser for helsepersonell om legemidler og amming
Språk | Lenke, karakteristikk |
Norsk |
Kortfattet norsk kilde www.legemiddelhandboka.no/legacy/chapter/G8 Alfabetisk tabell over legemidler og legemiddelgrupper og sikkerhet ved amming i Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Kapittelet G8 inneholder også generell informasjon om legemidler og amming. |
«Skreddersydde» svar Mulighet til å stille spørsmål til RELIS (Regionale Legemiddelinformasjonssentre) via nettjeneste og telefon. Har en søkbar spørsmål-svar database med tilgang til tidligere svar, deriblant svar på spørsmål om amming og legemidler. |
|
Engelsk |
Svært god internasjonalt anerkjent kilde www.toxnet.nlm.nih.gov/cgi-bin/sis/htmlgen?LACT Drugs and Lactation Database (LactMed) via ToxNet, Institute of Health, USA. Informasjon om legemidler, kjemikalier, naturstoffer |
Svensk |
Svensk kilde www.janusinfo.se - velg fane «amning», søk på aktuelt legemiddel Database fra Stockholm län med informasjon om legemidler og amming |
Merk at produsentens preparatomtaler i Felleskatalogen ikke er på listen fordi informasjon om legemidler og amming i disse ofte avviker fra anerkjente, kunnskapsbaserte oppslagsverk. Bruk gjerne Felleskatalogen som inngang til informasjon om aktuelt legemiddel og amming i Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell (lenke under “Graviditet, amming og fertilitet”).
Mor/foreldre må få informasjon om mulige bivirkninger hos seg og barnet, hvorfor og hvordan hun skal bruke legemidlet, slik at hun bruker legemidlet riktig.
Ved bruk av opioider må foreldrene være velinformerte og innforstått med mulig risiko og ta raskt kontakt lege hvis de lurer må om noe er unormalt med barnet.
Symptomer foreldrene bør være oppmerksomme på er
Det kan imidlertid være vanskelig å vite hva som er unormalt hos et nyfødt barn før foreldrene har blitt kjent med barnet sitt.
Mor bør ikke samsove med barnet ved bruk av opioider. Det kan være nødvendig at en annen en mor tar seg av barnet når mor behandles med opioider.
Trygg Mammamedisin er en gratis tjeneste der gravide og ammende kan stille spørsmål om legemidler under graviditet og ammeperioden. Spørsmålene besvares av farmasøyter og leger ved RELIS.
Kapittelet ble sist oppdatert ifm full revisjon av Veileder i fødselshjelp 2020. Det er planlagt gjennomgang på Obstetrisk guidelinemøte 2025.
Tidligere utgaver av kapitlene finnes her: https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-gynekologisk-forening/veiledere/arkiv-utgatte-veiledere/
Endringer etter sept -24 finnes i metodebok, se øverst i kapittelet.