Smertestillende til ammende i barsel

Sist oppdatert: 30.10.2024
Utgiver: Norsk gynekologisk forening
Versjon: 1.2
Forfattere: Birgitte Sanda, Sissel Oversand, Cecilie Øvland Gravdahl, Trine Lill Nyfløt, Thorbjørn Brook Steen, Gro Cecilie Havnen, Lisbeth Vesterhus
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Generelt 

Anbefalingene/rådene her gjelder behandling av akutte smerter i barselperioden ved fullamming, men er også gyldige for ammende videre og etter postpartum-perioden.

 

Her omtales ikke anbefalinger om amming ved kroniske smertetilstander, migrene og legemiddelassistert behandling.

Anbefalinger 

  • Vi anbefaler at kvinner som ammer får god smertelindring på lik linje med andre pasienter, samtidig må sikkerheten til det brysternærte barnet ivaretas (I).
  • Vi anbefaler at det bør foreligge en god faglig grunn til å fraråde amming hos kvinner som må bruke smertestillende (I).
  • Vi foreslår paracetamol eller ibuprofen som førstevalg ved behov for smertestillende hos ammende (III).
  • Vi foreslår at opioider kun bør brukes sammenhengende i 2-3 dager hos ammende. Det må da følges nøye med på mulige bivirkninger hos barnet (III).

 

Den vitenskapelige dokumentasjon er mangelfull.

 

Anbefalingene bygger i stor grad på små observasjonsstudier og kasuistikker, aktuelle retningslinjer om smertestillende hos ammende og vurderinger gjort av anerkjente kompetansesentre innen fagfeltet amming og legemiddelsikkerhet.

Epidemiologi 

Smerter er vanlig tidlig i postpartum-perioden og kan variere i type og intensitet. Det finnes imidlertid ingen oversikt over hvor mange kvinner som trenger smertelindring med de ulike typene smertestillende i barselperioden.

Risikofaktorer 

Risiko ved ubehandlede smerter hos mor12

Smerter kan redusere mors evne til både å ta vare på seg selv og barnet, og kan nedsette morsmelkeproduksjonen.

 

Ubehandlede smerter er knyttet til større forbruk av opioider, høyere risiko for postpartum depresjon, og utvikling av kroniske smerter.

 

Risikofaktorer for bivirkninger via morsmelk234

  • Sykt og/eller prematurt barn (barn < 2-3 måneder er mest følsomme).
  • Legemidler som gjenfinnes i stor grad i morsmelk (høy relativ spedbarnsdose).
  • Høy dosering og langvarig legemiddelbehandling.
  • Toksisk legemiddel.
  • Legemiddel med lang halveringstid hos brysternærte barn.
  • Polyfarmasi med sederende CNS-legemidler hos mor.

Behandling 

Multimodalt smerteregime anbefales, det vil si at smertestillende midler med forskjellig virkningsmekanisme (paracetamol, NSAIDs, opioider, anestesi) kombineres for bedre smertelindring og mindre bruk/lavere dosering av opioider15.

 

Smertelindring etter sectio (kapittel Smertelindring).

 

Smertestillende (legemidler) ved akutte smerter

  • Paracetamol og/eller ibuprofen er foretrukne smertestillende hos ammende. Unngå bruk av COX-2 hemmere utover noen få dager.
  • Etter anestesi kan mor amme et friskt barn med en gang hun er våken og klar.
  • Opioider bør kun brukes sammenhengende i 2-3 dager mens det følges nøye med på mulige bivirkninger hos barnet (benytt laveste effektive dose og fortrinnsvis multimodalt smerteregime). CYP2D6-testing av mor bør overveies ved bruk av kodein, tramadol eller oksykodon utover 3 dager (vær i forkant)5678910.
  • Kodein bør unngås ved amming da kvinner har forskjellig metaboliseringshastighet og ulik smertestillende effekt, grunnet forskjellige arvelige varianter av leverenzymene (CYP2D6) som omdanner kodein11. Terapeutisk bruk av kodein hos mor har medført forgiftningssymptomer hos barn som ammes12. Se avsnitt: Kodein bør unngås under amming

 

Tabell 1 gir en oversikt over de mest brukte smertestillende legemidlene (paracetamol, NSAIDs, COX-2-hemmere, opioider og anestesi) og sikkerhet ved amming. Opioider er i tillegg omtalt spesifikt i teksten under. Tabell 1: Smertestillende legemidler og sikkerhet ved amming

 

Råd kan søkes hos RELIS ved ubesvarte spørsmål om behandling og sikkerhetsinformasjon til legemidler (se tabell 2).

 

Tabell 2 inneholder en oversikt over anbefalte nettbaserte oppslagsverk/ressurser med informajon om legemidler og bruk under amming. Vi anbefaler spesielt oppslagsverket LactMed. Tabell 2: Nettressurser for helsepersonell om legemidler og amming

 

Valg og dosering av smertestillende til ammende

Valget av smertestillende legemidler til ammende avhenger av smertetype og smertestyrke, og styres av samme prinsipper som for kvinner som ikke ammer.

 

Et viktig unntak er bruk av opioider, men behandling i 2-3 døgn er vanligvis forenelig med amming (se tiltak for risikoreduksjon). Bruk av opioider i barseltiden bør begrenses til behandling av akutte moderate til sterke smerter. Multimodalt smerteregime er anbefalt. Det er lite gjennomførbart og lite å vinne på å tilpasse ammingen i barselperioden etter tidspunkt for inntak/bruk av opioider.

 

Ved valg av behandling må det vurderes om det foreligger tilstander eller spesiell sårbarhet hos mor eller barn som tilsier at kvinnen ikke bør behandles med bestemte smertestillende eller eventuelt ikke amme. Det må tas hensyn til eventuelle interaksjoner med annen samtidig legemiddelbehandling.

 

Anbefalinger med hensyn til smertestyrke/-type11314

  • Svake til moderate akutte smerter: Paracetamol og/eller NSAIDs (gjerne ibuprofen)
  • Moderate til sterke akutte smerter: Opioider kombinert med paracetamol og/eller NSAID
  • Etter-rier: NSAIDs har best effekt, eventuelt i kombinasjon med paracetamol. Opioider anbefales ikke.
  • Keisersnitt: se kapitlet Smertelindring.

 

Dosering og behandlingslengde

Ammende skal generelt bruke samme dosering som ikke-ammende. Det er viktig å behandle med effektiv dose og unngå unødvendig lang behandlingstid. Lavere doseringer medfører mindre risiko for bivirkninger hos mor og barn.

 

Opioider og risiko ved amming

Alle opioider (med dosering gjennom døgnet) bør kun brukes i 2-3 dager sammenhengende hos ammende. Ved slik kortvarig bruk (inntil 3 dager) er det ikke forventet at barn som ammes vil få bivirkninger, men kan ikke utelukkes helt.

 

Flere farmakokinetiske egenskaper ved opioider tilsier at legemiddelgruppen kan være spesielt problematiske hos barn som ammes.

 

Vær oppmerksom på at premature, nyfødte og mindre spedbarn har redusert utskillelse av opioider som følge av umoden lever og nyrer61516.

 

Dette kan medføre akkumulering og dermed uønskede legemiddeleffekter (toksisitet/bivirkninger) hos barnet. Generelt regnes spedbarn < 2-3 måneder å være spesielt følsomme for opioideffekter. Ved bruk av opioider er det viktig å følge nøye med på mulige bivirkninger hos barnet (unormal søvnighet, slapphet, redusert sugevillighet/matinntak, endret pustemønster).

 

Risikoreduksjon ved bruk av opioider hos ammende11718

  • Unngå bruk utover 2-3 dager.
  • Lavere dose tilsier lavere risiko. Unngå maksdoser hvis mulig, men optimal smertelindring er styrende.
  • Utnytt andre smertestillende (paracetamol, NSAIDs, anestesi) i kombinasjon med opioider for opioidbesparende effekt.
  • Mor/paret må være velinformerte om mulig risiko uavhengige av behandlingslengde (link til Pasientinformasjon).
  • Foreldrene må følge nøye med på barnet (unormal søvnighet, slapphet, redusert sugevillighet/matinntak, endret pustemønster)
  • Kodein (og muligens tramadol og oksykodon) kan gi spesielt uforutsigbare effekter hos brystbarn. Vurder å forskrive annet analgetikum enn kodein.
  • Vurder behovet for å CYP2D6-teste mor ved behandling utover 3 dager med kodein, tramadol og eventuelt oksykodon.
  • Mors reaksjon på opioider (grad av sedasjon, andre opioidbivirkninger) kan si noe om barnets risiko (grad av sedasjon samsvarer ofte hos mor og barn).
  • Bruk av andre CNS-legemidler hos mor kan forsterke opioidenes dempende effekter.

 

Tramadol og oksykodon

Tramadol og oksykodon metaboliseres til dels også via CYP2D67.Det er derfor mulig at disse legemidlene, i likhet med kodein, er påvirket av forskjellige genvarianter av CYP2D6.

 

Tramadol går i liten grad over i morsmelk, og til nå er det ikke kjent at tramadol har gitt bivirkninger hos brysternærte spedbarn 19, men det er behov for mer forskningsdata719. Det er viktig å være oppmerksom på at tramadol og samtidig behandling med legemidler som øker serotoninnivået (f.eks. SSRI) kan gi serotonergt syndrom hos mor.

 

For oksykodon finnes det flere tilfeller med forgiftningssymptomer hos brysternærte spedbarn, og oksykodon er ikke nødvendigvis et tryggere legemiddel for ammende enn kodein720.

I en oppfølgingsstudie (139 mødre som brukte oksykodon) oppgav 20 % av mødrene symptomer hos barnet21.

En anerkjent kilde anbefaler at ammende ikke bruker mer enn 30 mg oksykodon daglig20.

 

Bruk av opioider ut over 3 dager

  • Det bør vurderes om mor skal CYP2D6-testes dersom hun trenger behandling med kodein og tramadol (og eventuelt oksykodon) utover 3 dager (tenk mulig behandling fremover).
  • En CYP test kan avdekke ekstra sårbarhet hos mor og barn, det vil si om mor er såkalt ultrarask omsetter via CYP2D6.
  • Dersom laboratoriet gjøres særlig oppmerksom på at prøven gjelder en ammende kvinne bør det er mulig å få svar innen noen få dager.

 

CYP2D6 er gjenstand for genetisk polymorfisme: Det er store etniske forskjeller i fordelingen av de ulike variantene av CYP2D6722.

  • I Nord-Europa er andelen med langsomme legemiddelomsettere rundt 10 %, mens andelen ultraraske legemiddelomsettere utgjør rundt 1–2 %.
  • I Nordøst-Afrika er situasjonen helt annerledes der inntil 30-40 % av befolkningen er ultraraske legemiddelomsettere.

Kodein bør unngås under amming 

Kodein sammen med paracetamol en mye brukt legemiddelkombinasjon ved smerter i Norge. Kodein kan imidlertid være spesielt problematisk for brysternærte barn, og terapeutisk bruk av kodein hos mor har medført forgiftningssymptomer hos barn som ammes 2311. I en oppfølgingsstudie (210 mødre som brukte kodein) oppgav 17 % av mødrene CNS-depresjon hos barnet 21. Det er også rapportert om ett dødsfall hos et nyfødt barn etter at mor brukte kodein i 13 dager og ammet 12. Som følge av uforutsigbare effekter av kodein, anbefaler Statens legemiddelverk (og European Medicines Agency (EMA)) at ammende ikke bruker kodein24.

 

Bakgrunnen for at kodein er spesielt problematisk hos ammende skyldes mekanismen bak legemidlets smertestillende effekt. Kodein har selv liten smertestillende effekt og må omdannes via leverenzymer til morfin for å gi smertestillende virkning. Ulike pasienter kan ha forskjellige arvelige varianter av leverenzymene (CYP2D6) som omdanner kodein 12, noe som gir forskjellig metaboliseringshastighet og ulik smertestillende effekt. Noen har en genvariant som medfører dårlig smertestillende effekt, mens andre («ultraraske omsettere») kan lage store mengder morfin som potensielt kan medføre symptomer på morfinforgiftning hos barnet.

Smertestillende legemidler og sikkerhet ved amming 

Virkestoff, handelsnavn

Anbefaling /Risiko ved amming

Paracetamol 368

Paracetamol

Panodil, Paracet,

Paracetamol, Paramax, Pinex

Kan brukes ved amming

Paracetamol er forenlig med amming og et naturlig førstevalg ved behandling av smerter pga. gunstig bivirkningsprofil. Paracetamol går over i morsmelk, men mengden er svært liten sammenlignet med doser som gis til nyfødte. Mor kan amme selv om både hun og barnet blir behandlet med paracetamol.

NSAIDs (ikke-steroide antiinflammatoriske midler) 368

Ibuprofen

Brufen, Brufen-Retard,

Ibumax, Ibumetin, Ibux, Nurofen

Kan brukes ved amming

Ibuprofen er førstevalg ved behov for et NSAIDs i ammeperioden. Diklofenak kan anses som et andrevalg. Både ibuprofen og diklofenak har kort halveringstid (inntil 2 timer). Naproksen kan også brukes i kort periode, men dette legemiddelet har en mindre attraktiv lang halveringstid (ca. 14 timer) og gjenfinnes i større grad i melken. NSAIDs bør ikke brukes av ammende ved duktusavhengig hjertefeil hos det brysternærte barnet.

Diklofenak

Cataflam, Diclofenac, DiclofenacKalium, Dicuno, Modifenac, Voltaren, Voltarol

Naproksen

Napren-E, Naproxen, Proxan

COX-2-hemmere 3625

Celekoksib

Celebra, Celebrex

Kan brukes noen få dager

COX-2-hemmere (fortrinnsvis celekoxib) kan brukes noen få dager, men det er begrenset erfaring med legemidlene. NSAIDs (ibuprofen) foretrekkes derfor. Særlig lite erfaring med etorikoksib. Den lange halveringstiden (ca. 22 timer) tilsier at det er en teoretisk mulighet for akkumulering hos brystbarnet ved gjentatt dosering, men mor kan amme ved enkeltdoser.

Etorikoksib

Arcoxia, Etoricoxib

Opioider 67811192226

Morfin

Dolcontin, Dropizol, Malfin, Morfin, Opiumdråper, Oramorph, Sevre-Long

Kun kortvarig bruk (2-3 dager)

Opioider - se også mer utfyllende omtale under avsnittet Behandling

Kortvarig bruk (inntil 2-3 døgn) anses som forenelig med amming, men det er viktig å følge nøye med på mulige bivirkninger hos det brysternærte barnet (økt sedasjon, endret pustemønster m.m.). Se risikoreduserende tiltak i liste under behandling.

Kodein, tramadol og oksykodon, og særlig kodein har en uforutsigbar metabolisme/overgang til morsmelk. Noen få personer får for sterk effekt, mens andre får for svak effekt. Unngå kodein hvis mulig.

Forslag: CYP-test (CYP 2D6) av mor av ved bruk utover tre døgn av kodein, tramadol, eventuelt ved oksykodon.

Oksykodon

Oxycodone, OxyContin, OxyNorm, Oxycodonhydrochlorid, Reltebon Depot

Kodein + paracetamol, kombinasjon

Altermol, Kodein/Paracetamol,

Paralgin (Forte, Major), Paramax Comp,

Pinex (Forte, Major)

Tramadol

Nobligan, Tramadol, Tramagetic

Tramadol + paracetamol, kombinasjon

Tramadol/Paracetamol, Trampalgin

Anestesi 92728

Lokal anestesi

Forenlig med amming

De fleste anestesimidlene har farmakokinetiske egenskaper (kort halveringstid og rask redistribusjon) som tilsier minimal eksponering av brysternært barn. Kvinner med friske barn kan amme så raskt de føler seg klar til det etter anestesi.

Generell anestesi

Nettressurser for helsepersonell om legemidler og amming 

Tabell 2: Nettressurser for helsepersonell om legemidler og amming

Språk Lenke, karakteristikk
Norsk

Kortfattet norsk kilde

www.legemiddelhandboka.no/legacy/chapter/G8

Alfabetisk tabell over legemidler og legemiddelgrupper og sikkerhet ved amming i Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Kapittelet G8 inneholder også generell informasjon om legemidler og amming.

«Skreddersydde» svar

www.relis.no

Mulighet til å stille spørsmål til RELIS (Regionale Legemiddelinformasjonssentre) via nettjeneste og telefon. Har en søkbar spørsmål-svar database med tilgang til tidligere svar, deriblant svar på spørsmål om amming og legemidler.

Engelsk

Svært god internasjonalt anerkjent kilde

www.toxnet.nlm.nih.gov/cgi-bin/sis/htmlgen?LACT

Drugs and Lactation Database (LactMed) via ToxNet, Institute of Health, USA. Informasjon om legemidler, kjemikalier, naturstoffer

Svensk

Svensk kilde

www.janusinfo.se - velg fane «amning», søk på aktuelt legemiddel Database fra Stockholm län med informasjon om legemidler og amming

Merk at produsentens preparatomtaler i Felleskatalogen ikke er på listen fordi informasjon om legemidler og amming i disse ofte avviker fra anerkjente, kunnskapsbaserte oppslagsverk. Bruk gjerne Felleskatalogen som inngang til informasjon om aktuelt legemiddel og amming i Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell (lenke under “Graviditet, amming og fertilitet”).

Pasientinformasjon 

Mor/foreldre må få informasjon om mulige bivirkninger hos seg og barnet, hvorfor og hvordan hun skal bruke legemidlet, slik at hun bruker legemidlet riktig.

 

Ved bruk av opioider må foreldrene være velinformerte og innforstått med mulig risiko og ta raskt kontakt lege hvis de lurer må om noe er unormalt med barnet.

 

Symptomer foreldrene bør være oppmerksomme på er

  • Unormal søvnighet
  • Slapphet
  • Redusert sugevillighet/matinntak
  • Endret pustemønster.

 

Det kan imidlertid være vanskelig å vite hva som er unormalt hos et nyfødt barn før foreldrene har blitt kjent med barnet sitt.

 

Mor bør ikke samsove med barnet ved bruk av opioider. Det kan være nødvendig at en annen en mor tar seg av barnet når mor behandles med opioider.

 

Trygg Mammamedisin er en gratis tjeneste der gravide og ammende kan stille spørsmål om legemidler under graviditet og ammeperioden. Spørsmålene besvares av farmasøyter og leger ved RELIS.

Endringslogg 

Kapittelet ble sist oppdatert ifm full revisjon av Veileder i fødselshjelp 2020. Det er planlagt gjennomgang på Obstetrisk guidelinemøte 2025.

Tidligere utgaver av kapitlene finnes her: https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-gynekologisk-forening/veiledere/arkiv-utgatte-veiledere/

Endringer etter sept -24 finnes i metodebok, se øverst i kapittelet.

Referanser 

1. Postpartum pain management. ACOG Committee Opinion No. 742. American College of Obstetricians and Gynecologists. Obstet Gynecol 2018; 132: e35-e43.
2. Newton ER, Hale TW. Drugs in breast milk. Clin Obstet Gynecol 2015; 58: 868-84.
3. Hale TW, Rowe HE, editors. Medications and mothers milk: A manual of lactational pharmacology 2019; 18th ed. USA: Hale Publishing, L.P; 2019.
4. Nordeng H, Havnen G, Spigset O. Legemiddelbruk ved amming. Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132: 1089-1093.
5. Berens P. Overview of the postpartum period: Physiology, complications, and maternal care. Version 85.0. Helsebiblioteket (sist oppdatert: 4. januar 2019).
6. Ellfolk M, Hultzsch S. Analgesics, antiphlogistics and anesthetics. I: Schaefer C, Peters P, Miller RK, eds. Drugs during pregnancy and lactation. Treatment options and risk assessment, 3nd ed. Amsterdam; Boston: Elsevier Academic Press. 2015: 653-70.
7. Ito S. Opioids in Breast Milk: Pharmacokinetic Principles and Clinical Implications. J Clin Pharmacol 2018; 58 Suppl 10: S151-S163.
8. Nordeng H, Nilssen LS. G8 Amming og legemidler. I: Norsk Legemiddelhåndbok for helsepersonell 2019.
9. Smathers AB, Collins S, Hewer I. Perianesthetic Considerations for the Breastfeeding Mother. J Perianesth Nurs 2016; 31: 317-29.
10. Roland PDH, Skråstad RB. Foretrukne smertestillende legemidler til ammende. Nor Farmaceut Tidsskr 2016: 124: 26-7.
11. National Library of Medicine (USA). Drugs and Lactation database (LactMed). Codeine. (Sist oppdatert: 31. oktober 2018).
12. Madadi P, Koren G, Cairns J et al. Safety of codeine during breastfeeding: Fatal morphine poisoning in the breastfed neonate of a mother prescribed codeine. Can Fam Physician 2007; 53: 33-35.
13. Deussen AR, Ashwood P, Martis R. Analgesia for relief of pain due to uterine cramping/involution after birth. Cochrane Database Syst Rev. 2011 May 11;(5):CD004908.
14. Nasjonalt kompetansesenter for amming. Medisinske brystkomplikasjoner ved amming. Oslo universitetssykehus (revidert: februar 2018).
15. Hendrickson RG, McKeown NJ. Is maternal opioid use hazardous to breast-fed infants? Clin Toxicol (Phila) 2012; 50: 1-14.
16. Willmann S, Edginton AN, Coboeken K et al. Risk to the breast-fed neonate from codeine treatment to the mother: a quantitative mechanistic modeling study. Clin Pharmacol Ther. 2009;86:634-43.
17. Madadi P, Moretti M, Djokanovic N et al. Guidelines for maternal codein use during breastfeeding. Can Fam Physician. 2009; 55: 1077–1078.
18. Kelly LE, Chaudhry SA, Rieder MJ et al. A clinical tool for reducing central nervous System depression among neonates exposed to codeine through breast milk. PLoS One. 2013; 8: e70073.
19. National Library of Medicine (USA). Drugs and Lactation database (LactMed). Tramadol (sist oppdatert: 3. desember 2018).
20. Palmer GM, Anderson BJ, Linscott DK et al. Tramadol, breast feeding and safety in the newborn. Arch Dis Child 2018; 103: 1110-13. https://adc.bmj.com/content/103/12/1110
21. Lam J, Kelly L, Ciszkowski C et al. Central nervous system depression of neonates breastfed by mothers receiving oxycodone for postpartum analgesia. J Pediatr. 2012; 160:33-37.
22. National Library of Medicine (USA). Drugs and Lactation database (LactMed). Oxycodone (sist oppdatert: 31. oktober 2018).
23. Koren G, Cairns J, Chitayat D et al. Pharmacogenetics of morphine poisoning in a breastfed neonate of a codeine-prescribed mother. Lancet 2006; 368: 704.
24. Statens legemiddelverk. Kodeinholdige preparater anbefales ikke til barn under 12 år. Legemiddelverket (Publisert: 16. juni 2016).
25. Avdelningen för klinisk farmakologi, Karolinska universitetssjukhuset. Janusmed amning. Etoricoxib.https://www.janusinfo.se/beslutsstod/janusmedamning/  (Søk: 3. april 2019).
26. National Library of Medicine (USA). Drugs and Lactation database (LactMed). Morphine (sist oppdatert: 31. oktober 2018).
27. Cobb B, Liu R, Valentine E et al. Breastfeeding after anesthesia: A Review for anesthesia providers regarding the transfer of medications into breast milk. Transl Perioper Pain Med 2015; 1: 1–7.
28. Khiabani HZ, Spigset O. Anestesiprosedyrer og amming. Tidsskr. Nor. Legeforen. 2008; 704-5.