Orosomukoid, P
Bakgrunn
Orosomukoid er et plasmaprotein med ukjent funksjon. Det syntetiseres i leveren og i lymfocytter. Orosomukoid er et akuttfaseprotein og en økning i serum kan påvises innen to døgn ved de fleste former for aktiv prosess. Orosomukoid stiger mer langsomt og mindre uttalt enn CRP ved akutte inflammasjoner, men holder seg forhøyet lenger.
Omsetningshastigheten er høy, og clearance i nyrene er noe større enn for albumin.
Praktisk viktig er at mange medikamenter, framfor alt svake baser, som klorpromazin, dipyridamol og visse betablokkere, sirkulerer bundet til orosomukoid i plasma. Større endringer av orosomukoidkonsentrasjonen i blodet medfører derfor endringer av den frie, aktive fraksjonen av det aktuelle legemiddelet. Dette kan ha betydning for medikamentets virkning.
Indikasjoner
Eventuelt for kartlegging og monitorering av inflammatoriske tilstander.
Prøvetakingsrutiner
Pasientforberedelse
Ingen.
Prøvetaking:
Serum. Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel.
Veiledende referanseområder
| Aldersgruppe | g/L | Ref. |
| 0–5 md | 0,2–0,9 | 1, 2 |
| 6 md–4 år | 0,5–2,0 | 1, 2 |
| > 5 år | 0,5–1,2 | 1, 2 |
Kommentarer
Referanseområdene for barn er hentet fra CALIPER, og er basert på analyser utført på friske multietniske barn i alderen 0–18 år, på instrumentet Abbott Architect. Metodeavhengige verdier. Konferer utførende laboratoriums referanseområder.
Ved fødselen er konsentrasjonen ca. 60 % av nivået hos voksne, men øker raskt i løpet av den første måneden. Lavere verdier hos gravide.
Tolkning
Orosomukoidnivået må vurderes mot konsentrasjonen av andre akuttfaseproteiner (CRP, haptoglobin, alfa1-antitrypsin) for at man skal få en oppfatning om inflammasjonsaktiviteten, samt en antydning om hvilken type vev som er affisert. Orosomukoid endres stort sett som haptoglobin men påvirkes ikke av hemolyse.
Høye verdier sees spesielt ved inflammasjoner i bindevev, hvor også haptoglobin og fibrinogen øker mye.
Lave verdier sees hos pasienter med nefrotisk syndrom, proteintap i tarmen uten samtidig inflammasjon og ved levercirrhose.
Feilkilder
Nivået synker noe ved økt dannelse eller tilførsel av østrogener. Inntak av kortikosteroider kan gi økt konsentrasjon.
Analytisk og biologisk variasjon
| Analytisk variasjon: | 5 % |
| Intraindividuell biologisk variasjon: | 11 % |
| Totalvariasjon (analytisk og biologisk): | 12 % |
Tallene er variasjonskoeffisienter og gjelder over et tidsrom på dager–måneder.
Referanser
- Kelly J, Raizman JE, Bevilacqua V, et al. Complex reference value distributions and partitioned reference intervals across the pediatric age range for 14 specialized biochemical markers in the CALIPER cohort of healthy community children and adolescents. Clin Chim Acta. 2015;450:196–202
- CALIPER [Internett]. The Hospital for Sick Children (SickKids): 1999–2021 [hentet februar 2021]. Tilgjengelig fra: https://caliper.research.sickkids.ca/#/search (Alpha-1-Glycoprotein (AGP))
