A. Degenerative rygglidelser

Vanlige årsaker til smerter er degenerte (slitte) ryggvirvler og/eller spondylolistese (virvelglidning). Mange har også ofte affeksjon av nerver ned til beina med smerter og/eller nerveutfall. Mange har også brukt mye smertestillende før operasjonen, og har derfor økt behov for analgetika postoperativ på grunn av toleranseutvikling.

B. Ryggfrakturer

Ved ryggfrakturer kan det være nødvendig med operativ stabilisering med osteosyntesemateriale (fiksasjon) dersom frakturen er ustabil. Dersom frakturen vurderes som stabil opereres ikke pasienten, og kan vanligvis mobiliseres uten spesielle restriksjoner.

Fiksasjon/avstiving er en vanlig operasjonsmetode for kroniske ryggsmerter og ved ryggfrakturer. Man stiver av ett eller flere skivenivåer i ryggen for å tilstrebe en sammenvoksing av to eller flere virvler. Det finnes ulike teknikker for dette. Det finnes mange typer implantater, for eksempel benskiver, skruer, ståltråd, plater eller stag.

”Fremre tilgang” er en teknikk for å nå ryggraden via et snitt i bukhulen. Én av lungene klappes derfor sammen med vilje under operasjonen, og pasientene har et thoraxdren postoperativt.

Mobilisering

Disse pasientene kan og bør mobiliseres fritt, helst på Orto PO. Et viktig prinsipp ved snuing er å unngå strekk (bøyning) eller vridning av ryggen. Pasientene har ofte sterke smerter, og ønsker ikke å mobiliseres så mye. Det er derfor viktig at pasienten føler det trygt å mobilisere, og det gjøres ved å forsikre at normal leieendring og gange er trygt. Ofte opplever pasienten smertelindring etter mobilisering.

Mobilisering er viktig av to hensyn:

1. for at pasienten får følelsen av progresjon
2. for å hindre vanlige postoperative komplikasjoner, som for eksempel atelektaser/pneumoni.

Tips: La pasienten snu seg selv ved å bøye knærne, og bruke hendene til å holde i sykepleier for å dra seg over. Når pasienten skal opp på sengekant, legges han på siden med bøyde knær, for så å vippe beina ut av sengen (sykepleier holder beina så ikke det blir et stort drag), samtidig som albuen/armen brukes til å dytte seg opp med rett rygg.

Smertelindring

Disse pasientene har ofte sterke smerter både pre- og postoperativt. Det er viktig å smertelindre godt. Multimodal smertelindring må tilstrebes, se link til eHåndbok: anestesiplan for ryggfiksasjon. EDA innlegges av og til av operatør når EDA-kateteret ikke kommer i veien for operasjonssnittet. Ved bruk av EDA, må sensorikk og motorikk være kontrollert og intakt før EDA startes slik at man vet at det ikke er en pågående blødning i ryggen. EDA gir ofte en sensorisk demping og en viss motorisk blokade, som ved ryggkirurgi må vurderes ut fra EDA-ens forventede utbredelse (jamfør dermatomene).

A. Spinalstenose

Spinalstenose er ”trang rygg“ – mindre plass til nervene i spinalkanalen og hullene der nerveutløperne går ut på grunn av slitasje eller forkalking. Behandlingsmåte er laminectomi (forbedrer plassen i spinalkanalen).

Mobilisering

Vanligvis fri mob. Bør mobiliseres på OrtoPO.

Smertelindring

Medikamentell.

B. Prolaps

Hovedprinsippet for prolapskirurgi er dekompresjon av nerveroten for å skaffe plass for nervevev.

For prolapsoperasjoner gjelder vanligvis fri mobilisering postoperativt. Bør mobiliseres på OrtoPO.

Mikrokirurgi

Mikrokirurgi er i prinsippet det samme som en arcotomi, men gjøres med mikroskopisk teknikk ved hjelp av lupe eller mikroskop. Mikrokirurgi egner seg spesielt for pasienter med unilaterale prolaps. Fordelen med mikrokirurgi er at det blir et langt mindre sår og letter det postoperative forløpet.

Mikrokirugiske pasienter kan gå til toalettet.

Fjerning av bein ved ulike operasjonsteknikker ved prolaps

Observer om det er tegn til hematomutvikling i operasjonsområdet. Hematomet kan presse på nervene og føre til lammelse. Pasienter bør derfor ligge 2 timer på rygg for å komprimere operasjonsområdet. Denne stillingen er ofte ubehagelig, men puter under knehasen og intravenøs smertebehandling gjør det mer akseptabelt for de fleste pasientene. Husk at 2 timer på rygg betyr ikke at pasienten må ligge flatt, ryggen kan med fordel settes opp med tanke på lungefunksjonen.

Viktig! Observer sensorikk og motorikk i underekstremiteter i det postoperative forløpet. Dersom en pasient ikke kan bevege beina eller selv gir uttrykk for at følelse og bevegelse er nedsatt sammenlignet med preoperativ tilstand, må det meldes fra til operatør/kirurg.

Observer operasjonssår for utvikling av hematom/hevelse, samt blødning på eventuelle dren. Store blødninger og påfallende hevelser må meldes fra til operatør/kirurg.

Vannlatning er nesten uten unntak et stort problem for nyopererte ryggpasienter. Delvis på grunn av forbigående blærepareser forårsaket av press på nervene til urinblæra (pga ødem), og delvis på grunn av opioider.

Alle pasienter som ligger i sideleie bør ha støtte bak ryggen med en stor pute samt en stor pute mellom bena.

Orto PO tar av og til i mot pasienter som er operert i nakken. Liggetid: minimum 6 timer pga fare for hematom som trykker på trachea.

Årsaken til operasjonen er vanligvis «cervico brachialgi», som gir smerter i nakke og utstråling til arm, samt pareser og parestesier. Årsak er ofte forkalkninger eller prolaps som trykker på nerverot/røtter. Over 95 % skyldes forkalkninger eller prolaps i 5. og 6. cervikale skive.

Cervios (cervical discectomi)

Cervical discectomi er en operasjon som gjøres via fremre tilgang på halsen. Skiven, prolapset og benutvekster fjernes, og skiven erstattes av en benterning fra den ene hoftekammen eller et syntetisk bur. Orto PO har en «Cerviosbakke» med utstyr til å sprike snittet, for å hindre trykk på trachea.

Bevegelsesevne og sensibilitet kontrolleres i alle fire ekstremiteter. Pasienten bør sitte opp med hodeenden. Puten skal støtte nakke og skuldrer i ryggleie slik at pasienten ikke ligger for mye flektert i nakkeledd.

Eventuell nakkekrage skal støtte godt under haken. Pasienten skal ikke klare å få haken ned i åpningen i kragen.