Skulder - AC-leddluksasjon

Sist oppdatert: 06.06.2024
Utgiver: Helse Bergen HF
Versjon: 1.6
Forfatter: Jon Moberg Jarning
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Innledning 

AC-leddsskadar er relativt vanleg, og opptrer hyppigast hjå menn i 20-40 års alder. Den vanlegaste skademekanismen er direkte traume mot skuldra. Luksasjon av leddet oppstår dersom det er (tilstrekkeleg) skade på følgande stabiliserande strukturar omkring AC-leddet:

 

  1. AC-ligamenta
    • Omringar leddet og gir mest støtte i AP-retning.
  1. CC-ligamenta
    • Mellom coracoid og laterale clavicula, stabiliserar i i kraniocaudal retning og motstår aksiale kreftar.
  2. Den deltotrapezoide fascien

 

Ofte ryker strukturane i samme rekkefølge som ovanfor.

 

 Skulderligamenter
Skulderligamenter

 

For å velge riktig behandling er det naudsynt å klassifise skaden. Til dette nyttast Rockwood-klassifikasjonen (sjå under).

 

Vi skiljar mellom akutte (< 2 -3 veker) og kroniske skadar ( > 3 veker).

Klinikk 

Ved undersøking har pasienten ofte hevelse og evt. feilstilling over AC-leddet, samt palpasjonsømheit. Det kan også vere nyttig å palpere mellom AC-leddet og coracoid. Dersom pasienten er uttalt palpasjonsøm her, talar det for skade på CC-ligamentet. Ved stabilitetsundersøking av AC-leddet kan det vere auka vandring både i AP-retning og kraniokaudal retning. Dersom AC-leddet er luksert men ikkje let seg reponere må ein mistenke type IV skade (clavicula står i trapeziusmuskulaturen posteriort).

 

Ledsagande skadar på omkringliggande strukturar bør utelukkast, særleg cuffskadar og SLAP/labrum-skadar.

 

Ved kronisk instabilitet i AC-leddet er det ofte smerter og klikking/knepping ved bruk av armen over skulderhøgde, og følelse av instabilitet i leddet. Det vil ofte vere synleg feilstilling i AC-leddet.

Diagnostikk 

Røntgen med panoramaprojeksjon for å kunne samanlikne CC-avstanden med frisk side. Bilda skal takast med pasienten ståande utan fatle.

 

 

Sidebilde av skapula (Y-projeksjon) bør også vere med for å vurdere posterior feilstilling (Type 4 - skade).

 

Tidlegare tok ein belastningsbilder, men fleire studiar har vist at dette har liten diagnostisk verdi i akuttfasen. Dette anbefalast derfor ikkje lenger som utredning av akutt skade, men ved kronisk instabilitet kan det nokre gongar vere nyttig.

Klassifikasjon 

Rockwood-klassifikasjonen er basert på funn ved røntgen, men tar utgangspunkt i kva strukturar som er skada. CC-avstand er utifrå vår erfaring mest nyttig og mest reproduserbar i ein klinisk kvardag. Imidlertid er heller ikkje denne metoden fullkommen, og klinisk stabilitetsvurdering er derfor framleis viktig, særleg i grensetilfeller.

 

Særleg vanskeleg kan det vere å skilje mellom type III - og IV-skadar. Her kan sidebilde av skapula (sjå over) vere nyttig.

 

 

Type AC-ligament CC-ligament Deltotrapezoid fascie CC-avstand samanlikna med frisk side
I Delvis skada Intakt Intakt Normal
II Røket Delvis skada Intakt < 25 % auka
III Røket Røket Intakt/delvis skada 25-100 % auka
IV Røket Røket Røket Auka
V Røket Røket Røket > 100 % auka
VI Røket Røket Røket

Redusert

 

 Type IV: Clavicula er luksert baktil i trapeziusmuskulaturen
Type VI: Clavicula er luksert under proc. coracoideus
Type IV: Clavicula er luksert baktil i trapeziusmuskulaturen Type VI: Clavicula er luksert under proc. coracoideus

Behandling  

Konservativ behandling

Type I og II behandlast konservativt. Maksimalt 1 veke med fatle, rørsle og belastning til smertegrensa, full funksjon gjenvinnast som regel innan 4 veker, noko raskare på lavgradige skadar og noko lenger dersom høge funksjonskrav.

 

Type III behandlast i regelen konservativt. Hjå unge pasientar som er svært fysisk aktive eller hjå dei med yrke som inneber arbeid over skulderhøgde kan operativ behandling vurderast. Konservativ behandling inneber for desse 10-14 dagar med fatle, rørsleutslag til smertegrensa men ikkje full belastning før tidlegast 6 veker etter skaden.

 

Operativ behandling vurderast også ved vedvarande redusert funksjon og smerter 3-4 månader etter skaden.

 

Operativ behandling

Type IV, V og VI behandlast operativt. I tillegg utvalde pasientar med Type III skade som nemnd ovanfor.

 

Operativ behandling bør i akuttfasen utførast i løpet av 10 dagar. Metoden på HUS er ein kombinasjon av CC-ligament rekonstruksjon med Dog Bone Button teknikk (Arthrex) og reparasjon av AC- leddkapselen med suturanker kombinert med ein stabiliserande trådcerclage over leddet (RecoBridge-teknikk). Dette gjerast som ein kombinasjon av artroskopisk teknikk for plassering av knapp under proc. coracoid og ein mindre insisjon over AC-leddet.

 

I tillegg er det ofte mogleg med direkte reparasjon av AC-ligamentet. Det avulserte ligamentet sysast tilbake til der det er avulsert frå (enten clavicula eller acromion) ved hjelp av suturanker.

 

Ved operativ behandling av kroniske AC -leddsluksasjonar nyttar ein hamstringssenegraft for rekonstruksjon av CC-ligamenta samt reparasjon og forsterking av AC - leddkapselen.

 Dog Bone Button (Arthrex)
Dog Bone Button (Arthrex)

Dog-Bone Button

Etterbehandling 

Postoperativ handsaming

  • Veke 0-3: Fatle dag og natt. Tidleg start med øvingar for å bevare rørsleutslag.
  • Veke 4-6: Fatle ved aktivitet og om natta.
  • Veke 6-12: Aktive øvingar men ingen ekstern belastning
  • 3-6 mnd: Gradvis aukande belastning
  • 6 mnd: Ingen restriksjonar.

Kontroll 

Konservativt behandla

  • Type I og II skadar: Ingen kontroll.
  • Type III skadar: Pasientar med lave funksjonskrav trenger ikkje kontroll. Yngre pasientar med høge funksjonskrav kan kontrollerast etter 6 veker med rtg, evt få beskjed om å ta kontakt med mykje plagar etter dette.

 

Operativt behandla

Kontroll hjå fysioterapeut 2 veker postoperativt. Kontroll hjå lege med rtg 6 veker postoperativt.

Prognose/Komplikasjonar 

Konservativt behandla

  • Dei fleste med Type I og II-skadar har lite plagar i ettertid. Det er sjeldan at desse pasientane opplever instabilitet, men nokre kan ha smerter.
  • Ved konservativ behandling av type III skadar returnerar 60-80 % til samme aktivitetsnivå som tidlegare.

 

Operativt behandla

Ein del av pasientane mistar delvis reposisjonen av AC-leddet i det postoperative forløpet, men feilstilling tilbake til slik den var før operasjonen er sjeldan. Infeksjonsrisiko 4-8 %. Dei fleste er fornøgd og returnerar til samme aktivitetsnivå.

Referanser 

  • Cillemi et al, Epidemiology of isolated acromioclavicular joint dislocation 2013.
  • Uptodate
  • Saccomano et al, Acromioclavicular joint instability: Anatomy, biomechanics and evaluation, Joints 2014.
  • Tang et al. Comparison of surgical and conservative treatment of Rockwood type III acromioclavicular dislocation, Medicine 2018
  • De Carli et al, Acromioclavicular third degree dislocation: surgical treatment i acute cases, JOSR 2015.
  • EFORT open reviews 2017 og 2018