PLA2R og THSD7A antistoff

• Primær membranøs nefropati
• PMN
• Nefrotisk syndrom
• Autoimmun nyresykdom
• Anti-PLA2R nefropati
• Anti-THSd7A nefropati
• PLA2R IgG
• THSd7A IgG

Primær membranøs nefropati

0,5 mL serum

• Indirekte immunfluorescens (IIF) på transfekterte cellelinjer
• ELISA

• Indirekte immunfluorescens (IIF): <10 Negativ

• ELISA: < 14 RU/mL

• Anti-PLA2R IIF/anti-THSd7A IIF (screening): utføres 2 ganger i måneden.
• Anti-PLA2R ELISA (oppfølgingstest/monitorering): utføres månedlig.

• PLA2R er en membranreseptor på podocytter i glomeruli. Antatt sykdomsmekanisme er at sirkulerende anti-PLA2R binder seg til den ekstracellulære delen av PLA2R og aktiverer komplement, noe som fører til destruksjon av basalmembranen (Ref. 4).
• Anti-PLA2R er spesifikke autoantistoffer for primær membranøs nefropati (PMN) og forekommer hos ca 75 % av pasientene (avhengig av metoder og studier). Nyere retningslinjer sier at man hos voksne pasienter kan bekrefte diagnosen membranøs nefropati hos pasienter med nefrotisk syndrom og positiv anti-PLA2R antistofftest uten nyrebiopsi (Ref. 5).
• Anti-PLA2R kan brukes i monitorering av sykdomsaktiviteten og behandlingseffekt (ELISA metode). Fravær av anti-PLA2R utelukker ikke diagnosen PMN.
• Anti-THSd7A rapporteres hos < 5 % av a-PLA2R negative pasienter med PMN (Ref. 1).
• Dobbel positivitet for anti-PLA2R og anti-THSd7A er beskrevet, men forekommer meget sjelden.
• Vi screener med indirekte immunfluorescensmetode. Positive prøver for anti-PLA2R blir deretter kjørt med ELISA teknikk. Positive prøver på anti-THSd7A blir satt opp i en titreringsrekke og titeret gis ut. Det finnes ikke ELISA test for denne analysen.
• Laboratoriet har per idag ikke analyser for antistoff mot andre podocyttantigener enn PLA2R og THSd7A.

Les mer om Svarkoder.