sarkom_036.pdf

Bløtvevssarkom. Brukes til pasienter under 70 år.

Kurintervall: 21 dager

Hjertefunksjon (MUGA/Ekko) og Nyrefunksjon(GFR>70) før første kur, underveis og etter avsluttet behandling.

Trombocytter ≥ 80, nøytrofile granulocytter ≥ 0,8, leukocytter ≥ 3.0

Må tidfestes til før kl 14

Egen forordningspakke i MetaVision: «SSG XX…»

Palonosetron 500 µg po x1 gis dag 1 og 3

Aprepitant 125 mg dag 1

Aprepitant 80 mg dag 2-3 (og ev 2 dager etter avsluttet kur)

Deksametason 12 mg på dag 1

Deksametason 8 dag 2-3 (og ev 2 dager etter avsluttet kur)

+ ev olanzapin 5-10 mg

(palonosetron og aprepitant kan evt erstattes av netupitant/palonosetron 300/0,5 mg)

Kjemoterapiindusert kvalme og oppkast - medikamentell behandling

• Ved vektøkning > 2 kg: Gi furosemid 10-20 mg
• Metyltioniniumklorid (metylenblått) 50 mg x 3-4 gis hvis CNS-toksisitet fra ifosfamid, se spesielle forholdsregler.
• Ekstra alkalinisering:Hvis serum bikarbonat < 21, gis 125 mmol NaHCO₃ (en flaske à 250 ml NaHCO₃ 0,5 mmol/ml) over 30 min. Ikke nødvendig å vente med oppstart av kur, kan gis parallelt med cytostatika i eget løp.
• Vekstfaktorstøtte: Pegfilgrastim s.c. 6 mg 24-48 timer etter avsluttet kur, vurderes individuelt.

• Pasienten skal ha dobbeltlumen sentralt venekateter/dobbeltlumen VAP før kur.

• Ifosfamid dag 2 og 3 kan starte 18 timer etter forrige dose.

• Hydrering/ væskebalanse:
  • Prehydrering: 500 ml NaCl 9 mg/ml tilsatt KCl 10 mmol, gis over 1 time dag 1-3.
  • Posthydrering: 1500 ml NaCl 9 mg/ml tilsatt mesna 600 mg/m² og KCl 20 mmol/1000 ml. Gis over 4 timer
  • Vekt x2

• Mesna 800 mg/mg² gis peroralt 2 timer etter avsluttet mesnainfusjon. Avrundes til nærmeste 200 mg.
• Urinstix kontrolleres for blod før og etter ifosfamid. Hvis hematuri ≥ 2: Stopp ifosfamidinfusjonen. Gi NaCl 9 mg/ml med mesna 1500 mg/1000 ml iv over 2 timer/til negativ stix. Ifosfamid startes opp igjen når stix er negativ. Informer lege.

• Ifosfamid kan gi alvorlige CNS-symptomer somkognitive forandringer, synsforstyrrelser, desorientering, amnesi, hallusinasjoner, mareritt, frykt, ukoordinerte bevegelser, rykninger/kramper, somnolens og koma. Tilkall lege ved mistanke.
  • Milde symptomer: Gi metyltioniniumklorid (metylblått) iv 50 mg x 3 og restart ifosfamidinfusjonen etter første dose er gitt.
  • Alvorlige symptomer: Gi metyltioniniumklorid iv 50 mg x 4. Vent med restart av ifosfamid til symptomene er gått tilbake
  • Kramper: Seponer ifosfamid
  • Ved neste ifosfamidkur: Gi metyltioniniumklorid profylaktisk i samme dose som ovenfor
  • Metyltioniniumklorid: 50 mg blandes i 100 ml glukose 50 mg/ml og infunderes over 30 min.

Ved hematologisk toksisitet, ved nyretoksisitet, og ved levertoksisitet. Ved bivirkninger som encefalopati av ifosfamid

Individuell vurdering, ofte etter 2-3 kurer

Doksorubicin: utskilles dels i urinen, dels via galle i løpet av 7 dager

Ifosfamid: Metaboliseres dels i lever, dels i nyrer og utskilles via nyrer, dels som den urotoksiske metabolitten akrolein. Uromiteksan (Mesna) beskytter urotel mot akrolein.

Δ Cytostatika og andre kreftlegemidler - utskillelse og håndtering av urin og avføring

Doksorubicin er vevstoksisk. Ved ekstravasering: Avkjøling. Vurder deksrazoksan (Savene) (kur felles 001), ev. kirurgi Deksrazoksan (Savene) - bruksanvisning til behandling av ekstravasasjon av antracykliner

Ifosfamid er vevsirriterende

Cytostatika og andre kreftlegemidler - tiltak ved ekstravasasjon

Doksorubicin: Benmargsdepresjon og nøytropen feber. Akutt og kronisk kardiotoksisitet, merk; maksimum kumulativ dose (vanligvis 300- 550 mg/m²). Kvalme og brekninger. Mukositt/stomatitt. Infertilitet og amenore. Rødfarget urin ved første vannlatninger etter infusjon.

Ifosfamid: Benmargsdepresjon og nøytropen feber. Kvalme og brekninger. Urotoksisk (hemorragisk cystitt, tubulusskade, elektrolyttforstyrrelser). Ifosfamid bør derfor alltid gis sammen med hydrering og mesna. Encefalopati (antidot metylenblått, se ovenfor). Perifer nevropati kan forekomme.

Hårtap: Ja, parykkbehov.

Søknadsskjema for parykk og hodeplagg

Pasientinformasjon - medikamentell behandling - sarkom