Lipase er et enzym som hydrolyserer triglyserider til monoglyserider, glyserol og fettsyrer. Enzymet dannes hovedsaklig i de eksokrine acinære cellene i pankreas, men noe dannes også i lunger, magesekk og tarm. Den normale funksjonen til denne lipasen er å katalysere hydrolyse av triglyserider i maten. For katalytisk aktivitet kreves en aktiverende co-lipase og gallesyrer. Ved akutt pankreatitt kommer økte mengder lipase over i blodet. Lipase fjernes av nyrene, der enzymet blir filtrert i glomeruli og fullstendig reabsorbert i tubuli, slik at lipase normalt ikke kan påvises i urinen.
Medfødt mangel av lipase har vært rapportert, dette gir fettmalabsorbsjon og alvorlig steatoré.
Ved mistanke om akutt pankreatitt har p-lipase en klinisk sensitivitet på 80–100 % avhengig av cut-off verdi og en klinisk spesifisitet på 80–100 % avhengig av pasientpopulasjon. Ved pankreatitt holder p-lipase seg forhøyet i lengre tid enn p-pankreasamylase, men gir for øvrig omtrent samme informasjon. Ved forhøyet p-pankreasamylase av ukjent årsak kan undersøkelse av p-lipase være indisert.
Pasientforberedelse
Ingen.
Prøvetaking
Serum eller heparinplasma. Vakuumrør uten tilsetning eller vakumrør med gel. Unngå langvarig stase.
Aldersgruppe | U/L | Ref. |
< 18 år | 22–48 | 1 |
≥ 18 år | 13–60 | 2 |
Metodeavhengige verdier. Pediatriske referanseområde er basert på CALIPER/Siemens Advia. Konferer eget laboratorium.
Det er særlig høye verdier som har klinisk interesse.
Høye verdier, over 3 ganger øvre referansegrense, kan sees ved akutt pankreatitt. Det er få andre tilstander som gir så høy p-lipase, men det er beskrevet ved nyresvikt, maligne tumores, cholecystitt og øsofagitt. Noen pasienter med akutt pankreatitt har ikke så høye eller til og med normale verdier. Størrelsen av p-lipase gjenspeiler ikke nødvendigvis omfanget av pankreasskaden. Ved akutt pankreatitt stiger p-lipase innen 4–8 timer, når maksimal verdi etter omkring 24 timer og faller til normale verdier innen 7–14 døgn.
Moderat høye verdier kan sees hos noen pasienter med kronisk pankreatitt og ved cancer pancreatis, ved galleveissykdom, etter morfintilførsel (spasme i m. sphincter Oddi), etter ERCP-undersøkelse, etter traume og ved nyresvikt. Man har også sett forhøyet lipase ved diabetisk ketoacidose og HIV-infeksjon.
Analytisk variasjon: | 4 % |
Intraindividuell biologisk variasjon: | 7,7 % |
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): | 8,7 % |
Tallene er variasjonskoeffisienter og gjelder over et tidsrom på dager–måneder.