Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

PSA, P

Sist oppdatert: 13.01.2025
Utgiver: Norsk forening for medisinsk biokjemi
Versjon: 3.4
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

Prostataspesifikt antigen (PSA) produseres i epitelceller i prostatas kjertelvev, og er i praksis vevsspesifikt hos menn. PSA er et enzym, en protease, som katalyserer nedbrytning av sædvæskekoagel. Forhøyede verdier kan sees ved alle sykdommer i prostata, inklusive kreft, benign hyperplasi og prostatitt. En del pasienter med intrakapsulær kreft har normal verdi, men med økende utbredning av sykdommen øker sannsynligheten for høy s-PSA.

Indikasjoner 

PSA-testing hos menn uten symptomer eller funn

Handlingsprogrammet for prostatakreft anbefaler at menn som ønsker det, bør tilbys PSA-test i samråd med lege, vanligvis mest aktuelt i alderen 50-75 år. PSA bør ikke tas for å avdekke tidlig kreft hos menn med forventet gjenstående levetid under 10-15 år (forventet gjenstående levetid for 80 år gamle norske menn er 8 år). Ved arvelig belastning gjelder egne anbefalinger, se Handlingsprogrammet.

 

PSA-testing hos menn med symptomer eller funn

Uten andre malignitetssuspekte symptomer/funn, er det ingen sikker sammenheng mellom obstruktive vannlatingssymptomer og behandlingstrengende prostatakreft.

Dersom digital rektal undersøkelse gir mistanke om kreft, skal PSA alltid tas og pasienten henvises urolog uansett PSA-verdi.

Utredning av pasienter med påviste skjelettmetastaser av ukjent opphav.

 

PSA hos menn med kjent prostatakreft

PSA er svært sensitiv for å detektere tilbakefall etter kurativ behandling.

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelse
Vanlig, forsiktig palpasjon av prostatakjertelen per rektum gir ingen nevneverdig økning av serumkonsentrasjonen. Sykling kan i sjeldne tilfeller gi forhøyet PSA. Biopsitaking, kateterisering eller cystoskopi gir høye verdier.

 

Prøvetaking
Serum. Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel.

Veiledende referanseområder 

Menn

Alder Verdier
< 40 år: < 1,5 µg/L
40–44 år: < 2,0 µg/L
45–49 år: < 2,0 µg/L
50–54 år: < 2,5 µg/L
55–59 år: < 3,5 µg/L
60–64 år: < 4,5 µg/L
65–69 år: < 6,5 µg/L
70–74 år: < 10 µg/L
75–79 år: < 12 µg/L
≥ 80 år: < 15 µg/L

 

Kommentar til alle svar: Egne grenser gjelder etter prostatakreftbehandling.

 

Samordnet PSA-rapportering:

NOKLUS har anbefalt samordning av referansegrenser og grense for nedre rapporteringsområde (0,10µg/L) i Norge (1). Bakgrunnen for referansegrensene er en ny studie på PSA-resultater hos norske menn uten registrert påfølgende prostatakreftdiagnose og at metodeforskjellene er beskjedne (2). Anbefaling om nedre rapporteringsgrense er gjort etter dialog med panelet i Handlingsprogrammet for prostatakreft.

Kliniske beslutningsgrenser 

Henvisning i pakkeforløp for menn uten symptomer eller funn

Ved PSA over beslutningsgrensen og normal digital rektal eksplorasjon, bør PSA kontrollmåles etter minst tre uker.

Alder 50-70 år: PSA-verdi ≥3 µg/L.

Alder 70-80 år: PSA-verdi ≥5 µg/L

Alder >80 år: PSA ≥7 µg/L.

Ved arvelig belastning gjelder egne anbefalinger, se Handlingsprogrammet.

 

PSA-testing hos menn med symptomer eller funn

Dersom digital rektal undersøkelse gir mistanke om kreft, skal pasienten henvises urolog uansett PSA-verdi.

 

PSA hos menn med kjent prostatakreft

PSA er svært sensitiv for å detektere tilbakefall etter kurativ behandling.

Etter prostatektomi: PSA forventes å ikke være målbar 4-8uker etter fjerning av prostata. Ved vedvarende PSA ≥0,10µg/L eller senere PSA-redisiv, bør pasienten vurderes av spesialist.

Etter strålebehandling: PSA-residiv defineres som økning i PSA på ≥2µg/L over PSA nadir.

 

Les mer om tolkning av PSA-testen og beslutningsgrenser i Handlingsprogrammet:

Bruk av PSA-Handlingsprogrammet for prostatakreft

Tolkning 

Verdier over 40 µg/L indikerer kreft med stor sannsynlighet hvis akutt prostatitt kan utelukkes. Hos mannlige pasienter med påviste skjelettmetastaser av ukjent opphav, vil en tydelig forhøyet s-PSA indikere prostatakreft som årsak til metastasene. Ved verdier over 100 µg/L er fjernmetastaser sannsynlig. Ved en del andre tilstander kan s-PSA også være forhøyet: benign hyperplasi, prostatitt, prostatainfarkt og akutt urinretensjon.

 

Etter prostatakreftbehandling er PSA en sensitiv markør og supplement til annen oppfølging. Ved svært avansert prostatakreft, kan nevroendokrin differensiering av tumorcellene av og til gi lavere PSA-verdi.

 

Feilkilder

Høy s-PSA forekommer etter en del inngrep: Grundig rektaleksplorasjon (litt forhøyet hos noen få pasienter), prostatamassasje, prostatabiopsi, cystoskopi, kateterisering av urinblære og transuretral reseksjon av prostata.

 

Interferens fra heterofile antistoffer var årsak til lett forhøyet PSA-verdi hos en pasient som var behandlet for prostatakreft. Denne typen interferens forekommer trolig sjelden i PSA-analyser som brukes ved norske laboratorier. Kontakt utførende laboratorium ved mistanke om analysefeil.

Referanser 

  1. Anbefaling om PSA-rapportering NOKLUS
  2. van Rossum HH, Holdenrieder S, Ballieux B, et al. Investigating the Current Harmonization Status of Tumor Markers Using Global External Quality Assessment Programs: A Feasibility Study. Clinical chemistry 2024; 70: 669-79.