Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

Hypokrome erytrocytter, B

10.11.2021Versjon 2.2

Bakgrunn 

Hemoglobiniseringen av røde blodlegemer er avhengig av adekvat jernstatus i beinmargen, og ved jernmangel vil den cellulære hemoglobinmengden bli lavere enn normalt. To relativt nye parametre innen automatisert hematologi gir informasjon om dette: Hemoglobin i retikulocytter er et uttrykk for den gjennomsnittlige hemoglobinmengden i retikulocyttene, mens prosent hypokrome erytrocytter (HYPO) angir prosentandel erytrocytter som har en unormal lav hemoglobinkonsentrasjon.

Indikasjoner 

Diagnostikk av jernmangel eller funksjonell jernmangel hos nyresviktpasienter under EPO-behandling.

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelse
Ingen.

 

Prøvemateriale:
3 mL EDTA-blod. Må analyseres innen 4 timer etter prøvetaking. Dersom andre hematologiske prøver rekvireres samtidig, trengs ikke ekstra prøvemateriale.

Veiledende referanseområder 

Kvinner og menn 18-60 år: 0,1-1,1 %.

 

Kommentarer
Referanseområdet er metodeavhengig, se referanseområdet fra eget laboratorium.

Tolkning 

Høye verdier av HYPO bør tolkes som forekomst av en periode med jernmangel innenfor de siste 4 måneder, da HYPO sier noe om hele erytrocyttpopulasjonen (levetid 120 dager). HYPO og CHr/Ret-Hb (hemoglobin i retikulocytter) anses som de beste parameterne for å diagnostisere jernmangel hos pasienter med nyresvikt (1). Hos EPO-behandlede nyresviktpasienter tolkes HYPO > 5-10 % som et uttrykk for jernmangel.

 

Feilkilder:
Det er viktig å være bevisst på analysens svært korte holdbarhet etter prøvetaking. Analysering senere enn 4 timer etter prøvetaking gir falskt økte verdier av HYPO.

Analytisk og biologisk variasjon 

Analytisk variasjon: 3,7 %

 

Tallet er variasjonskoeffisient og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Referanser 

  1. Thomas DW,  Hinchliffe RF, Briggs C, Macdougall IC, Littlewood T, Cavill I. Guideline for the laboratory diagnosis of functional iron deficiency. Br J Haematology. 2013;161: 639