HUSKEREGLER, SEGMENT FOR SEGMENT

1. Frekvens:

Normalt 60-100/min. Ved 50 mm/sek = 6-12 store ruter normal frekvens.

Tell antall store ruter mellom 2 QRS-kompleks

For 50 mm/sek (Skandinavia):

• 2 store ruter mellom R = 300/min
• 4 store ruter mellom R = 150/min
• 6 store ruter mellom R = 100/min
• 8 store ruter mellom R = 75/min
• 10 store ruter mellom R = 60/min
• 12 store ruter mellom R = 50/min
• Evt. 600 / antall store ruter (eks. 600/8 = 75 per min)

2. Rytme:

Alltid et P-QRS-T tilstede, mellom 60-100/min = sinusrytme

• Tachycardi > 100/min, se Tachyarytmier
• Bradykardi < 60/min, se Bradyarytmier

3. Akse: går 90° på den standardavledningen som er mest nøytral (dvs. vanligvis positivt kompleks i I og negativt i aVR).

• I og II positiv = normal akse
• I positiv, II negativ = venstre aksedeviasjon
• I negativ, II positiv = høyre aksedeviasjon

4. Hypertrofi:

• Sokolow-Lyon-Index:
  • S-takk i V2 + R-takk i V5 = > 35 mm = ventre ventrikkelhypertrofi

5. Iskemi:

• Se utfyllende beskrivelse under Akutt koronarsykdom

6. Annet:

• Elektrolyttforstyrrelser:
  • Hypokalemi: T-U-bølge
  • Hyperkalemi: høy, spiss T-bølge
  • Hypokalsemi: lang QT-tid
  • Hyperkalsemi: kort QT-tid
• Grenblokk:
  • QRS-bredde >120 ms
  • RBBB/høyre: Hvis RR' er mest uttalt i V1-V3, RSR-mønster i V1
  • LBBB/venstre: Hvis RR' er mest uttalt i V4-V6, M-mønster i V6, vanskelig å tolke iskemi

7. Om de ulike EKG-komponentene:

• P-bølgen
  P pulmonale (høyde >3mm): Høyt trykk høyre atrium (KOLS, LE, tricuspidalfeil).
  P mitrale (bredde >6mm, puklet/bifasisk P). Høyt trykk venstre atrium (mitralfeil, svikt).

• PQ-tid
  PQ < 0,12 sek: Preeksitasjon (WPW-syndrom, se etter deltabølge). PQ >0,20 sek: AV-blokk (se nedenfor).

• Breddeforøket QRS
  > 0,12 sek (ventrikulært slag, grenblokk eller WPW).

• Q-bølge (se kommentarer under Akutt koronarsykdom)

• R-takken
  R-progresjonen V2-V5 forsvinner ved infarkt – se koronar hjertesykdom.
  HV-hypertrofi: R > 10 mm i V1 (pluss negativ T og evt ST-depresjon).
  VV-hypertrofi: Dyp S i V₁ og høy R i V₅/V₆. Sokolow-Lyon-kriterier: S i V₁+ R i V₅ eller V₆ ≥ 35 mm
  Emfysem og adipositas reduserer utslagene på EKG.

• ST-segmentet (se nærmere beskrivelse under Akutt koronarsykdom)

• T-bølgen
  T skal være positiv der summen av QRS er positiv. Invertert T kan tyde på akutt iskemi, men blir ofte
  stående etter infarkt og kan være uspesifikt. Høy T-takk ses ved hyperkalemi.

• Forlenget QTc-tid (skal være < 0,450 sek for menn og < 0,460 for kvinner)
  Lang QT-tid disponerer for ventrikkeltakykardi og plutselig død. Oppstår ved elektrolyttforstyrrelser (lav
  Ca, K eller Mg), medikamenter (metadon, erytromycin, trisykliske antidepressiva ) og forekommer arvelig i
  enkelte familier.
  • Ved nyoppstått forlenget QT-tid bør pasienten vurderes innlagt, særlig ved intoksmistanke.

Elektrodeplassering:

• Vanligvis begge håndledd og ankler, men kan festes hvor som helst på ekstremitetene (må bare være symmetrisk)
• Rød: høyre arm
• Gul: venster arm
• Sort: høyre ben
• Grønn: venstre ben

EKG-sjekk:

• Sjekk personnummer og tidspunkt
• Papirhastighet (25 vs 50 mm/sek)
• Kalibrering: 1 milliVolt = 10 mm. Riktig kalibrering skal ha to store ruter opp og en stor rute bort.
• Riktig kobla?
  • QRS vil da være mest positiv i I og aVF

EKSTRASLAG

• SVES (smalt kompleks uten forutgående P): Ikke patologisk betydning.
• VES (breddeforøket QRS): Hyppig i forløp av hjerteinfarkt, men oftest tilfeldig funn uten patologisk betydning.

AV-BLOKK (PQ-tid > 0,22 sek), se også Bradyarytmier

• AV-blokk grad I: Normal P-bølge og QRST sekvens. PQ-tid >0.22 sek. Ufarlig. Eventuelt aktuelt å redusere frekvensdempende medisinering.
• AV-blokk grad II: -Mobitz type I (Wenckebachs fenomen): Gradvis økende PQ-avstand som kulminerer med at en impuls (P-bølge) ikke overledes. -Mobitz type 2: Konstant PQ-tid, men noen impulser (P-bølger) blokkeres helt. Kan gi Adam Stokes-anfall med syncope. Tiltak: Innlegges. Seponer frekvensdempende medisinering. Atropin/Isoprenalin evnt pacemaker.
• AV-blokk grad III (total AV-blokk): Regelmessig P-rytme. Ingen P-bølger ledes over til ventriklene. Hjertet drives av en erstatningsrytme som kan være nodal (frekvens 40-50/min, smale QRS) eller ventrikulær (15-40/min), brede QRS. Innlegges medisinsk avdeling. Atropin/Isoprenalin/ekstern pacing/pacemaker.

GRENBLOKK

• Breddeforøket QRS >0.12 sek.
• Grenblokk gir alltid ST-forandringer som vanskeliggjør iskemivurdering, man kan derfor ikke vurdere ST-segmentet ved høyre eller venstre grenblokk. Ved brystsmerter og nyoppstått venstre grenblokk skal pasienten innlegges som ved akutt infarkt. Denne gruppen infarktpasienter har høy dødelighet.
• Høyre grenblokk: M i V1-V2 (såkalt RSR-konfigurasjon), bred S i V5-V6. Oftest ufarlig, men henvises til senere utredning (koronarsykdom, HT, septumdefekt, HVHypertrofi).
• Venstre grenblokk: M i V5-V6, bred S i V1. V-regelen: “Ve grenblokk har V i V1”. Oftest tegn på patologi (koronarsykdom, VVH, kardiomyopati). Skal henvises.