Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

Albumin, U

Sist oppdatert: 24.11.2021
Utgiver: Norsk forening for medisinsk biokjemi
Versjon: 3.3
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

Albumin (67 kDa) er et protein som vanligvis blir utskilt i små mengder i urinen, men utskillelsen øker ved glomerulær nyreskade. Grad av albuminuri er derfor en diagnostisk markør for nyreskade, med prognostisk betydning. Albuminuri er også assosisert med kardiovaskulær sykdom og økt totaldødelighet, sannsynligvis fordi de bakenforliggende sykdomsmekanismene er sammenfallende for denne type hjerte og nyresykdommer.

 

Vanlige urinstiks kan påvise høye konsentrasjoner av albumin i urin, men ikke lave og moderate konsentrasjoner (1). Urin-albumin bestemmes derfor best ved kvantitative målinger. Albuminutskillelsen i urinen viser stor døgnvariasjon, og det er stor variasjon i hvor konsentrert urinen er. Derfor anbefales standardisert prøvetaking og målemetode: morgen-urinprøve med beregning av albumin/kreatinin-ratioen (AKR). Unntaksvis kan man gjennomføre urinsamlinger, og da angis utskillelses i mengde per tidsenhet.

Indikasjoner 

Utredning av mistenkt nyresykdom, selv ved normal eGFR (2). Pasienter med diabetes, hypertensjon eller moderat/alvorlig nyresvikt (eGFR <60 mL/min/1,73m2) skal undersøkes jevnlig, vanligvis årlig (3,4).

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelse
Pasienten skal ikke ha feber, urinveisinfeksjon eller ketose, og må unngå sterk fysisk aktivitet siste tre døgn før prøvetakingen. Instruer pasienten om hvordan prøven skal tas.

 

Prøvetaking
Morgenurin (spotprøve) med bestemmelse av albumin/kreatinin-ratio anbefales.

 

I særskilte tilfeller kan det i stedet måles albuminutskillelse over tid:

  • Urin samlet over natten: Pasienten skal late urin rett før sengetid, kaste urinen og notere tidspunktet. Urin som eventuelt blir latt om natten og rett etter at pasienten har stått opp, skal samles. Urinen blandes godt. Volum og samletid (timer og minutter) noteres, og det tas ut en prøve som sendes laboratoriet for analyse.
  • Døgnurinsamling: Første dags morgenurin kastes. Deretter samles all urin i en beholder, til og med morgenurinen dagen etter. Beholderen må stå kjølig under urinsamlingen. Døgnmengden blandes godt, volum og samletid måles og noteres på rekvisisjonen, og det tas ut 5 mL som sendes laboratoriet for analyse.

Veiledende referanseområder 

Veiledende referanseområder

Morgenurin Albumin/kreatinin-ratio < 2,5 mg/mmol (5)
Urinsamling, natt Albuminutskillelse

< 15 µg/min (≤16 år)

< 20 µg/min ( >16 år)

Urinsamling, døgn Albuminutskillelse < 30 mg/døgn

 

Kommentar til referanseområdene

Øvre referansegrense for AKR er basert på Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT).

Tolkning 

Nyoppdaget AKR over 3 mg/mmol må verifiseres med ny måling innen 3 måneder. Ved normal kontrollmåling anbefales en tredje urinmåling for å avklare om pasienten har forhøyet albuminuri (3).

 

Klinisk relevant albuminuri (albumin/kreatinin-ratio) graderes som:

  • Moderat albuminuri (3-29 mg/mmol)
  • Betydelig albuminuri (30-299 mg/mmol)
  • Nefrotisk proteinuri (≥ 300 mg/mmol)

 

Tilsvarende gradering brukes for albuminutskillelse per tidsenhet, med for eksempel 30, 300 og 3000 mg/døgn som grenser for døgnutskillelse av albumin.

 

Utskillelsen av albumin i urin varierer mye fra dag til dag. Forbigående økt albuminuri kan sees ved en rekke tilstander uten at det foreligger nyreskade; for eksempel etter fysiske anstrengelser og ved feber, urinveisinfeksjon, hypertensjon eller ketoacidose.

 

Moderat albuminuri sees i tidlige stadier av diabetisk nyresykdom, mens tilstanden enda ofte er reversibel. Blodtrykksmedisiner (ACE-hemmer eller AIIR-blokker) kan forebygge eller utsette progresjon av albuminuri og utvikling av manifest nyresykdom, og er derfor anbefalt ved type I diabetes, samt ved diabetes type II med samtidig hypertensjon (3).

 

Betydelig albuminuri (manifest proteinuri) er forenlig med irreversibel nyresykdom og kontakt med nefrolog er sterkt anbefalt (3).

 

Nefrotisk proteinuri med hypoalbuminemi og ødemer sees ved nefrotisk syndrom.

Analytisk og biologisk variasjon 

Analytisk variasjon 5–15 %, konf. lokalt laboratorium
Biologisk variasjon 25–50 %, (albumin/kreatinin ratio) (6)

 

Tallene er variasjonskoeffisienter og gjelder over et tidsrom på dager–måneder.

Referanser 

  1. Miller WG, Bruns DE, Hortin GL, Sandberg S, Aakre KM, McQueen MJ, et al. Current issues in measurement and reporting of urinary albumin excretion. Clin Chem 2009;55:24-38
  2. KDIGO 2012 Clinical Practice Guideline for the Evaluation and Management of Chronic Kidney Disease. Kidney Int Suppl (2013) 3(1):1-150; doi:10.1038/kisup.2012.73.
  3. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for diabetes, oppdatert 2018.
  4. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for hjerte- og karsykdom, oppdatert 2018.
  5. Hallan, H., et al., Microalbuminuria in diabetic and hypertensive patients and the general population--consequences of various diagnostic criteria--the Nord-Trondelag Health Study (HUNT). Scand J Urol Nephrol, 2003. 37(2): p. 151-8.
  6. Aakre KM. Use and Interpretation of Urinary Albumin and Estimated Glomerular Filtration Rate Findings in Primary Health Care. Bergen Open Research Archive. 2011. https://bora.uib.no/handle/1956/5724