Anbefalte retningslinjer for vaksinasjoner til barn med barneleddgikt er utviklet av Prof Marite Rygg i samarbeid med Nasjonal kompetansetjeneste for barne- og ungdomsrevmatologi (NAKBUR). Anbefalingen ble sist oppdatert i oktober 2020.
De nasjonale vaksinasjonsanbefalingene bør følges uten restriksjoner dersom barnet ikke står på immunsupprimerende behandling. Inaktiverte (drepte) vaksiner kan også gis under immunsupprimerende behandling.
Før start av immunsupprimerende behandling, vurderes behovet for evt. forsering av primærvaksinering (MMR, BCG) og boostervaksinasjon (MMR) med levende vaksiner. Vannkoppevaksine (2 doser) er levende vaksine og bør gis til alle non-immune barn med JIA før start av immunsupprimerende behandling, se detaljer under B.
1. Levende vaksiner
Levende vaksiner er generelt ikke anbefalt til pasienter som bruker immunosuppressiva. I Norge er Rotavirusvaksine og MMR de eneste levende vaksiner som inngår i det generelle barnevaksinasjonsprogrammet. Rotavirusvaksinen (innført i barnevaksinasjonsprogrammet fra 2014) gis kun ved 6 uker og 3 mndrs alder (dvs før de fleste barnerevmatologiske tilstander debuterer). MMR gis ved 15 mndr og en boosterdose i 6. klasse. Ideelt sett bør MMR og andre levende vaksiner som BCG, vannkoppe- og gul febervaksine gis før behandlingsstart eller utsettes så lenge barnet går på immundempende medisin som metotreksat (spesielt doser ≥15 mg/m2/uke), høye doser kortikosteroider (spesielt hvis ≥2 mg/kg eller ≥20 mg/dag i ≥2 uker) og alle typer biologisk behandling (etanercept, infliximab, adalimumab, anakinra, abatacept, rituximab m.fl.). Det ser likevel ut som det er trygt å gi boosterdose av MMR-vaksine og vannkoppevaksine til barn som står på metotrexat i doser < 15 mg/m2/uke, lavdose kortikosteroider og også biologisk behandling. Levende vaksiner kan også bli vurdert individuelt i alle situasjoner dersom risikoen for infeksjoner ansees høy. MMR kan fremskyndes til 12 måneder. Det bør deretter gå minst 2, helst tre uker før oppstart av immunsupprimerende behandling.
Mange land gir boosterdose med MMR mye tidligere enn vi gjør i Norge. Minimumsintervall mellom 1. og 2. dose er 2 måneder, men det anbefales i Norge at det i hvert fall går 3 år.
2. Inaktiverte vaksiner
De nasjonale vaksinasjonsanbefalingene, bør følges hos alle barn med JIA, også om de er immunsupprimerte. Anbefalingene inkluderer også hepatitt B- NAKBUR november 2020 2 vaksinen (innført ved 3, 5 og 12 mndr alder fra 2017) og HPV-vaksinen i 7. klasse (innført for jenter i 2009, for gutter i 2018). Effekten er stort sett god, også under immunsuppresjon, men for å sikre maksimal effekt er vaksinasjon i perioder med lav immunsuppresjon å foretrekke.
3. Pneumokokk-vaksine
Fra 2006 inngikk pneumokokk-konjugatvaksinen (PKV 7, fra 2011: PKV13) i barnevaksinasjonsprogrammet (3 doser ved 3, 5 og 12 måneders alder). Før oppstart av metotreksat, biologiske legemidler og/eller andre immunosuppressiva, vurderes pneumokokk-vaksinasjon etter følgende retningslinjer:
4. Vannkoppevaksine
Alle non-immune barn med JIA bør vaksineres mot vannkopper, spesielt dersom man vurderer å starte metotreksat, biologiske legemidler og/eller andre immunosuppressiva. Basisvaksinasjon består av 2 doser. Intervallet mellom dosene bør være minst 6 uker og aldri mindre enn 4 uker. Vannkoppevaksinen består av levende svekket virus og første dose bør derfor gis før igangsettelse av immunsupprimerende behandling. Deretter bør det gå minst 2, helst tre uker før oppstart av immunsupprimerende behandling. Andre vaksinedose kan gis under pågående immunsupprimerende behandling dersom behandlingen er moderat, f.eks. metotrexat < 15 mg/m2/uke eller kortikosteroider < 2 mg/kg eller < 20 mg/dag og også hvis barnet står på en standard dose biologisk behandling. Vaksinasjon til immunsupprimerte bør følges opp med måling av antistoffer to måneder etter siste dose. Revaksinasjon med en tredje dose anbefales hvis antistoff-titeret er under beskyttende nivå. Barn på høy immunsupprimerende behandling som ikke har oppnådd beskyttende antistoffnivå to måneder etter tredje dose bør få råd om å unngå eksponering. Dersom de likevel eksponeres for varicella-virus, bør de få forebyggende aciklovir/valaciklovir p.o. fra dag 7 til dag 21 etter eksponering etter følgende doseringsregime:
Aciklovir (mikstur 80 mg/ml og tabletter à 200 mg og 800 mg) – dosering
1 mnd-2 år: 200 mg x 4
2 – 6 år: 400 mg x 4
Valaciklovir (filmdrasjerte tabletter à 250 mg og 500 mg) – dosering
6-12 år (25-50 kg): 500 mg x 3
12-18 år ( > 50 kg): 1000 mg x 3
Husk å sjekke antistoffnivå etter behandling med aciclovir ved VZ smitte for å se om immunitet er oppnådd. Ingen vaksine gir full beskyttelse selv etter positivt antistoffnivå. Det anbefales å ta kontakt med lege ved symptomer på vannkopper. For behandling av immunsupprimerte barn med manifest varicella-infeksjon eller generalisert zoster (uavhengig av antistoffstatus): Innleggelse i sykehus for iv aciklovir inntil ingen flere nytilkomne vesikler. Deretter p.o behandling, total behandlingstid 7-10 dager. Midlertidig seponering av immunsupprimerende behandling. Se https://www.helsebiblioteket.no/pediatriveiledere
5. Influensavaksine
Sesongvaksinen mot influensa er en drept vaksine og bør anbefales hver høst til alle immunosupprimerte barn med JIA. Til barn mellom 2 og 18 år finnes det også en levende, inaktivert nasal influensavaksine (LAIV). Den anbefales imidlertid ikke til betydelig immunsupprimerte barn. Folkehelseinstituttets anbefaling gjelder “voksne og barn med sykdommer som gir nedsatt infeksjonsresistens”. Til barn under 9 år anbefales 2 doser med 1 måneds intervall dersom de ikke er vaksinert tidligere. Barn som er vaksinert før, klarer seg med 1 dose, men en bør vurdere 2 doser til de mest immunsupprimerte pasientene. Det finnes også en nasal influensavaksine som er levende. Den bør ikke gis til immunsupprimerte pasienter.
6. BCG vaksine
BCG vaksine ble tatt ut av det generelle barnevaksinasjonsprogrammet i Norge i 2009. Sjekk status for BCG-vaksine til barn fra hjemland med endemisk tuberkulose. BCG vaksine gis etter generelle retningslinjer til følgende grupper, hvis de er tuberkulinnegative og ikke har tydelig arr etter vaksinasjon:
Risikoen for tuberkulosesmitte i Norge svært liten, samtidig som det å bli smittet hvis man står på immunsupprimerende behandling innebærer en betydelig økt risiko for å utvikle sykdom. Hvis det foreligger indikasjon for BCG vaksinasjon bør dette gjennomføres minst 3 måneder før behandlingsstart, spesielt ved anti-TNF-behandling. BCG vaksine bør ikke gis under pågående immunsupprimerende behandling med mindre det er tungtveiende grunner for vaksinasjon.
7. Vaksinasjon under korona-pandemien
Det er ingen grunn til å utsette vaksinasjon som følge av koronautbruddet. Gjennomgått covid-19 er ingen kontraindikasjon mot vaksinasjon, så lenge barnet er frisk uten feber og i grei allmenntilstand. Det er viktig at barn og unge får vaksinene som tilbys i barnevaksinasjonsprogrammet til tross for koronautbruddet slik at de ikke blir sårbare og mottakelige for sykdom. Både kikhostebakterien, pneumokokkbakterien og rotavirus sirkulerer i Norge og kan gi alvorlig sykdom hos de minste barna. Meslinger sirkulerer i flere europeiske land. Derfor er det viktig at barn er beskyttet. Gjennom en høy vaksinasjonsdekning forhindrer vi at meslinger sprer seg i Norge. Retningslinjer for en evt ny koronavaksine foreligger enda ikke.