Medial epikondylfraktur

Medial epikondylfraktur utgjør omtrent 12-20 % av alle albuefrakturer hos barn og forekommer oftest i alderen 8-14 år, spesielt hos barn som er aktive i sport som involverer kaste- og trekkbevegelser, som baseball og gymnastikk. Frakturen er mer vanlig hos gutter enn hos jenter og er ofte assosiert med albueluksasjoner, spesielt når det oppstår en traumatisk skade som forårsaker avulsjon av det mediale epikondylefragmentet.

Frakturen kan oppstå ved direkte traume eller ved indirekte dragkrefter fra fleksormuskulaturen i underarmen, som fester til den mediale epikondylen. Skader kan også være assosiert med albueluksasjon, som forekommer i omtrent 50 % av tilfellene, og medfører økt risiko for fragmentinkarsering i leddet. Rundt 10-16 % av pasientene kan ha forbigående ulnar nerve-dysfunksjon.

Symptomer inkluderer smerte, hevelse og nedsatt bevegelse i albuen. Ved albueluksasjon kan frakturen i tillegg være dislokert inn i leddet, noe som kan gi vedvarende nedsatt bevegelighet hvis ikke reposisjonering skjer raskt. Det er viktig å vurdere nevrovaskulær status, særlig med tanke på påvirkning av n. ulnaris, som kan være involvert.

Røntgenbilder i front-, side- og skråplan er nødvendig for å vurdere frakturens omfang. Ved mistanke om leddinkarsering eller hvis det er usikkerhet om fragmentets posisjon, kan CT eller MR vurderes. Ifølge ny forskning kan en distal humerus-aksevisning gi en mer pålitelig vurdering av dislokasjon uten betydelig økt stråling for pasienten.

Wilkins har klassifisert mediale epikondylære frakturer som akutte eller kroniske. Akutte frakturer deles inn i 4 kategorier;

• udislokerte
• minimalt dislokerte < 2 mm
• dislokerte >2 mm
• dislokerte til leddnivå/"inkarsererte"

(Gottschalk, 2012; Beaty, 2005).

Behandlingen varierer avhengig av grad av dislokasjon og stabilitet.

Konservativ behandling:

1. For udislokerte eller minimalt dislokerte frakturer (< 2 mm) der leddkongruens er intakt, kan gips i 3-4 uker være tilstrekkelig. Albuen immobiliseres i 90 graders fleksjon og underarmen i nøytral posisjon.
2. Lukket reposisjon kan være utfordrende på grunn av drag fra fleksorsener. Albuen bør holdes ekstendert med underarmen pronert under reposisjon.

Operativ behandling:

1. Ved dislokerte frakturer ( > 2 mm), vanskeligheter med lukket reposisjon eller inkarserasjon i leddet, kreves åpen reposisjon og intern fiksasjon. N. ulnaris bør identifiseres og beskyttes under operasjonen.
2. Skruefiksasjon foretrekkes hvis fragmentet er stort nok, da dette gir mulighet for kortere immobilisering (maks to uker). Ved pinning er det viktig å bruke divergerende pinner for å motvirke draget fra fleksormuskulaturen.
3. Ved forsinket behandling ( > 3 uker) bør konservativ behandling vurderes uansett dislokasjonsgrad på grunn av høy risiko for komplikasjoner som osteonekrose og leddstivhet og høy grad av komplikasjoner ved åpen reposisjon.

Vanlige komplikasjoner etter medial epikondylfraktur inkluderer:

• Stivhet i albuen, som kan forekomme selv ved korrekt behandling.
• Vinkelfeilstilling
• Pseudartrose (nonunion), særlig ved manglende reposisjonering eller immobilisering.
• Osteonekrose, som kan oppstå ved forsinket kirurgi.
• Ulnar nevropati, ofte forbigående men kan kreve oppfølging.
• Forsinket eller oversett diagnose

Prognosen er generelt god, spesielt hos yngre pasienter. Tidlig bevegelsestrening er viktig for tenåringer for å unngå stivhet i albuen og bevare bevegelsesutslag.