Ferritin

Diagnostikk ved jernmangel og ved jernoverskudd.

Kontroll av jernbehandling ved jernmangel og av venesectio ved jernoverskudd.

Pasientforberedelse

Ingen

Prøvetaking

Minste volum 0,1 ml. Materiale: serum, EDTA- eller heparin plasma

Holdbarhet 

2-8° C og romtemp.: 7 dager             

-20°C: 1 mnd 

Avdeling for medisinsk biokjemi; Ullevål, Aker, Rikshospitalet.

Utføres daglig på hverdager, på Rikshospitalet også mulig som vaktanalyse kveld/natt/helg.

Variasjonskoeffisient for analyser i MBK

Ferritin er et stort, multimert protein (MW ca. 450 kDa) med et sentralt hulrom hvor det kan deponeres inntil 4500 Fe(III)-atomer. Hovedoppgaven er å lagre jernatomer som ikke umiddelbart utnyttes funksjonelt i syntese av hemoglobin, enzymer, o.l. Konsentrasjonen av ferritin i plasma er tilnærmet proporsjonal med størrelsen på kroppens jernlagre som for det meste er lagret i ferritin i makrofager og hepatocytter.

En viss andel av intracellulært ferritin, proporsjonalt med totalmengden, blir normalt glykosylert og utskilt til plasma hvor det sirkulerer med en halveringstid på ca. 50 timer. Ikke-glykosylert ferritin finnes også i plasma, men med mye kortere halveringstid.

Lave verdier (< ca 15 µg/L) er et tegn på jernmangel uavhengig av alder, kjønn og klinisk status. Konsentrasjoner mellom 15 og 30 µg/L er forenlig med små jernlagre og utelukker ikke jernmangel. Ved oppstart av jernbehandling stiger ferritin ofte raskt for så å falle noe igjen.

Konsentrasjonen av ferritin stiger ved aktiv prosess (akutt-fase) og det er ofte nyttig å vurdere ferritin sammen med CRP, selv om konsentrasjonen av disse proteinene varierer med noe ulik kinetikk i løpet av en inflammatorisk prosess (ferritin langsommere endringer enn CRP).

Høye verdier ses ved jernoverskudd forårsaket av hereditær hemokromatose, transfusjonssiderose etter langvarig behandling med blodtransfusjoner og langvarig, overdrevet peroralt eller parenteralt jerntilskudd. I tillegg kan en rekke inflammatoriske sykdommer gi høye verdier (< 1000 µg/L).

En del hematologiske sykdommer som leukemi, lymfom, sideroblastanemi, aplastisk anemi, myelodysplastiske syndromer og hemolyse kan også gi høye verdier. Svært høye verdier (> 10 000 µg/L) kan også ses ved visse autoinflammatoriske tilstander (Stills sykdom, juvenil idiopatisk artritt, hemofagocytisk lymfohistiocytose, makrofag aktiveringssyndrom). Det er også beskrevet meget sjeldne mutasjoner i ferritin-genene som kan påvirke ferritinkonsentrasjonen i plasma.

Elektrokjemiluminiscens immunoassay (ECLIA).

Pasienter som får behandling med biotin eller som bruker helsekostpreparater med biotin kan få falskt for lav ferritin-konsentrasjon analysert med elektrokjemiluminiscens immunoassay (ECLIA) fra Roche Diagnostics.

Oppgitt toleransegrense for biotin for denne analysen er 50 µg/L. Estimert døgndose (hos voksne) som kan gi biotinkonsentrasjoner nær oppgitt toleransegrense er 2,5 mg.  Angitte døgndoser er estimater basert på data fra Roche Diagnostics. Plasmakonsentrasjonen vil være høyest kort tid (ca 1 time) etter siste biotininntak, og oppgitte doser vil gi plasmakonsentrasjoner nær oppgitt terskelverdi kun i timene etter siste inntak. Pasienter som tar 5 mg biotin eller mindre per døgn vil som regel ha biotinkonsentrasjon < 10 µg/L 24 timer etter siste inntak. Barn eller voksne med lav kroppsvekt vil kunne nå oppgitte toleransegrenser ved lavere biotininntak.

Variasjonskoeffisient for analyser i MBK

Nasjonal brukerhåndbok i medisinsk biokjemi