ANA (Anti-nukleære antistoffer)

Ved mistanke om autoimmun sykdom, spesielt kroniske bindevevssykdommer, benyttes screeningtesten ”ANA”. Dette er fellesbetegnelsen på en gruppe autoantistoffer som reagerer med ulike antigener i cellekjernen. Når ANA er rekvirert undersøkes prøven på anti-DNA samt screening på syv andre ANA spesifisiteter (anti-ENA: RNP, Cent, Jo1, SSBLa, SSARo, Scl70 og Sm).

Ved positiv anti-ENA screening blir prøven analysert videre for om mulig å påvise spesifisiteten av antistoffet. Den diagnostiske verdien av antinukleære antistoffer må i hovedsak betegnes som veiledende da det ikke eksisterer noen absolutt korrelasjon mellom forekomsten av gitte antistoffer i serum og spesielle sykdomstilstander. Antistoffene har først og fremst sammenheng med de autoimmune bindevevssykdommene. Antistoffene kan særlig ha differensialdiagnostisk verdi i et tidlig stadium av sykdomsutviklingen mens de kliniske symptomene er lite karakteristiske.

Anti-DNA ses spesielt ved Systemisk Lupus Erytematosus (SLE)
Anti-ENA kan ses ved revmatiske systemsykdommer som Sjøgrens syndrom, sclerodermi, polymyositt, Mixed Connective Tissue Disorder (MCTD) og SLE.

Anti-DNA kvantitering kan bidra til å monitorere svingninger i sykdomsforløpet ved SLE.
De øvrige ANA-spesifisiteter (anti-ENA) egner seg ikke til sykdomsmonitorering, da antistoffmengde ikke svinger i takt med sykdomsaktivitet.

Ny testing kan vurderes dersom klinisk endring gjør ny diagnostisk vurdering aktuelt.

Vi ber om at kliniske opplysninger, gjerne kortfattet, anføres på rekvisisjonen.

1 ml serum fra vanlig gelrør eller rør uten tilsetning. Røret sentrifugeres innen to timer.

Holdbar i 7 dager v/ 2-8°C.

Lipemisk, hemolysert eller kontaminert prøve kan gi unøyaktige resultater og skal ikke brukes.

Kvinner og menn: negativ.

Screening

DNA

ENA

Positiv ANA-screening uten påvist spesifisitet er et uspesifikt funn, men utelukker ikke systemisk bindevevssykdom.

En endelig dianose må ikke stilles på bakgrunn av resultatene av en enkelt test. Analyseresultatene må alltid ses i sammenheng med kliniske funn.

Betydningen av de enkelte spesifisiteter kan kort oppsummeres slik:

• Anti-RNP: Finnes hos alle med mixed connective tissue disease (MCTD), men kan også påvises ved mange andre bindevevssykdommer.
• Anti-Sm: Er nær patognomonisk for SLE, men ses kun hos et mindretall av pasientene. Ikke sikkert relatert til kliniske manifestasjoner.
• Anti-SSA/Ro: Forekommer særlig ved Sjögrens syndrom, SLE og subakutt kutan lupus erythematosus. Er ved SLE assosiert med neonatal lupus erythematosus, medfødt hjerteblokk, fotosensitiv dermatitt, interstitiell lungesykdom og såkalt ‘ANA-negativ‘ SLE. Ved primært Sjögrens syndrom er antistoffet assosiert med ekstraglandulære manifestasjoner og medfødt lupus/hjerteblokk.
• Anti-SSB/La: Har omtrent samme assosiasjon til sykdom som anti-SSA, og ses meget sjelden uten samtidig anti-SSA.
• Anti-Scl-70: Svært spesifikt for systemisk sklerose, der det ses hos ca. 1/3 av pasientene og er assosiert med bl. a. lungefibrose.
• Anti-Jo1: Nær diagnostisk for myositt, der det påvises hos ca. 1/4 av pasientene og er assosiert med systemisk affeksjon.
• Anti-DNA (anti-nativt DNA): Tilstedeværelse av slike antistoffer i høyere titre er nær patognomonisk for SLE. Anti-DNA-titer/-nivå kan hos noen pasienter med SLE, men ikke alle, reflektere sykdomsaktivitet. Det kan være en fordel å bekrefte anti-DNA påvist ved ELISA med en annen teknikk, for eksempel immuncytologi med Chritidia luciliae som antigen.
• Antistoff mot centromer (anti-CENP-B): Er ved systemisk sklerose assosiert med en begrenset kutan form, Raynaud-fenomener og CREST-varianten.

Grenseverdi og positive resultater kommenteres som regel med faste svarkommentarer.

Anti-DNA

Anti-ENA

Følgende svarkommentarer benyttes ved positiv antistoff-test:

*Tilleggskommentar for kvinner i prefertil og fertil alder:

Gravide med anti-SSA/Ro60, anti-SSA/Ro52 eller anti-SSB kan overføre antistoffet til fosteret, hvor det kan skade hjertets ledningssystem og føre til medfødt hjerteblokk. Det er derfor behov for spesiell oppfølging under svangerskap av kvinner med disse antistoffene.

Anti-nukleære antistoffer (ANA) er en fellesbetegnelse på antistoffer mot ulike cellekjerneantigener.

Når ANA er rekvirert vil det i første omgang bli utført en anti-DNA test, samt en screening av anti-ENA. Dersom screeningen blir positiv, vil man analysere videre for å finne det/de spesifikke antistoffene som gir reaksjon.

Følgende antistoffer undersøkes (relevant sykdom i parentes):

anti-DNA (SLE)
anti-SSA/Ro (Sjøgrens syndrom / SLE)
anti-SSB/La (Sjøgrens syndrom / SLE)
anti-Sm (SLE)
anti-Centromer (Sclerodermi / CREST-syndrom)
anti-Scl-70 (Sclerodermi)
anti-Jo1 (Polymyositt / dermatomyositt).
anti-RNP (MCTD - Mixed Connective Tissue Disease / SLE).

Målemetode
FEIA-teknikk med en antigen / antistoff -reaksjon der avlesningen er fluorometrisk (lysintensitet).

Utføres av
Faggruppe Immunologi, Avdeling for Laboratoriemedisin (LAB), seksjon Drammen.
Analysen rekvireres via Medisinsk biokjemi (MBK).

Forventet svartid
Se MBK Svartid.
Analyseres kun på dagtid, hverdager.

Se under utførende laboratorium i Analytisk og biologisk variasjon.