Virussykdom forårsaket av SARS-CoV-2. For første gang oppdaget i slutten av 2019 i Wuhan, Kina. Det er fortsatt mye som er uavklart vedrørende sykdommen, blant annet hvor utbredt sykdommen faktisk er, og hvor stor andel av smittede som utvikler et asymptomatisk forløp. Dette medfører at den relative prosentandelen som utvikler alvorlig forløp kan være overestimert.

Smittemåten er antatt å være i all hovedsak relatert til dråpesmitte og kontaktsmitte, på samme måte som f.eks. influensa. Sykdommen kan også smitte via aerosoler (dvs. luftsmitte), men dette er i all hovedsak dokumentert i forbindelse med bruk av aerosolgenererende medisinske prosedyrer som f.eks. BiPAP/intubering/respirator. Ved dråpesmitte reiser vanligvis dråpene ikke mer enn 2 meter, og vil ikke forbli i lufta, slik som ved luftsmitte.

• Inkubasjonstiden til COVID-19 antas å være innen 14 dager fra eksponering, og studier til nå har vist at 95 % av de som får sykdommen utvikler symptomer etter 2-12 dager, hvorav median tid til debut av symptomer er 4-5 dager.
• 4 av 5 utvikler et mildt forløp med ingen eller kun mild viruspneumoni.
• Alvorlig sykdom (dvs. med tydelig tungpust, målbar hypoksi eller radiologisk lungeaffeksjon på mer enn 50 %) er vist å oppstå hos ca. 14 % med klinisk sykdom, og ca. 5 % av pasienter med sykdom er vist å være i behov av intensivbehandling som følge av meget aggressivt sykdomsforløp med rask dekompensasjon og livstruende lungesvikt (ARDS). Dette gjelder også relativt unge pasienter (30-60 år) som er friske fra før og har beskjedne tilleggsymptomer.

Covid-19 pasienter kan utvikle en lungesvikt 5-9 dager etter symptomdebut, med "stille hypoksemi" og rask RF. En diffusjonssvikt i lungene medfører gradvis fall i oksygenmetning, men med en kompensatorisk rask respirasjonsfrekvens holdes CO2 tensjonen lav slik at de ikke får en følelse av åndenød, i motsetning til hva man ofte ser hos pasienter med lungeødem, hjertesvikt, sepsis og pneumoni. De har gjerne god compliance i lungene (ikke stive lunger) slik at respirasjonsarbeidet går relativt lett, og de trenger ikke nødvendigvis fremkomme veldig besværet. Ved auskultasjon kan det være fravær av patologiske lungelyder. Hypoksi med lav CO2 gir ikke subjektivt ubehag, tvert i mot kan det føles behagelig, pasienten kan miste selvinnsikt og situasjonsforståelse. Forvirring kan være et vanlig tegn. Noen har taledyspnø, men ikke alle. Pasienten kan høres relativt ubesværet ut ved samtale, men likevel ha alvorlig respirasjonssvikt som gjør det vanskelig å vurdere over telefon.

• Eksponering for bekreftet/mistenkt COVID-19 positiv eller reiseanamnese siste 14 dager før symptomdebut.
• Mesteparten av pasientene vil ha et mildt forløp, grad av tungpust vil være mest utslagsgivende mtp. innleggelse.
• De pasientene som utvikler mer alvorlig sykdom, vil vanligvis gjøre dette på dag 5-7 av sykdomsforløpet.
• Forverring av tilstanden etter 5-7 dager tilsier derfor rask vurdering for eventuell henvisning til sykehus.
• Alder og komorbiditet (hjerte-karsykdom, diabetes, kronisk lungesykdom, kreftsykdom og hypertensjon) øker risikoen for alvorlig forløp

• De vanligste symptomene som er beskrevet er (prevalens i ulike studier i parentes):
• Feber (83-98 %)
• Tørrhoste (57-82 %)
• Fatigue (29-69 %)
• Dyspne (18-55 %)
• Dårlig matlyst/matinntak (40 %)
• Kroppsverk/myalgi (11-44 %)
• Slimhoste (26-33 %)
• Endret luktesans (anosmi/hyposmi)
• Endret smakssans (dysgeusi)
• Ved milde forløp er det også beskrevet kun lette ØLI-symptomer som sår hals, hodepine og rhinore.
• Gastrointestinale symptomer (kvalme/diare). Dette er beskrevet som relativt uvanlig, men er sannsynligvis underestimert, og en av de første pasientene med bekreftet COVID-19 på OKL var en pasient i 60-årene som beskrev 9 dagers sykehistorie med vedvarende kvalme, feberfølelse, kroppsverk og diare, uten åpenbare luftveisplager.

• Den viktigste vurderingen av en pasient med mistenkt COVID-19 vil være en grundig klinisk undersøkelse med fokus på vitalparametre (Puls, SpO2, RF, Temp, BT) og lungeauskultasjon. CRP er mindre nyttig ved vurderingen av disse pasientene da den kan variere fra lett forhøyet til >100. Det kan være nyttig å måle saturasjon under pågående gange (gangtest) hos pasienter som beskriver anstrengelsesdyspne da enkelte kan kompensere godt i hvile.
• Rtg. thorax skal som hovedregel ikke tas på legevakten av pasienter der man mistenker COVID-19. For pasienter tilhørende Sone 1 eller hvor man mistenker luftveisinfeksjon skal det alltid være konferert med skiftleder før man rekvirerer røntgen. For denne pasientgruppen bør lege ringe til røntgenavdelingen og informere om mulig COVID-19-mistanke og avtale tidspunkt for når pasienten kan følges direkte til undersøkelsen. Sykepleier som følger pasienten bør bli værende på røntgenavdelingen slik at pasienten kan følges direkte tilbake til sone 1 når undersøkelsen er gjennomført. For pasienter tilhørende Sone 2/3, der man ikke mistenker luftveisinfeksjon, kan røntgen rekvireres etter vanlig rutine.
• Tenk differensialdiagnostisk og vurder eventuelt indikasjon for EKG.

Pasienter med mistenkt COVID-19 med behov for oksygenbehandling eller der det mistenkes en bakteriell superinfeksjon, bør innlegges på sykehus. Pasienter der man mistenker at tilstanden raskt kan progrediere bør også konfereres med sykehus mtp. innleggelse, her er det spesielt eldre pasienter og pasienter med komorbiditet som er i risiko for å raskt kunne bli verre. Dersom pasienten ankommer legevakten med ambulanse og oppfyller røde flagg, bør det vurderes å legge pasienten direkte inn på sykehus etter konferering med vakthavende, uten at det nødvendigvis er behov for personlig undersøkelse av pasienten.

• I påvente av transport til sykehus kan det være behov for oksygenbehandling. Mål for oksygenbehandling bør være SpO2 >90 % hos barn og voksne, bortsett fra hos gravide der man bør tilstrebe SpO2 på ≥92-95 %
• Forstøverbehandling er ikke definert som en aerosolgenerende prosedyre (jf. FHI). Våre lokale retningslinjer anbefaler allikevel at sykepleier, som administerer behandlingen, bør ha på seg P2/3-maske, da det kan være en viss mulighet for aerosoldannelse dersom pasienten får kraftig hoste under pågående behandling.
• Som et alternativ til forstøverbehandling kan man vurdere å gi spray (pMDI) og kolbe (f.eks DispozABLE/AeroChamber). Ved f.eks akutt astma kan Ventoline på pMDI gis på følgende måte:
  • 4-10 spray hvert 20. minutt i opptil 1 time ved behov. De fleste vil ha god effekt av 4-6 spray, og dosering vurderes ut fra klinikk. Voksne og eldre barn kan benytte munnstykke tilkoblet kolbe. Hos yngre barn er maske tilkoblet kolbe å foretrekke, hos denne pasientgruppen plasseres masken slik at den dekker både nese og munn. Én dose gis ad gangen. Etter at dosen er utløst, kan pasienten puste rolig inn og ut av kammeret fem ganger. Husk at sprayen må ristes før bruk. Det bør være en pause på ca. 30 sekunder mellom hver spray.

RØDE FLAGG

• SpO2 < 93-95 %
• RF >22-30
• Uttalt subjektiv dyspne, selv om respirasjonsfrekvens og pulsoksymetri ikke oppfyller kriteriene for alvorlig forløp.
• Utbredte auskultasjonsfunn forenlig med bilaterale infiltrat (inspiratoriske knatrelyder).
• Nyoppstått forvirring
• Bilaterale og utbredte funn på rtg. thorax forenlig med viruspneumoni (som oftest ikke konsoliderte fortetninger, men mer spredte forandringer).
• Eldre pasienter > 60 år og/eller de med underliggende tilstander, slik som hjerte-karsykdom, diabetes, kronisk lungesykdom, kreftsykdom og hypertensjon. Disse har høyere risiko for alvorlig forløp, og det bør være lavere terskel for sykehusinnleggelse, eventuelt observasjon på KAD dersom mild/moderat klinikk, der man vurderer at sykdommen kan utvikle seg til å bli innleggelseskrevende på sykehus.
• Tenk også på sosiale forhold hos pasienten som taler for innleggelse/KAD ved mistenkt COVID-19.

Obsposten

Fasilitetene på obsposten er ikke optimale for strenge smitteregimer, vi vil holde smitterisikoen så lav som mulig. Ved oppmelding av pasient til obsposten gjelder følgende (revidert 26/3-2021):

Alle pasienter testes Hurtigtest (RAT)og PCR tas av alle pasienter som legges på obs-posten fra 11.3.

Ved negativ hurtigtest avisoleres pasienter og vanlig forsterket smittevern gjelder.

Pasienter som ikke skal legges på obsposten:

1. Pasienter med kjent positiv Covid-19 status (pågående infeksjon).
2. Pasienter med luftveissymptomer i form av infeksjon (feber og hoste/tungpust). Ved behov for O2- behandling eller inhalasjonsbehandling eller antibiotika for den aktuelle tilstanden skal disse legges på KAD/Sykehus.
3. Pasienter der behandlende lege har Covid-19 som tentativ hoveddiagnose (moderat til sterk mistanke) som forklaring på symptomer og sykdomstilstand.
4. Pasienter med infeksjonsklinikk/eller symptomer som kan være forenlig med Covid-19 der pasienten er i karantene som følge av status nærkontakt til person med Covid-19 eller som følge av å ha vært på reise i utlandet.

Disse pasientene må da vurderes for innleggelse på KAD/Sykehus hvor tilstrekkelig smitteisolasjon er tilgjengelig.

Pasienter som kun kan legges på obsposten hvis smitterom (rom 506-1) er ledig.

1. Pasienter til rehydrering/behandling for gastroenteritt (oppkast og/eller diaré). Covid-19 test bør tas i 1.etg før pasienten legges på post.

Gråsonepasienter (pasienter som avventer testsvar)

FHIs anbefaling er at folk skal holde seg hjemme inntil testsvar foreligger så fremt de ikke er i karantene som følge av nærkontakt eller hjemmeisolert da andre regler gjelder. Pasienter som avventer testsvar bør holde seg hjemme og behandles hjemme hvis medisinsk tilstand tilsier at dette er forsvarlig. Hvis behov for høyere omsorgsnivå:

1. Hvis pasienten avventer testsvar, men vurderes klinisk til at symptomene pasienten presenterer kan være av annen årsak (eks. Streptokokktonsilitt, Mononukelose, UVI/Pyelonefritt eller annen sikker infeksjon) kan:
2. Hvis pasienten avventer testsvar, men årsak til symptomer er mistenkelig for Covid, og tilstanden er i behov av observasjon/behandling, må pasienten innlegges KAD/Sykehus hvor tilstrekkelig smitteisolasjon er tilgjengelig.
3. Pasienten legges på fellesrom hvis mistanken er stor ut fra klassisk klinikk og/eller positive utslag på de spesifikke testene (Strep A, Monospot, U-stix)
4. Pasienten legges på enerom med tilpasset smitteregime og behandles for tentativ infeksjon inntil Covid-prøvesvar foreligger hvis usikkerhet rundt diagnose.

Annet

Hvis pasient har hatt Covid-19 siste halvår er sannsynligheten svært lav for ny infeksjon (ca. 20 på verdensbasis per oktober 2020). Denne kategorien av pasienter skal håndteres på lik linje med andre. Retest av pasienter som har hatt Covid-19 er ikke anbefalt 3 måneder etter at de er smittet første gang.

Beslutningsstøtte for hvilke pasienter som kan legges på samme rom (dvs. seng 1 og 3 på tremannstue)

Da 12 pasienter på post ikke er forenlig med at alle kan ligge på enerom medfører dette at noen pasienter må legges på stue sammen med annen pasient, dvs. i seng 1 og 3 på tremannstuene – forheng oppe, tom midtseng (2.80 m avstand)

Følgende pasienter kan legges på fellesrom med prioritet 1 til 4:

1. Traume pasienter: Akutte ryggsmerter (Lumbago/Isijas, bruddskader, obs commotio) uten tillegg av infeksjonsklinikk
2. Sosial/Psyk ivaretakelse uten tegn på infeksjonsklinikk
3. Infeksjonstilstander uten Covid-19 mistanke og en klinisk sikker diagnose eller verifisert via tester (Pyelonefritt, streptokokktonsilitt/mononukleose)
4. Nyresteinspasienter, pasienter til observasjon for blødninger
5. obs.cor/obs-abdomen

Unntak med tanke på 02 behandling/forstøverbehandling

• Pasienter som står fast på 02 behandling (LTOT) og som ligger på obsposten grunnet annen lidelse som ikke er relatert til lungesykdom eller infeksjon (eks. bruddskader, commotio-regime, sosial ivaretakelse) kan få dette på post.
• Pasienter som står fast på forstøverbehandling og som ligger på obsposten grunnet annen lidelse som ikke er relatert til lungesykdom eller infeksjon (eks. bruddskader, commotio-regime, sosial ivaretakelse) kan få dette på post.
• Røykutsatte: pasienter som etter retningslinjer i metodeboken er i behov for 02-behandling etter røyk-/gass forgiftning hvor det samtidig ikke foreligger mistanke om Covid-19 kan få dette på post.

Det er vanskelig å lage klare retningslinjer og definerte inklusjonskriterier for hvilke tilstander som ikke medfører smitterisiko med tanke på Covid-19. Samtidig er det viktig at obsposten fungerer som en avlasting for sykehusene der tilstander kan avklares ved observasjon i inntil 24 t hos oss. Klinisk skjønn og årvåkenhet må ligge til grunn for de vurderinger som gjøres før pasienten legges på obsposten. Spesielt er tilstander i behov av obs cor og obs abdomen utfordrende. Det forventes at innleggende lege har gjort en grundig anamnese, kartlegging av smitterisiko/teststatus og undersøkelse av pasienten før pasienten vurderes for obsposten. Nye leger på huset skal konferere pasienten med skiftleder før overføring til post.

I en tid hvor vår oppmerksomhet er rettet mot COVID-19, må vi ikke glemme viktige differensialdiagnoser slik som lungeemboli, hjerteinfarkt, hjertesvikt, og bakteriell sepsis, som alle gjerne kan komme i forløpet av en langvarig viral infeksjon og komplisere det kliniske bildet. Hos pasienter med insulinavhengig diabetes må vi ikke glemme blodsukker-måling. Ketoacidose er en livstruende komplikasjon som er assosiert med infeksjoner, og som kan ha et likende bilde med høy RF.

COVID-19 smitter i alle hovedsak via dråpesmitte/kontaktsmitte. Da det klinisk er vanskelig å skille COVID-19 fra annen virussykdom hos majoriteten av pasienter, er det viktig å tenke enkle smittevernstiltak som kan redusere at man selv blir smittet og at man sprer smitte videre til andre pasienter/ansatte. Man har derfor tenkt følgende:

Pretriage:
Sikre rask hjelp til akutt alvorlig syke. Deretter vurdere smittestatus og sikre at pasienten kommer til rett sone. Gjøres utenfor bygget. Se vedlegg - flytskjema.

Soner i bygget:
Vi har laget 3 soner - kart over rommene og soner i Storgata 40 ligger i EQS.

Sone 1 mistenkt/bekreftet Covid 19:

• pasienter ankommer via båremottak.
• triagesykepleier innhenter sykehistorie og gjennomfører triage etter gjeldende rutine
• pasienter som kommer med ambulanse skal ha blitt meldt før ankomst og sykepleier skal ha mottatt muntlig rapport fra ambulansepersonell og triage i egnet område
• vi tilstreber å ha pasient på enerom. I de tilfellene der det ikke går prioriterer vi pasienter som hoster inn på rom.
• vi har også satt opp to telt som kan ha sone 1 pasienter.

Sone 2 uavklart:

• pasienten ankommer via hovedmottak
• triagesykepleier gjennomfører triage etter gjeldende rutine.
• pasienter som kommer med ambulanse skal ha blitt meldt i forkant og triageres av sykepleier i båretriage eller i hovedmottaket avhengig av pasientens tilstand og/eller behov for skjerming.
  Båretriagesykepleier vurderer om pasient kan henvises til venterom eller har behov for båre.

Sone 3 avklart:

• pasienten ankommer via hovedmottaket.
• Det er laget et skille mellom sone 2 og sone 3 i hovedmottaket.
• innskrives og triageres etter gjeldende rutine.
• henvises til venterom eller behandlingsrom

Inngang til legevakten for ansatte:

For å hindre at ansatte blir unødvendig eksponert for pasienter med mulig smitte, er det ønskelig at ansatte benytter seg av alternative innganger til legevakta.

• Alle ansatte som skal ned i kjelleren for å skifte eller opp i etasjene i høyblokka, bes benytte ambulanseinngang sår/skade.

• Alle ansatte i 2 og 3 etg Kroghstøtten bes gå inn via sykkelparkeringen og inn i glassgangen. Glassgangen vil være ulåst.

Det er viktig at alle ansatte har med seg id-kortet sitt, slik at de kan bruke kortleserne for å komme inn. Dette gjelder også ambulanseinngangen på kveld/natt.

Generelle smitteverntiltak:

• Alle pasienter får utlevert munnbind og desinfiserer hender og håndledd ved ankomst på legevakten.
• Fokus på håndhygiene både før og etter at man har hatt pasientkontakt. Både hånddesinfeksjon og vann+såpe er effektivt.
• Overflatedesinfisering av utstyr som benyttes i forbindelse med pasientkontakt, f.eks. stetoskop. Dette må gjøres hver gang man har hatt en pasient der utstyr er blitt brukt.
• Alt personell på legevakten skal benytte munnbind og briller under hele vakten.
• Engangshansker skal kun benyttes i forbindelse med pasientkontakt, da hansker lett kan spre smitte fra en overflate til en annen.
• Munnbind skal byttes etter 4 timer, det brukte munnbindet skal kastes. Briller skal også byttes etter 4 timer, nye hentes i beholder på vaktrommet merket "rene briller". Brukte briller skal ikke kastes, men skal plasseres i merket oppsamlingsbeholder på urinlab. Sykepleier er ansvarlig for selve desinfiseringen, og den videre dekontamineringen i sterilisator.
• Alle har ansvar for å overflatedesinfisere sitt eget arbeidsområde når de begynner og avslutter sin vakt, dette innebærer bl.a. overflatevask av skrivebord, tastatur, datamus, telefon og eventuelt andre relevante kontaktflater.
• Det er kun nødvendig å bestille smittevask dersom det har vært synlig søl, hoste, eller oppkast på rommet. Det at pasientene bruker munnbind reduserer søl etter hoste. Vanligvis vil det være nok at enten legen eller sykepleier som forlater rommet desinfiserer kontaktpunkter og berøringsflater. Det er viktig at vi desinfiserer utstyr med forsiktighet slik at det ikke blir ødelagt av for mye væske. Dette gjelder også på sykebesøk.
  Dersom man får organisk søl på klærne og ikke har brukt smittefrakk med lange ermer skal man skifte klær.
• I kontakt med pasienter der man har sterk mistanke om COVID-19, dvs. pasienter som er på sone 1, skal standard dråpesmittebekledning benyttes (munnbind, briller/øyebeskyttelse, hansker, smittefrakk, skotrekk, hårnett). Benytt gjerne et par hansker under ermene til smittefrakken og et par hansker over ermene, for å redusere risiko for selvkontaminering ved avkledning. Ved avkledning bør en sykepleier være tilgjengelig for å ta imot og overflatedesinfisere utstyr og øyebeskyttelse som er benyttet i forbindelse med konsultasjonen. Sykepleier som skal ta imot utstyr behøver kun å ha på seg munnbind og hansker såfremt vedkommende står på utsiden av pasientrommet.
• Spesielt hos pasienter med høy COVID-mistanke bør man bruke tid før konsultasjonen til å vurdere hva slags utstyr man behøver til undersøkelsen. Vurder også før du går inn til pasienten om du ønsker tilleggsundersøkelser som CRP, blodsukker, hemoglobin, etc. Man bør tilstrebe at færrest mulig går inn til pasienten, og at man reduserer antall ganger man må gå inn til samme pasient. Det kan være hensiktsmessig at legen selv tar CRP/blodsukker/hemoglobin hos denne pasientgruppen og at sykepleier står utenfor rommet og tar i mot prøvetakingsutstyr.

Så langt det er mulig må pasienter som er smittet eller hvor det er mistanke om smitte av Covid-19 kjøre egen bil til/fra behandling for å opprettholde den akutte ambulanseberedskapen. Ved innleggelseskrevende sykdom og behov for oksygenbehandling eller kontinuerlig monitorering skal man rekvirere ambulanse. Pasienter der man mistenker COVID-19 skal unngå kollektivtransport og drosje. Ved hjemreise er det foretrukket at pasienten enten kjører hjem selv, eller blir kjørt hjem av andre i husstanden. Hvis pasienten kjører selv vil hun/han nå få dekket tilleggsutgifter, som f.eks. parkering og bom, fullt ut. Dette er en midlertidig endring i rettighetene som følge av koronaviruset. Alternativt kan man vurdere om pasienten kan gå hjem, eller eventuelt ta sykkel/elsparkesykkel.

Helsepersonell eller andre som utelukkende må testes pga. lette ØLI-symptomer der mistanke om COVID-19 i utgangspunktet er lav, kan eventuelt ta kollektivtransport dersom andre muligheter ikke er tilgjengelig. Vedkommende må i så fall instrueres i å ha på seg kirurgisk munnbind, og ha avstand til andre reisende.

Smittevern Allmennlegevakten – oppdatert 20.12.21, vi forsøker å oppdatere fortløpende, men sjekk gjerne FHI sine sider for siste oppdateringer ved tvil.

Generelt om testing:

Alle ansatte som har luftveissymptomer skal teste seg for Covid-19, både med hurtigtest og PCR. Dersom hurtig-testen er negativ gjøres en individuell vurdering basert på sykehistorie og symptomer med tanke på om vedkommende kan være på jobb. Er den ansatte syk og ikke i form til å jobbe skal vedkommende holde seg hjemme. Dersom den ansatte kun har lette symptomer og føler seg i form til å jobbe kan vedkommende være på jobb med forsterkede smitteverntiltak. Denne vurderingen gjøres av den ansatte i dialog med enten nærmeste leder eller skiftleder/teamleder (kveld/natt/helg).

Dersom den ansatte opplever forverring av symptomer anbefaler vi at de tester seg på nytt.

Definisjon av nærkontakter og karantene:

Nærkontakt:

Man regnes som «nærkontakt» hvis:

• man har hatt kontakt med en person som er bekreftet smittet med covid-19 mindre enn 48 timer før den smittede fikk de første symptomene
  OG
• kontakten har vært
• under to meters avstand i mer enn 15 minutter ELLER
• direkte fysisk kontakt (en god klem) ELLER
• direkte kontakt med sekret.

Dette gjelder ikke dersom helsepersonell har brukt anbefalt beskyttelsesutstyr (munnbind og briller + håndvask). Pasienter, pårørende eller andre og helsepersonell som bruker forsvarlig beskyttelsesutstyr defineres ikke som nærkontakter.

Karantene (generelle regler):

• Alle nærkontakter skal i smittekarantene i 10 dager etter siste eksponering.
• Alle nærkontakter skal testes med PCR straks og på dag 7.
• Smittekarantenen kan avsluttes ved negativ PCR-test dag 7 etter siste eksponering.
• For husstandsmedlemmer: man kan regne kontakt på dag 4 (med den siste syke i husstanden), som siste eksponering
• Dersom nærkontakter får symptomer i karantenetiden skal de kontakte helsetjenesten for å testes.

Unntak fra smittekarantene

Du må ikke i smittekarantene hvis du ved nærkontakten:

• Har fått oppfriskningsdose for minimum 1 uke siden.
• Har fått to vaksinedoser OG har gjennomgått covid-19, uavhengig av rekkefølge og tidspunkt for infeksjon.
• Dersom du er husstandsmedlem og tilsvarende nære til den smittede må du testes daglig med antigen hurtigtest i 7 døgn etter nærkontakt for at dette unntaket skal gjelde.
• Har gjennomgått covid-19 i løpet av de siste 3 måneder med varighet fra avisolering til 3 måneder etter prøvedato. (Trenger ikke ny test selv om husstandsmedlem)

Kritisk personell som har fått 2 vaksinedoser og ikke kvalifiserer til unntak fra smittekarantene (jfr beskrivelse over):

• Dersom du havner i smittekarantene kan du teste deg ut av karantene daglig med negativ hurtigtest. Dette avklares med nærmeste leder eller skiftleder/teamleder (kveld/natt/helg).
• Dersom du får symptomer må du ta både hurtigtest og pcr-test og være i isolasjon til svar på pcr foreligger.
• Du skal uansett være i karantene på fritiden til og med dag 7.
• Ved positiv hurtigtest skal det også tas en pcr-test, ved negative hurtigtester skal det uansett tas pcr på dag 7.

Hurtigtester (RAT=rapid antigen test) for Covid-19.

Testen har en sensitivitet på 74.4 % og spesifisitet på 99.9 %.  I praksis betyr det at testen er lett å forholde seg til ved positivt svar da dette gir stor sannsynlighet for sann positiv pasient.

Men med en sensitivitet på ca. 75 % betyr det at det er risiko for noen falske negative prøver. Konsekvensen blir at man ikke kan frikjenne en pasient som kommer ut med negativ RAT, og fremdeles må ta forhåndsregler for at denne pasienten kan være Covid-19 positiv.

Vi er interessert i å bruke testen til å plukke ut de som ev. kommer ut med positiv test for da å kunne starte tiltak umiddelbart.

Konferer alltid med skiftleder før du tar en hurtigtest og avklar om det er indikasjon.

Testen skal bestilles i lab-modulen (COVID hurtigtest/OKL) og utløser automatisk takst 701h.

Vi tar 701a i tillegg ved innsendt PCR-prøve. Husk 701c dersom det også tas blodprøver eller andre sendeprøver.

Det skal alltid tas test til PCR sammen med hurtigtest. Test til PCR tas først. Deretter tas hurtigtest, fortrinnsvis fra motsatt nesebor. I de tilfeller samme nesebor må brukes, må man vente 20 minutt mellom de to testene.

Bruksområder hos oss:

1. Lav terskel for å teste sårbare pasienter.

• For eksempel pasienter som ligger til rusobservasjon, pasienter uten fast bopel, enkelte psykiatriske pasienter og demente hvor det kan være vanskelig å komme i kontakt med vedkommende etter at et eventuelt positivt PCR svar foreligger.
• For disse pasientene vil hurtigtestene bidra til at man kan informere om smitte, ordne med oppfølging og evt. karantenebolig/isolasjon mens pasienten er på huset – gitt at testen er positiv. Dette er gunstig da det kan være vanskelig å få kontakt med pasienten i etterkant av en positiv PCR test. 
• Indikasjon for RAT: feber, luftveissymptomer eller CRP-stigning uten annen forklaring, eller andre symptomer som gir mistanke om mulig Covid-19.

2. Observasjonsposten:  Alle pasienter som legges på obs-posten testes med hurtigstest(RAT) og PCR. Ved neg hurtigtest avisoleres pasienten og vanlig forsterket smittevern gjelder. 

• Pasienter som legges på obs. posten til obs cor og/eller obs abdomen skal testes med RAT og PCR før ankomst i 5. etasje. 
• Grunnet testens lave sensitivitet vil det til tross for negativ RAT være behov for å opprettholde de allerede eksisterende innleggelseskriterier og smittevernhensyn for å sikre at vi unngår smitte mellom pasienter på post.

3. Akutt SO pasienter:

• Alle pasienter som er i karantene,  isolasjon eller har klare tegn til Covid19 skal undersøkes på sone 1 på Allmenn. De skal ikke undersøkes eller innlegges på  obs. posten.  Ved indikasjon for testing: Ta PCR- test  til innsending.
• Pasienter som har lette  symptomer som ikke kan utelukkes å ha sammenheng med Covid 19 skal føres  til sone 1 ( « smittesonen» ) på Allmenn.  Det tas Covid hurtigtest på Allmenn.  Hvis testen positiv skal pasienten undersøkes på sone 1 på Allmenn . Skiftleder avgjør hvilket rom som kan brukes .  Hvis negativ test kan pasienten undersøkes på Observasjonsposten , men med fullt smittevernutstyr. 
• Alle pasienter som skal innlegges på obs. posten skal ta hurtigtest før innleggelse.   Hvis positiv test skal pasienten ikke ligge på obs. posten.  Ta i tillegg PCR-test til innsendelse i tillegg til hurtigtest.

Henvendelser fra Politi: 

Dersom en pasient har symptomer og det er klinisk mistanke om Covid-19 kan en hurtigtest, hvis positiv, raskt avklare om det er behov for isolasjon av pasienten/arrestanten og om politiets ansatte må ut i karantene. Det er imidlertid viktig å informere om at en negativ test ikke frikjenner pasienten for Covid-19, man må vente på resultat av PCR før man sikkert kan si at en pasient er negativ og ev. oppheve smitteregime.

Ved henvendelser om bruk av hurtigtest som er utenfor våre rutiner, diskuter med skiftleder om test skal tas.