Blodtransfusjon

For detaljerte retningslinjer om transfusjon - se "Transfusjonshåndbok" som er utarbeidet av Blodbanken i Oslo/Helsedir. For retningslinjer om håndtering av blodprodukter - se også heftet "Legemiddelhåndtering, Ullevål sykehus".

Rekvisisjonsblankett/blodprøve

Transfusjon skal bare gis etter rekvisisjon fra lege. Blodprøve fra pasienten til blodtypebestemmelse og antistoffundersøkelse og evt. forlikelighetsprøver (pretransfusjonsundersøkelse) må foreligge. Blankett for bestilling av pretransfusjonsprøve og/eller blodprodukter skal utfylles av rekvirerende lege/avdeling. Blodprøvetaking utføres av Klinisk kjemisk avdeling. Rekvisisjonsblanketten sendes sammen med blodprøvene til Blodbanken.

Dersom pasienten ikke er blodtypet tidligere, types det parallelt i to prøveglass, og Blodbanken skriver ut transfusjonsskjema (lyseblått ark til pasientens journal) som sendes til avdelingen.

Hastegrader/tidsfrister

På Blodbankens rekvisisjonsblankett for bestilling av pretransfusjonsprøve og/eller blodprodukter gjelder forskjellige hastegrader:

• Innen 15 minutter (typelikt blod)
• Innen 60 minutter
• Innen 2 timer
• Annen levering, spesifiseres

For leveranse samme dag eller tidlig neste morgen bør blodprøve være Blodbanken i hende innen kl. 14. Tilleggsbestillinger innen fire døgn etter at blodprøven er undersøkt i Blodbanken, kan effektueres umiddelbart per telefon. Dersom blodprøven er eldre enn fire døgn, må det tas ny prøve av pasienten. (Alle prøver som er tatt på samme dato utdateres kl. 24 uansett når på døgnet prøven er tatt.)

Oppbevaring og transport - se hefte om "Legemiddelhåndtering"

Overvåking av pasienten

Under transfusjonen skal pasienten observeres nøye. Pasienten skal overvåkes minst de første

15 minutter av hver påbegynt enhet. Enhver ugunstig reaksjon, f. eks. kvalme, brekninger, frysninger, tung pust, hudreaksjoner, ryggsmerter, bør mistenkes som transfusjonskomplikasjon. Transfusjonen stoppes øyeblikkelig, se under om transfusjonskomplikasjoner.

Dokumentasjon av transfusjoner

Indikasjon og effekt av transfusjon skal dokumenteres i pasientjournalen, i det minste i form av måling av relevant parameter (f.eks. Hb eller trombocytter) før og etter transfusjon.

Erytrocytter ("SAGMAN" erytrocyttkonsentrat)

Hos en normovolemisk pasient på 70 kg gir 1 erytrocyttkonsentrat en Hb-stigning på 0,7-0,9 g/dl. Ingen Hb-verdi indikerer i seg selv transfusjon. Pasienter med blødning kan være transfusjonstrengende med Hb >10 g/dl, mens pasienter som har hatt langsomt fallende Hb kan klare seg med Hb på 5-6 g/dl eller lavere, i alle fall frem til neste morgen.

Ved usikker diagnose: Husk å ta av relevante prøver før transfusjon! (se Anemiutredning).

Trombocytter ("Terapeutisk enhet", vanligvis fra 4 givere)

Gis for å stanse pågående blødning eller som blødningsprofylakse. Hos en normovolemisk pasient på 70 kg gir 1 terapeutisk enhet normalt en stigning i trombocyttverdien med 25-40·10⁹/L målt én time etter avsluttet infusjon. Manglende respons kan skyldes HLA-immunisering og det kan da være aktuelt å gi HLA-forlikelige trombocytter (spesielle indikasjoner).

Den vanlige grensen for profylaktisk platetransfusjon er 10·10⁹/L (f.eks. ved akutt leukemi i cytostatikaindusert benmargsaplasi). Blødningsprofylakse gis alltid før inngrep når trombocytter < 20·10⁹/L. Større inngrep forutsetter trombocytter >40-50·10⁹/L.

Ved permanent trombocytopeni (immunologisk trombocytopeni og myelodysplasi) gis trombocytter bare når det oppstår blødningsproblemer.

OBS: Hos pasienter med aplastisk anemi som kan være kandidater for benmargstransplantasjon må man være svært tilbakeholden med å gi blodprodukter i det hele tatt. Eventuell immunisering kan øke faren for transplantatforkastelse.

En grunnleggende forutsetning for å unngå transfusjonskomplikasjoner er at riktig blodprodukt gis til riktig pasient. Retningslinjer for identitetssikring av pretransfusjonsprøve, blodprodukt og pasient finnes i "Transfusjonshåndboka" for Blodbanken i Oslo. Retningslinjene skal alltid følges! Identitetsforveksling forekommer fortsatt og kan gi farlige komplikasjoner ved transfusjon.

Symptomer i forbindelse med transfusjon kan skyldes:

• Hemolyse av transfunderte erytrocytter
  (hemolytisk transfusjonsreaksjon). Hemolysen kan være akutt og gi dyspné, ryggsmerter, blodtrykksfall, sjokksymptomer og nyreskade, eller finne sted i løpet av timer eller dager og eventuelt bare gi icterus.
• HLA-antistoffer som reagerer med medfølgende leukocytter eller trombocytter. Som regel fører dette til feberstigning. Hyppigheten avtok etter at Blodbanken i Oslo i september 1997 gikk over til 100 % leukocyttfiltrerte blodprodukter.
• Frigjorte mediatorsubstanser i blodproduktet. Disse stammer fra leukocytter som er lysert før leukocyttfiltrering i blodbanken, eller fra lyserte trombocytter. Symptomene kan være kløe, utslett, feber eller dyspné.
• Blodprodukt infisert med bakterier. Erytrocytt-konsentrater gir meget sjelden oppvekstvilkår for bakterier. Faren for bakterievekst er noe større i trombocyttkonsentrater. Symptomene kan komme etter noen timer og utvikle seg til sepsis.

Akutt hemolytisk transfusjonsreaksjon kan være livstruende. Ved mistanke om hemolytisk transfusjonsreaksjon skal transfusjonen straks avbrytes. Det tas blodprøve som sendes Blodbanken for utredning sammen med utfylt rekvisisjon. Pasienten behandles i forhold til symptomene. Vær særlig oppmerksom på nyrefunksjonen!

Ved førstegangs febril transfusjonsreaksjon skal også transfusjonen stoppes og årsaken søkes fastslått. Blodbanken skal alltid underrettes.

Hos pasient som tidligere har hatt febril transfusjonsreaksjon på cellulært preparat uten fastslått årsak, vil ofte neste transfusjon med leukocyttfiltrert preparat forløpe komplikasjonsfritt. Ved gjentatt reaksjon bør Blodbanken kontaktes for drøfting av videre transfusjonsopplegg.

Ved tegn på bakteriemi/sepsis etter transfusjon bør det legges blodkultur. Blodbanken skal underrettes. Av hensyn til utredning av slike tilstander bør blodposen oppbevares i kjøleskap 24 timer etter transfusjonen.