Akuttbehandling, innleggelse, transport – oversikt

Akutt livreddende behandling (ABC, inkl. blødningskontroll) skal alltid prioriteres før deteksjon, forutsatt adekvat bruk av beskyttelsesutstyr og klarering mht. eksplosjonsfare og PLIVO1 [1D].

Minimumsdekontaminering av pasient (fjerne klær, sko og ev. fuktig hår/skjegg) er tilstrekkelig ved livstruende skader med behov for rask behandling (unntak nervegass/hudgasser)1[1D].

Innsatspersonell skal vite at symptomer som oppstår meget raskt etter eksponering vanligvis skyldes kjemikalier (C) og ikke B/RN-agens. Ofte vil også engstelse gi innbilte symptomer.

Se Kjemiske hendelser

Generell støttebehandling er viktig uavhengig av C-agens.23 [1C]:

• Oksygentilførsel vil som oftest være aktuelt245 [1C].
• Bronkodilaterende midler gis ved obstruktivitet/stridor2[1D].
• Glukokortikoider gis enkelte ganger ved alvorlige symptomer26[1C].

Akutt behandling med antidot er livreddende ved eksponering for:

• Nervegasser47 og plantevernmidler som er organofosfater (atropin [1B] og oksim [1D]), i tillegg gis diazepam mot CNS-anfall (kramper)48[1C].

• Cyanid9(hydroksokobalamin10[1C] eller natriumtiosulfat5[1D]).
• Opioidaerosol/fentanylgass (nalokson)211 [1A].
• Metanol (fomepizol1213 [1C] eller etanol1314 [1C]).

Ved respirasjonssvikt gis ventilasjonsstøtte med bag og maske/tube, ev. benyttes transportrespirator hvis tilgjengelig2 [1C].

Hudskader behandles først og fremst ved skylling med vann. Allerede skadet hud behandles som ved brannskade215 [1C]. Ved mistanke om hudstridsmiddel1516 følges egen prosedyre (se 3.2.7).

Dekontaminering begrenser ytterligere skade. Foretas fortrinnsvis på skadested.

Innleggelse skal skje ved symptomgivende eksponering eller forventet behandlingsbehov.

Se Biologiske hendelser

Særskilt medikamentell behandling er ikke aktuelt på skade/hendelsessted, men post-eksponeringsprofylakse kan haste og skal alltid vurderes [1D].

Symptomer på sykdom kan oppstå fra 30 minutter til flere timer/dager etter inntak av toksiner17 og mange dager etter eksponering for mikroorganismer.

Dekontaminering er indisert ved eksponering for (eller mistanke om) B-agens i pulver eller aerosolform [1D].

Se Radiologiske og nukleære hendelser

R-hendelser med støv/partikler

Rensing av innåndingsluften er viktig for å begrense eksponering. Innsatspersonell skal bruke åndedrettsvern og pasienter bør påføres støvmaske før avkledning/rens. Dekontaminering begrenser ytterligere skade og bør foretas nær skadestedet. [1D]

Ekstern radioaktiv bestråling

Det finnes ingen spesifikk behandling som nøytraliserer effekten av utvendig bestråling. Kvalme og brekninger behandles med vanlige kvalmestillende midler. Hvis det senere tilkommer tegn til skade av enkelte organer, rettes behandlingen mot disse³ [1D].

Innleggelse i sykehus (for undersøkelse og/eller behandling) skal som hovedregel skje ved symptomgivende eksponering for C-agens og intern kontaminering av RN-agens. Sykehus skal kontaktes ved eksponering for B-agens der det haster å starte profylaktisk behandling for å unngå sykdom. Andre tilstander skal vurderes individuelt (B-hendelser også iht. smittevernloven) og pasienter skal legges inn eller følges opp av fastlege, avhengig av omstendighetene. Kontakt CBRNE-senteret for råd. [1D]

Overflytting til (ev. primærinnleggelse ved) OUS Ullevål skal alltid vurderes for tilstander som krever høysikkerhetsisolering (B), strålemedisinsk kompetanse (RN), spesielle antidoter (CBRN) eller trykkammerbehandling (C). Trykkammer finnes også ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (Tromsø) og ved Haukeland universitetssykehus (Bergen). Kontakt alltid CBRNE-senteret for råd.

Behovet for registrering og oppfølging av symptomfrie personer skal alltid vurderes. Ved B-hendelser følger kommunelegen Folkehelseinstituttets smittevernhåndbok vedr. råd for oppfølging18 [1D].

Ved RN-hendelser skal innleggelse (ev. bare analyse av blodprøver) skje ved symptomer og/eller mistenkt effektiv stråledose > 100 mSv. Personer med moderate eller ingen symptomer, der stråledosen i første omgang er usikker, kan reise hjem etter at man har registrert hvor de befant seg i forhold til strålingskilden og gjort avtale om hvordan de skal kontaktes etter at den sannsynlige stråledosen er beregnet. (Se RADIOLOGISKE OG NUKLEÆRE HENDELSER (RN) for detaljer.)

• Transport til sykehus skal følge vanlige varslings- og bestillingsrutiner via AMK.
• Dekontaminering av forurensede pasienter skal så langt mulig skje på skadestedet før transport til sykehus (se Dekontaminering på skadested og utenfor sykehus). Dersom det ikke er mulig, skal pasientene som et minimum avkles og dekkes med pledd/tepper før innlasting for å minske sekundær kontaminering av personell og kjøretøy. Dekk til bårer med plast hvis mulig og sørg for maksimal kabinventilasjon (ev. åpne vinduer).
• Ambulansepersonell skal benytte vernemaske med kull-og partikkelfilter dersom det oppfattes å være risiko for kjemikalieavdunsting eller spredning av helseskadelig støv fra pasienten (se Personlig beskyttelsesutstyr (Beskyttelsesutstyr for helsepersonell)).
• Sjåføren bør av sikkerhetsgrunner (synsbegrensing) ikke bruke heldekkende vernemaske under transport, men kan benytte FFP3 åndedrettsvern ved risiko for spredning av biologiske agens eller radioaktivt støv til førerkabinen. Ved fare for avdunsting av kjemikaliegasser som kan påvirke sjåføren må en grundigere dekontaminering utføres før transport. Alternativt må pasient- og førerkabin skilles med tilnærmet gasstett barriere/ separat ventilasjon.
• Ved transport av pasient med høyrisikosmitte skal egne detaljerte prosedyrer følges som angitt i dokumentet «Faglige råd for prehospital håndtering, transport og sykehusinnleggelse ved mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom (EVD – Ebola Virus Disease) og andre typer viral hemoragisk feber (VHF) som smitter mellom mennesker».19120 [1D]