Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

Kreatinin, U

Sist oppdatert: 22.11.2021
Utgiver: Norsk forening for medisinsk biokjemi
Versjon: 2.3
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

Kreatinin dannes fra fritt kreatin i musklene. Ved konstant nyrefunksjon og konstant kreatinininntak er kreatinin i døgnurin relativt konstant (± 10 %) (1). Ved kreatinin > 200 µmol/L skjer det en betydelig renal tubulær ekstreksjon av kreatinin som øker med stigende kreatininverdi (2). Utskillelse av kreatinin i urin er høyere hos menn enn hos kvinner, og utskillelsen avtar med alder (2). Se ellers Kreatinin, P.

Indikasjoner 

Utregning av Kreatinin-clearance, Pasient. Kontroll på samling av døgnurin hvis døgnutskillelsen av andre substanser skal måles.

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelse
Pasienten må ikke spise kjøtt like før og under urinsamlingen for å sikre rimelig konstant s-kreatinin, hvis prøven skal brukes til utregning av kreatinin-clearance. Instruer om korrekt samling av døgnurin: Første dags morgenurin kastes. Deretter samles all urin i en beholder, til og med morgenurinen dagen etter. Beholderen må stå kjølig under urinsamlingen. Døgnmengden må blandes godt og volumet noteres på rekvisisjonen. 5 mL tas ut til analyse.

 

Prøvetaking
5 mL av en godt blandet døgnurin. Oppgi døgndiurese!

Veiledende referanseområder 

Kvinner og menn: 5,5-25,0 mmol/døgn.

Tolkning 

Høye verdier

Økt kreatinininntak eller -produksjon, for eksempel ved muskelskader.

 

Lave verdier

Lav muskelmasse og sterkt redusert nyrefunksjon.

Analytisk og biologisk variasjon 

Analytisk variasjon: 3,1 %
Intraindividuell biologisk variasjon: 24 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 24 %

 

Tallene er variasjonskoeffisienter og gjelder over et tidsrom på dager–måneder.

 

Analytisk variasjon varierer mellom ulike metoder, ta kontakt med ditt lokale laboratorium.

Nb 

Oppgi døgndiurese!

Referanser 

  1. Nilsson-Ehle P, Söderlund MB, Theodorsson E. Laurells klinisk kemi i praktisk medicin. 9.utg.Lund: Studentlitteratur; 2012
  2. Burtis CA, Ashwood ER, Bruns DE. Tietz Textbook of clinical chemistry and molecular diagnostics. 5.utg.St Louis;Elsevier Saunders;2012.