Trapeziumfraktur S 62.1

• Skademekanisme kan være direkte traume mot dorsalsiden av hånden eller fall på noe radialdeviert, knyttet neve. Det siste vil gi et aksialt trykk på tommelen som så stemples inn i trapezium.
• Sees oftest kombinert med andre skader som distal radiusfraktur eller metacarpfraktur.
• Utgjør 1-5 % av alle håndrotsbrudd og er tredje hyppigste brudd i håndroten.

• Hevelse, ofte noe diffus, i håndoten
• Smerter ved trapezium ved gripebevegelse og følelse av svekket grep
• Palpasjonsømhet rundt trapezium i snusdåsen ved APL-senen
• Ofte assosiert med skader i 1. metacarp og distale radius

Rtg håndrot H/V

• Bruddet kan være vanskelig å oppdage på ordinært røntgen.
• Ofte kombinert med skader på 1. metacarp og distale radius

CT er ofte nødvendig for å kartlegge skaden og evt. assosierte skader

Konservativ behandling

Udislokerte frakturer kan behandles konservativt men må følges tett av spesialist grunnet fare for dislokasjon. Gipses da i funksjonell stilling, dvs. lett dorsalfleksjon i håndleddet.

Operasjonsindikasjon

• Dislokerte frakturer krever operativ behandling. Se etter inkongruens i leddflaten distalt mot 1. metacarp, eller bakre dislokasjon av 1. metacarp med et posteriort fragment av trapezium.
• Pasienten får en gipslaske i påvente av kirurgi.

• Gipslaske NDX 32
• Åpen reposisjon av trapeziumfraktur NDJ 11
• Pinnefiksasjon av trapeziumfraktur NDJ 41
• Gipslaske NDX 32

• Flatt bord
• Blodtomhet
• Rtg C-bue
• A.b. profylakse

Håndteres av operatør med håndkirurgisk kompetanse, oftest med pinnefiksasjon, evt skrue.

Konservativ behandling

Gips i 6 uker. Kontroll m/rtg etter 10 dager og 6 uker.

Postoperativt

Gips- og pinnefjerning 6 uker postoperativt.

Dislokerte brudd er ofte forbundet med stivhet, smerte og artrose på sikt.