Degenerativ Spondylolistese med Spinal Stenose

Vurdering av henvisninger:

Prioriteringsveileder henvisninger

Kortliste aktuelle diagnoser og prosedyrer:

Diagnose- og operasjonskoder rygg

Pasienten henvises på vanlig måte av sin fastlege til seksjon for ryggkirurgi. Henvisningen vurderes av seksjonsoverlege eller stedfortreder. Det gjøres en prioritering av henvisningen avhengig av pasientens situasjon og smerteproblematikk. Pasienten vurderes først ved ortopedisk poliklinikk for eventuell indikasjon for operativ behandling. Pasientene bør ha adekvat MR-diagnostikk som ikke er eldre enn 4 måneder.

Manglende bedring av pasientens symptomer enten spontan eller etter konservativ behandling. Invalidiserende kroniske ryggsmerter ledsaget av nevrogen claudicatio med redusert gangdistanse. Radikulære smerter i en eller begge underekstremiteter. Truende lammelser (droppfot) og tegn til clauda equina syndrom er absolutt operasjonsindikasjon. Vanligste indikasjon er kroniske ryggsmerter ledsaget av utstrålende smerter i en eller begge underekstremiteter.

Det gjøres en nøye preoperativ indremedisinsk anamnese. Eventuelle indremedisinske problemstillinger diskuteres ved anestesiavdeling. Ved behov utløses preoperativ anestesiologiske vurderinger.

Preoperativ forberedelse
Røntgen thorax etter gjeldende rutine og hos pasienten med kjent aktuell tidligere lungelidelse. Røntgenoversikt LS-columna kombinert med Rtg.i fleksjon-ekstensjon.MR og CT derom man planlegger instrumentering. Ryggregisterets preoperative skjema fylles ut dagen før operasjon i tillegg VAS-skjema som fylles ut av pasienten. Samtykkeerklæring for registrering i ryggregisteret innhentes. Pasienten informeres om inngrepet, inngrepets størrelse og de vanligste komplikasjoner både ved poliklinisk konsultasjon, men også dagen før operasjonen av operatøren. Skjema for mottatt informasjon i undertegnet stand returneres av pasient. Operatøren inspiserer og avmerker operasjonsfeltet.

For vurdering av stenosegrad benyttes Schizas klassifikasjon og pasientens klinikk.

Man kan kombinere avstivningsoperasjon med avlastende inngrep i området hvor glidningen har oppstått enten ved bruk av bentransplantat som en posterolateral fiksasjon eller ved bruk av instrumentarie. Ved bruk av bentransplantasjon alene ordineres korsettbruk i 4 måneder etter inngrepet.Det kan gjøres instrumentering dersom det foreligger følgende forhold:

• Unge pasienter med større krav til funksjon i både yrkes- og fritidsliv.
• Fortsatt skivehøyde i aktuelt område.
• Instabilitet målt på translasjonsbildet på mer enn 4 mm, stor grad av sponylolistese, kyfosering i sponylolistesenivå.
• Tilleggskriterie er, overvekt av ryggsmerter som hovedsymptom.

Ovennevnte punkter er tilleggkriterier ved bruk av instrumentering i glidningsområdet. For øvrig foretas det avstivning i glidningsområdet og avlastningsoperasjon i de segmentene som er beskrevet stenotiske. Avlastning av stenose uten instrumentering kan være et godt alternativ der hvor radikulopati er dominerende symptom.Det bør helst benyttes midtlinje-bevarende teknikk.

Operatøren har ansvaret for leiring av pasient i kne-/albueleie på operasjonsbordet. Det anbefales bruk av operasjonsmikroskop ved avlastning. Det brukes infiltrasjonanestesi før incisjonen settes bestående av Xylocain adrenalin 1 mg pr. ml 10 mg. Man preparerer aktuelt område med tanke på enten avstivningsoperasjon ved bruk av bentransplantat eller innsetting av pedikkelskruer. Det gjøres avlastende inngrep i henhold til prosedyrer for spinal stenose. Bentransplantat høstes i fra høyre hoftekam enten via samme incisjon eller med separat incisjon. Dersom en har stilt indikasjon til instrumentering så settes pedikkelskruene ved hjelp av spesialinstrumentarie og ved hjelp av gjennomlysning forttrinsvis i to plan. Etter endt avlastningsprosedyre gjøres det testing med forammen sonde for å forvisse seg om at adekvat avlastning er oppnådd. Det brukes sugedren nr 14 i sårhulen og sugedren nr 10 på donorstedet. Infiltrasjonsanestesi med Markain 1/2% 20 ml. Etter avtale med anestesiavdeling benyttes postoperativ epiduralkateter for smertelindring. Steril bandasjering av operasjonsincisjon og drenets åpning. Operatøren leder leiring av pasient fra operasjonsbordet til pasientseng.

Postoperativ prosedyre:
Forte-Cortin som antiødem og antiemetisk profylakse. Kontroll av nevrologisk funksjon postoperativt foretas ved postoperativ avdeling. Grovmotorikk og sensibilitet testes før eventuell epidural-kateter tas i bruk. Det er viktig og monitorere blærefunksjonen. Innlagt urinkateter fjernes dagen etter operasjonen.

Legedokumentasjon

DIPS- og andre rutiner på operasjon

Tromboseprofylakse

Tromboseprofylakse ved ortopediske inngrep

Infeksjonsprofylakse
Antibiotikaprofylakse ved ortopediske inngrep

Nasjonal atibiotikaveileder

Fysioterapi:
Fysioterapeuten informerer pasienten angående restriksjoner, forholdsregler og opptrening både muntlig og skriftlig.

Informasjon, plan for opptrening og øvelser etter ryggkirurgi

Prolapsekstirpasjon/avlastning lumbalcolumna (korsrygg) Interne retningslinjer

Opptreningsprinsipp etter ryggkirurgi

Det avtales postoperativ kontroll etter 4 måneder hos fysioterapeuten og etter 12 måneder med Røntgenbilde. Operatør som er pasientansvarlig lege, sørger for å gi beskjed om rtg.resultat til pasienten.Ved behov avtales poliklinisk konsultasjon.
Epikrise: Epikriseskjema fylles ut fortløpende under oppholdet og ferdigstilles ved avreise av pasientansvarlig lege. Sykemelding tilpasses operasjons-størrelse.

Pasienten informeres om inngrepet, inngrepets størrelse og de vanligste komplikasjoner både ved poliklinisk konsultasjon, men også dagen før operasjonen av operatøren. Skjema for mottatt informasjon i undertegnet stand returneres av pasient. Operatøren inspiserer og avmerker operasjonsfeltet.