Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

Antistoff mot glomerulus-basalmembran, P

Sist oppdatert: 14.10.2021
Utgiver: Norsk forening for medisinsk biokjemi
Versjon: 1.4
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

Anti-GBM er rettet mot strukturer på type IV-kollagen i basalmembranen i nyrens glomeruli. Antistoffene er blant de autoantistoffer som har klarest patogenetisk betydning. De binder seg in vivo til basalmembranen i nyrenes glomeruli, komplement aktiveres, fagocytter tiltrekkes, vevsskade oppstår og dette resulterer i en glomerulonefritt. I noen tilfeller kan så mye av antistoffene være bundet i glomeruli at de kan være vanskelige å påvise i serum. Antistoffene kan også binde seg til basalmembranen i lungenes alveoli og gi lungeskade.

Indikasjoner 

Mistanke om akutt glomerulonefritt (rask progredierende) og Goodpastures syndrom. Følge effekten av behandling med plasmautskiftning.

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelse
Ingen.

 

Prøvetaking
Serum. Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel.

Veiledende referanseområder 

Kvinner og menn: Negativ.

 

Kommentarer
Angis som titer eller positiv/negativ. Metodeavhengige verdier. Konferer utførende laboratoriums resultatangivelser og referanseområder.

Tolkning 

Anti-GBM regnes som både meget spesifikt og meget sensitivt for Goodpastures syndrom og tilhørende glomerulonefritt, men spesifisiteten og sensitiviteten er svært avhengig av analysemetoden som benyttes. Antistoffstyrken gjenspeiler som oftest, men ikke alltid, sykdomsaktiviteten.