Kroppen produserer østrogenene østradiol, østron og østriol hvor østradiol er mest potent. Plasmakonsentrasjonen bestemmes av produksjonen i gonadene. I tillegg bidrar binyrene ved produksjon av androstendion som omdannes til østradiol via østron. Testosteron omdannes i lever og fettvev til østradiol vha. enzymet aromatase. Ved alvorlig nyresvikt med proteintap kan man tape bindeprotein og hormon slik at konsentrasjonen går ned. Hos menn med alvorlig leversvikt kan konsentrasjonen øke. Årsaken er redusert levermetabolisme av androgener og økt ekstrahepatisk aromatisering. Hos fertile, ikke-gravide kvinner stammer østradiol nærmest utelukkende fra ovarienes follikler og corpus luteum. Konsentrasjonen varierer med menstruasjonssyklusen. Østradiol stiger gradvis i løpet av puberteten og fører til utvikling av de sekundære kvinnelige kjønnskarakterene. Under svangerskapet produserer placenta store mengder østradiol. Østradiol er til stede i lave konsentrasjoner hos menn. I plasma transporteres østradiol bundet til seksualhormonbindende globulin, SHBG (ca. 20 %) og løsere bundet til albumin (ca. 75 %). Kun 2–3 % er fritt og dermed biologisk aktivt.
Mistanke om sviktende gonadefunksjon. Utredning av infertilitet, amenoré og postmenopausal blødning. Kontroll ved ovulasjonsstimulering i forbindelse med in vitro-fertilisering. Ved valg av type systemisk behandling ved brystkreft (aromatasehemmer er kun indisert ved postmenopausal status). Utredning av gynekomasti og feminisering hos menn. Mistanke om bruk av suprafysiologiske doser med testosteron.
Pasientforberedelse
Ingen. Hos kvinner i fertil alder må prøvetakingstidspunktet sees i sammenheng med dato for siste menstruasjon. Prøven bør tas 2–5 dager etter første blødningsdag.
Prøvetaking
Serum. Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel.
Jenter/kvinner | nmol/L | Ref. |
Pre-pubertale barn, Tannerstadium I: | 0.02-0.04 | 1 |
Tannerstadium II: | 0.02-0.42 | 1 |
Tannerstadium III: | 0.02-0.66 | 1 |
Tannerstadium IV: | 0.09-1.3 | 1 |
Tannerstadium V: | 0.09-1.5 | 1 |
Fertil alder, 12–49 år | ||
Follikkelfase: | 0,09–0,21 | 1 |
Midtsyklisk topp: | 0,43–2,20 | 1 |
Lutealfase: | 0,27–1,05 | 1 |
Klimakteriet: | < 0,12 | 1 |
Gutter/menn | nmol/L | Ref. |
Pre-pubertale barn, Tannerstadium I: | 0.01-0.06 | 1 |
Tannerstadium II: | 0.01-0.04 | 1 |
Tannerstadium III: | 0.02-0.06 | 1 |
Tannerstadium IV: | 0.01- 0.15 | 1 |
Tannerstadium V: | 0.06-0.17 | 1 |
Menn > 17 år: | 0,06–0,14 | 1 |
Kommentarer
Metodeavhengige verdier. Konferer utførende laboratoriums referanseområder.
Barn har meget lave konsentrasjoner av østradiol i blodet unntatt i nyfødtperioden. I puberteten stiger konsentrasjonen til voksent nivå. Hos kvinner i fertil alder varierer konsentrasjonen i løpet av menstruasjonssyklusen.
Analysesvarene må sees i sammenheng med pasientens alder, kjønn og menstruasjonsfase. Østradiol bør vurderes sammen med LH og FSH hos kvinner og sammen med LH og testosteron hos menn.
Høye verdier ses ved graviditet og under FSH-stimulering ved assistert befruktning. Det ses hos jenter med pubertas praecox. Hos menn forekommer høye verdier i sammenheng med leverchirrose samt ved bruk av suprafysiologisk doser med testosteron pga økt aromatisering. Forekommer hos kvinner og menn ved østrogen-, hCG- og testosteronproduserende svulster.
Lave verdier ses ved amenoré på grunn av ovarialsvikt og ved sykdommer eller skader i hypotalamus eller hypofysen. Det samme kan observeres ved forstyrrelser i hypothalamusfunksjonen pga. hyperprolaktinemi, anorexia nervosa, treningsindusert amenoré, betydelig stress, alvorlig sykdom og ved bruk av p-piller. Verdier under referanseområdet kan også ses helt tidlig i menstruasjonssyklusen.
Feilkilder
Immunologiske analysemetoder er særlig utsatt for interferens og uventet resultat bør kontrolleres med en mer spesifikk metode, f.eks. LC-MS/MS.
Fulvestrant (Faslodex), som kan benyttes ved brystkreftbehandling, kan i flere immunoassaymetoder gi falskt forhøyet østradiolkonsentrasjon. Dette skyldes kryssreaksjon pga. kjemisk likhet med østradiol.
Total analytisk variasjon: |
9 % i lavt måleområde (0,31 nmol/L) 8 % i høyt måleområde (1,3 nmol/L) |
2 |
Intraindividuell biologisk variasjon: | 15 % | 3 |
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): | 17 % |
Metodeavhengige verdier. Tallene er variasjonskoeffisienter og gjelder over et tidsrom på dager–måneder.
Kilde for referansegrenser: eget materiale fra Hormonlaboratoriet, OUS (menn), litteratur (Wergeland R et al. 1993: Evaluation of the Abbott IMx estradiol assay, J Clin Immunoassay, 16, 238-243, Tietz Clinical Guide to Laboratory Tests. 4th Edition, 2006.Elsevier) og klinisk erfæring (kvinner).
Tall for analytisk variasjon er hentet fra Hormonlaboratoriet, OUS. 2023
Tall for biologisk variasjon: EFLM Biological Variation.