Amylase-isoenzymer, P

Amylaser er enzymer som katalyserer hydrolyse av polysakkarider som stivelse og glykogen. I serum finnes to hovedtyper isoenzymer, P-formen som nesten utelukkende stammer fra pankreas og S-formen som kan stamme fra spyttkjertler, bronkier, ovarier, uterus med mer. Ved isoenzymanalyse kan man bestemme de to isoformene separat og derved få holdepunkter om sykdom i et av de organer som produserer amylase. Analysen er relativt arbeidskrevende og gjøres ved elektroforese.

Forhøyet totalamylase av ukjent årsak. Hvis pankreasamylase er målt og er forhøyet og det også er kliniske holdepunkter for at pasienten har affeksjon av pankreas, er det ikke nødvendig å undersøke isoenzymmønsteret ved elektroforese.

Pasientforberedelse
Ingen.

Prøvetaking
Serum. Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel. Unngå langvarig stase.

Tekstet besvarelse.

Normalt er det omtrent lik mengde av P- og S-isoenzym i serum.

Forhøyet pankreasamylase tyder spesifikt på en pankreassykdom. Forhøyet spyttamylase er et mer uspesifikt funn og kan skyldes affeksjon av spyttkjertlene (for eksempel akutt parotitt), cyster eller cancer i de kvinnelige genitalia, bronkial sykdom med mer. Makroamylasemi er en tilstand uten klinisk betydning som skyldes et kompleks mellom amylase (gjerne begge isoenzymer) og immunglobulin (IgA eller IgG). Det fører ofte til både forhøyet totalamylase, pankreasamylase og spyttamylase. Isoenzym-elektroforese vil kunne bekrefte eller avkrefte mistanke om makroamylasemi.

Lav pankreasamylase kan ses ved kronisk pankreatitt og ved cystisk fibrose.