Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å
1
2
5

Protein i urin

Sist oppdatert: 24.09.2024
Utgiver: Vestre Viken HF
Versjon: 1.2
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Indikasjoner 

Utredning og kontroll av tilstander med proteinuri, for eksempel nefrotisk syndrom og preeklampsi. Hjelpevariabel ved u-proteinelektroforese.

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelse
Instruer om korrekt samling av døgnurin.

 

Prøvetaking
2 mL av godt blandet døgnurin, som bør være oppbevart ved 4 °C under samleperioden. Oppgi døgndiurese!

Referanseområder 

Protein i døgnurin

Aldersgruppe Kvinner og menn
g/døgn
Alle < 0,15

 

 

Protein i spoturin (protein/kreatininratio)

Aldersgruppe Kvinner og menn
mg/mmol
Alle < 15

Tolkning 

Prerenal proteinuri, med verdier i området 0,15–2 g/døgn kan forekomme ved hjertesvikt, nyrevenetrombose, nyrevenekompresjon, feber, myelomatose og som ortostatisk proteinuri.

 

Renal proteinuri kan sees ved en rekke nyrelidelser. Glomerulære skader med verdier i området 0,3–20 g/døgn kan forårsakes av glomerulonefritt, preeklampsi, bindevevssykdommer, nyreamyloidose og myelomnyre. Tubulære proteinurier med verdier i området 0,15–2 g/døgn, kan sees ved kronisk pyelonefritt, tungmetallforgiftninger, galaktosemi, tyrosinemi, cystinose, Wilsons sykdom og cystenyre.

 

Postrenal proteinuri, med verdier i området 0,3–1 g/døgn, kan forekomme ved infeksjoner i urinveiene.

 

Se for øvrig Albumin, U.

Bakgrunn 

Omkring 70 kg proteiner passerer hvert døgn gjennom nyrenes glomeruli, men bare 1,5–2 g slipper normalt gjennom glomerulusfilteret og ut i primærurinen. Primærurinen inneholder en relativt øket andel av lavmolekylære proteiner. Mer enn 99 % av proteinene i primærurinen blir absorbert og nedbrutt i proksimale tubuli. Noe protein blir også utskilt i nyretubuli, f.eks. Tamm-Horsefall-protein som de hyaline sylindrene er laget av og som er grunnsubstans i alle typer sylindre.

 

Hvert døgn utskilles 50–150 mg protein i urinen, det meste av dette er skilt ut i nyretubuli. Økt proteinutskillelse sees ved glomerulær skade og/eller tubulær skade. Ved mindre, glomerulære skader får man ofte en selektiv glomerulær proteinuri med økt utskillelse av albumin, transferrin og orosomukoid. Ved mer omfattende skade blir det en uselektiv glomerulær proteinuri hvor proteinmønsteret i urin er mer serumlikt. Tubulær skade nedsetter reabsorpsjonen av de lavmolekylære proteiner. Den tubulære proteinuri har derfor, i tillegg til albumin, økt utskillelse av lavmolekylære proteiner som alfa1-mikroglobulin, beta2-mikroglobulin og frie lette immunglobulinkjeder av både kappa og lambda type.

MÅLEMETODE OG UTFØRENDE LABORATORIUM 

Utførende laboratorium: Bærum sykehus

- Instrument: Atellica (Siemens)

- Metode: Fotometri

 

Utførende laboratorium: Drammen sykehus

- Instrument: Alinity (Abbott)

- Metode: Fotometri

 

Utførende laboratorium: Kongsberg sykehus

- Instrument: Cobas Pure (Roche)

- Metode: Fotometri

 

Utførende laboratorium: Ringerike sykehus

- Instrument: Cobas 6000 (Roche)

- Metode: Fotometri

Analytisk og biologisk variasjon 

Analytisk variasjon: 2,7 % ved 190 mg/L
Intraindividuell biologisk variasjon: 36 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 36 %

 

Tallene er variasjonskoeffisienter og gjelder over et tidsrom på dager–måneder.