Vis emner som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

Kalium

Sist oppdatert: 15.08.2023
Utgiver: Sykehuset i Vestfold
Versjon: 1.1
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Labteknisk 

Alternative analysenavn: K+
Analysesøk i IHR: P-Kalium
 
Prøvemateriale
Serum
 
Prøvetaking
Serumrør med gel. Unngå bruk av muskelpumpe og stase. Unngå hemolyse.
 
Prøvevolum
Ønsket: 1,5 mL serum.
Minimum: 0,5 mL serum.
 
Prøvebehandling
Blodet blandes ved å vende røret 8-10 ganger straks etter prøvetaking. Prøven oppbevares stående i minst 30 minutter og sentrifugeres innen 2 timer.
 
Oppbevaring og holdbarhet
Romtemperatur: 4 døgn
Kjøleskap: 4 døgn
 
Feilkilder
Hemolyse: Erythrocytter inneholder ca. 25 ganger så mye kalium som serum/plasma. Hemolyse medfører derfor økt S/P-kalium (ca. 0,25 mmol/L økning pr 0,1 g/100 ml hemoglobin). I hemolyserte prøver med hemoglobinkonsentrasjonen større enn 0,2 g/100 ml blir måling av kalium derfor ikke utført. I hemolyserte prøver med hemoglobinkonsentrasjon under 0,2 g/100 ml blir kalium målt og resultatet utgitt med kommentar om at hemolyse kan gi falskt forhøyet resultat på inntil 0,5 mmol/L.
 
Langvarig stase og bruk av muskelpumpe gir falskt økt S/P-kalium. Falskt forhøyet verdi ses også ved uttalt trombocytose og leukocytose.
 
Vanligste årsaken til falskt forhøyet S/P-kalium er feil behandling av prøven, særlig hensetting av prøven i kjøleskap før separasjon eller sterkt forsinket prøveseparasjon.
 
Analysen utføres ved
Sentrallaboratoriet, Sykehuset i Vestfold
 
Forventet svartid for rutineprøver
Utføres daglig
 
Analysemetode
Indirekte ioneselektiv elektrode, Cobas 8000, Roche Diagnostics

Klinisk 

Indikasjon
Rutineprøve ved alle forstyrrelser i væske-, elektrolytt- og syre/base-balansen. Utredning av binyrebarkfunksjonen. Utredning og behandlingskontroll av hypertensjon og nyresvikt. Kontroll ved behandling med diuretika.
Referanseområde
< 1 uke: 3,2 – 5,5 mmol/L
1-4 uker: 3,6 – 6,0 mmol/L
1-6 mnd: 3,5 – 5,6 mmol/L
6-12 mnd: 3,5 – 6,1 mmol/L
1-17 år: 3,7 – 5,0 mmol/L
≥ 18 år: 3,5 – 5,0 mmol/L
Alarmgrenser
Verdier < 2,5 mmol/L eller > 6,5 mmol/L vil bli forsøkt varslet telefonisk.
Resultat og tolkning
Hyperkalemi ses ved acidose, generell hypoksi, omfattende vevsknusninger og vevsnekroser, nyresvikt, Addisons sykdom, digitalisforgiftning og bruk av kaliumsparende diuretika.
Hypokalemi kan skyldes manglende tilførsel ved langvarig parenteral ernæring, bruk av thiazider og loop-diuretika, økt tap fra mage/tarmkanalen på grunn av brekninger, diaré eller overdreven bruk av laksantia, alkoholisme, metabolsk alkalose, insulinbehanding ved diabetisk ketoacidose, Cushings syndrom, bruk av kortikosteroider, hyperaldosteronisme og magnesiummangel.
Analytisk/biologisk variasjon
Bakgrunn
Det aller meste av organismens kalium befinner seg intracellulært, der konsentrasjonen er 30 - 50 ganger høyere enn i plasma. Denne konsentrasjonsgradienten blir opprettholdt ved en energikrevende mekanisme (Na/K-pumpen).
Fordelingen av kalium mellom intra- og ekstracellulærrommet påvirkes bl.a. av syre/base-status, idet acidose fører til at kalium vandrer ut av cellene, mens alkalose fører til det motsatte.
Nesten all kalium som blir filtrert i nyrenes glomeruli blir reabsorbert før urinen kommer til distale tubuli. Reguleringen av kaliumutskillelsen finner sted i nyrenes distale tubuli, hvor kalium skilles ut i bytte med Na+- og H+ -ioner, under innvirkning av binyrbarkhormonet aldosteron. En rekke medikamenter, spesielt diuretika, påvirker utskillelsen av kalium i urinen.