Transferrin, P

Transferrin er et plasma-glykoprotein (MW 79,5 kDa) som syntetiseres i lever med en halveringstid i plasma på ca. 7 døgn. Hovedfunksjonen er transport av jern til praktisk talt alle celler i kroppen med størst opptak i hemoglobinproduserende celler i erytropoetisk marg som samlet tilføres 400–500 µmol jern per døgn. Ved fysiologisk pH i plasma kan transferrin binde to Fe(III)-atomer per molekyl med ekstremt høy affinitet. Transferrin festes til transferrinreseptorer på celleoverflaten og inkorporeres i cellen ved endocytose. I endosomet reduseres pH og jern dissosierer fra transferrin som resirkuleres til plasma som apotransferrin. Siden praktisk talt 100 % av jern i plasma er bundet til transferrin, er s-jernbindingskapasitet (TIBC = "Total Iron Binding Capacity") positivt korrelert til konsentrasjonen av transferrin og kan derfor beregnes fra transferrin.

Transferrin brukes til beregning av transferrinmetning og jernbindingskapasitet. Spesifikk indikasjon er derfor i realiteten begrenset til mistanke om hypotransferrinemi som er en svært sjelden genetisk tilstand med bare noe få rapporterte kasus i litteraturen.

Samme som for Jern, P.

Pasientforberedelse:

Prøven tas fastende, fortrinnsvis om morgenen for å standardisere prøvetidspunktet mht. døgnvariasjon. Peroral behandling med jerntabletter seponeres 3–4 dager før prøvetaking. Ved parenteral jernbehandling må prøven tas tidligst 7–10 dager etter siste i.v.-tilførsel.

Prøvetaking:
Serum. Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel. Unngå langvarig stase.

Veiledende referanseområde er basert på følgende populasjoner:

• A: Kanadiske barn i alderen 0–18 år (n = 2188) (Ref. 1)

Kommentarer
Omregningsfaktor fra g/L til µmol/L: (g/L) x 12,5 = (µmol/L).

Beregning av s-jernbindingskapasitet og s-transferrinmetning

• S-jernbindingskapasitet (µmol/L): s-transferrin (µmol/L) x 2
• S-transferrinmetning (%): 100 % x s-jern(µmol/L) /s-transferrin (µmol/L) x 2

Metode: Immunoturbidimetri; Roche Cobas. Metodeavhengige verdier, sjekk aktuelt laboratorium.

Lave verdier sees ved akuttfasereaksjon, kronisk inflammatorisk sykdom, underernæring, nefrotisk syndrom og hypotransferrinemi (en svært sjelden genetisk sykdom). Ved genetisk hemokromatose sees verdier i nedre del av referanseområdet eller lett til moderat nedsatt.

Høye verdier sees ved langvarig jernmangel og økt østrogennivå pga. graviditet, p-pillebruk og og medikamentell behandling.

Tallene er variasjonskoeffisienter og gjelder over et tidsrom på dager–måneder.