Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

Schillings test, Pasient

Sist oppdatert: 14.12.2021
Utgiver: Norsk forening for medisinsk biokjemi
Versjon: 1.2
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

Med Schillings test undersøkes absorpsjonen av kobalaminer ved hjelp av en liten testdose radioaktivt merket vitamin B12. Undersøkelsen kan også gjøres med samtidig tilførsel av intrinsisk faktor, for å se om en eventuelt dårlig absorpsjon da bedrer seg. Se ellers Kobalamin, P.

Indikasjoner 

Lav konsentrasjon av kobalaminer i serum eller annen mistanke om kobalaminmangel der årsaken er uviss.

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelse
Undersøkelsen skal utføres om morgenen, etter minst 10 timers faste.

 

Prøvetaking
Urin skal lates og kastes. Deretter tar pasienten en kapsel med radioaktivt merket vitamin B12. All urin de neste 24 timene skal samles. To timer etter testdosen skal det gis 1 mg vitamin B12 intramuskulært. Pasienten kan deretter spise. Det skal sendes inn en prøve på 50 mL av godt blandet urin samlet i 24 timer etter testdosen. Oppgi nøyaktig totalvolum (døgndiurese)!

 

Testen kan også utføres med samtidig tilførsel av intrinsisk faktor. Det må gå minst 3 døgn mellom ulike Schillingstester. Noen laboratorier kan utføre disse to testene i én seanse, ved at pasienten tar en kapsel med 58Co-merket fritt kobalamin og en annen kapsel med 57Co-merket kobalamin bundet til intrinsisk faktor. Testen utføres forøvrig som nevnt over.
Merk: Pt-Schillings test vil ødelegge hematologiske funn ved kobalaminmangel, men Schillings test kan godt utføres etter at behandling med kobalamin er startet.

Veiledende referanseområder 

Kvinner og menn: 10–40 % av testdosen skal utskilles i urin innen 24 timer.

Tolkning 

Redusert absorpsjon kan skyldes

  • Mangel på intrinsisk faktor: Gastrektomi, atrofisk gastritt, pernisiøs anemi, cancer ventriculi eller medfødt defekt.
  • Konkurranse om kobalaminer i tarm: Bakterier ("blind loop syndrome") eller ormer, for eksempel Diphyllobotrium latum.
  • Manglende absorpsjon av komplekset intrinsisk faktor/kobalaminer: Regional enteritt, cøliaki, reseksjon av terminale ileum eller medfødt mangel på reseptor for intrinsisk faktor (sjelden).

 

Pasienter med pernisiøs anemi har som regel verdier i området 0–2 %, mens andre årsaker til redusert absorpsjon ofte har noe høyere verdier. Patologisk resultat kan videre utredes ved å gjenta undersøkelsen med samtidig tilførsel av intrinsisk faktor. Vi vil da få normalt resultat om årsak var mangel på intrinsisk faktor. Undersøkelsen kan også gjentas etter at pasienten en tid har fått antibiotikum eller glutenfri kost, med normalisering i tilfelle årsak var bakterier eller orm i tarm eller cøliaki.

 

Feilkilder

Redusert nyrefunksjon og mangelfull urinsamling gir falskt for lave verdier.

Nb 

Oppgi nøyaktig totalvolum (døgndiurese)!