Organdonasjon

Utfyllende opplysninger finnes i "Protokoll for Organdonasjon" utgitt av RH/NOROD, og hurtig-referanse (heter nå: "kortversjon", sidene er ikke lenger gule) forrest i perm. Permen befinner seg på MI, HIO, PO og Intensiv. På MI ligger en egen "donorbakke" med alle skjema ferdig utfylt, blodprøveglass og nødvendig informasjon.

Muligheten for organdonasjon skal alltid vurderes når en pasient på respirator har en alvorlig hodeskade eller sykdomsprosess i hjernen, som kan medføre død ved opphørt hjernesirkulasjon. (I ny lov som trer i kraft 1/1-16 åpnes det for intubasjon kun med tanke på organdonasjon) Kravene til donasjon er: Erkjent intrakraniell prosess, total bevisstløshet, opphør av egenrespirasjon, opphør av hjernenervereflekser og opphevet cerebral sirkulasjon påvist ved angiografi.

Årsakene til opphevet hjernesirkulasjon kan være: Hjerneblødning/infarkt, hodeskade, hjertestans med mer. Arbeidet rundt organdonasjon er følsomt og krever erfaring. På vaktdøgnet skal man derfor alltid diskutere fremgangsmåten med konfereringsvakten (bakvakt på HIO hvis pasienten ligger der) før man tar opp donasjonsspørsmålet med RH eller pårørende (gjelder post MI og HIO).

Organdonasjon er mulig både etter tap av hjernesirkulasjonen (DBD: Donor Brain Death) og eller hvis pasienten har blitt erklært død etter tap av global sirkulasjon (DCD: Donor Cardiac Death). Det sistnevnte vil per i dag være en mulighet etter at man trekker tilbake intensivbehandling på grunnlag av en omfattende hodeskade. Organene må etter sirkulasjonsstans beskyttes mot iskemi med bruk av en ECMO-krets (anlagt under diafragma). Behandlende lege ved MIO kontakter donoransvarlig lege OUS-Ullevål for vurdering av pasienten.

Transplantasjonskoordinator (TK) på RH avgjør om en pasient egner seg som en evt. donor. Alle pasienter med potensiale for opphevet hjernesirkulasjon skal diskuteres med TK på tlf. 23 07 00 00. Evt. ledsagende sykdommer og alder skal diskuteres med TK. Alle kontraindikasjoner er tatt bort fra protokollen fordi det er en kontinuerlig utvikling i hvilke pasienter som egner seg til donasjon. Alle skal meldes.

Blodprøver til vevstyping kan - og bør - sendes før cerebral tamponade har inntruffet slik at man får avklart om pas har kontraindikasjoner mot organdonasjon. Man informerer ikke pårørende om slike forberedende tiltak fordi det kan virke mot organdonasjon. Blodprøver sendes med drosje (Oslo taxi) til Immunologisk institutt (IMMI) RH.

Se kortversjon i perm om organdonasjon. Der er opplysninger om preservering av donor og aktuelle opplysninger som RH har behov for. Etter at donasjonspermen er konsultert kan man ta kontakt med vakthavende TK. Ved uklarheter/usikkerhet tas tidlig kontakt med TK slik at de kan fungere som ressurspersoner.

Følgende undersøkelser må være utført:

• Rtg. thorax, EKG, ABO-typing, høyde/vekt, thorax omkrets.
• Blodprøver: Se organdonasjonsperm og donasjonsbag på MI. Egne rekvisisjoner er ferdig utfylt. Sendes med drosje Oslo taxi til Rikshospitalet, Immunologisk Institutt (IMMI), blodprøvene leveres i hovedekspedisjonen RH.
• Urinmikroskopi må utføres av vakthavende ved nyremedisinsk avdeling. Dette må gjøres før arcografi pga. kontrastinjeksjoner.
• Radiologisk fremstilling av hjernens blodsirkulasjon i henhold til Transplantasjonslovens forskrifter (fremstiller cerebrale kar). Koronar angio gjøres evt. samtidig.

Pasienten monitoreres fortløpende for optimal organpreservasjon. Vanlig intensivmedisinske prinsipper/ fysiologiske parametre tilstrebes. Se kortversjon i protokollen. En gjeldende beslutning om HLR- på en potensiell organdonor bør revurderes, spesielt når det foreligger samtykke fra pårørende. Ta tidlig kontakt med anestesilege call 581 73861 eller kontakt vakttelefon for donasjon 480 16 259.

• Hypovolemi pga. tap av sympaticustonus med vasodilatasjon.
• Hypovolemi pga. stor diurese pga. tap av ADH
• Elektrolyttforstyrrelser pga. store væskeskift
• Hypotermi

Alle disse faktorene predisponerer donor for hypovolemisk hjertestans. Dette krever nøye observasjon og nødvendig volum og pressorbehandling. Ved diabetes insipidus (timediurese over 200 ml i 3 timer) gis Minirin 1-4 µg i.v., som kan gjentas. Bruk ventrikkelsonde med sug og hodeelevasjon for å beskytte lungene. Ved opphevet cerebral sirkulasjon gis snarest metylprednisolon 15 mg/kg i.v. for å dempe immunaktiveringen hos donor. Kan gis tidligere ved svært ustabil donor.

Ved klinikk som sirkulatorisk instabilitet, pupilledilatasjon bilat., stor diurese, bortfall av egenrespirasjon, bortfall av reaksjon på suging på respirator og hypotermi bør pas. testes på hjernestammereflekser. Dette inkluderer cornearefleks, apnétest (husk preoksygenering), kalorisk test, Dolls eye-test og reaksjon på stimuli som suging på respirator. Veiledning finnes i donasjonsprotokollen (en oversiktlig sjekkliste for nevrologisk testing ligger også i donorbakken). Pasienten er da klinisk død.

For å gå videre med donasjon kreves det arcografi som viser opphørt cerebral sirkulasjon. Arcografi bør utføres etter at man har orientert pårørende om at pas er klinisk død. Dødstidspunktet er når denne radiologiske us. er utført. Arcografi utføres på intervensjonsradiologisk lab i 2. etasje. Vaktliste for intervensjonsradiologene finnes på HIO. Spesiell og vanlig dødsattest fylles ut av behandlende lege ved avdelingen og av den radiolog som har utført prosedyren. Skjemaet finnes i donorbakken på MIO og på angiolab. De pårørende informeres og må få anledning til å ta avskjed med den avdøde.

Når samtykke til organdonasjon er gitt, utføres arcografi. TK vil gjerne vite når arcografi utføres. Ved opphevet hjernesirkulasjon kontaktes TK som sender et team for å hente donor., Følgende papirer sendes med donor til RH: kopi av obs-skjema siste 2 dager, blodtransfusjonsark, og Spesiell legeerklæring (grønt skjema som bekrefter opphørt hjernesirkulasjon) i original. Resten av journalnotater og prøvesvar finnes i felles journalsystem.

Etter at organene er fjernet ved RH sendes donor tilbake til OUS-Ullevål. Pårørende skal her ha tilbud om syning. Evt. obduksjon utføres på Ullevål. Obduksjonsskjema og dødsattest fylles ut på vanlig måte. Vi får tilsendt et skriftlig svar på partiell obduksjon fra RH, men det er viktig at obduksjon utføres på vanlig måte her ved OUS-Ullevål.

Ved begjæring om rettsmedisinsk obduksjon skal alle originale papirer og journal følge pasienten til RH. Enkelte potensielle donorer vil i henhold til lovverket tilhøre gruppen "unaturlige dødsfall" som skal meldes til politiet umiddelbart etter at dødsdiagnosen er stillet. Politiet vil evt. begjære rettsmedisinsk obduksjon. Rettsmedisiner må i så fall kontaktes og eventuelt være med på organuttak. TK koordinerer dette. Informasjon om det formelle grunnlaget for denne praksis finnes i donorpermen fra RH (Brev fra Kripos til landets politimestre). Pårørende skal ha tilbud om syning etter den rettslige obduksjon. Syningen blir da på kapellet ved RH. Ta kontakt med vakthavende prest på RH tlf. 9578 2476 som følger opp dette.

Det er pålagt plikt for helsepersonell å ta opp spørsmålet om organdonasjon hvis man skulle komme i en slik situasjon. Dette må koordineres og gjøres i samråd med konfereringsvakten. Spørsmålet om organdonasjon tas vanligvis opp når den medisinske egnethet er avklart med tx-koordinator og man har oppgitt håpet om at pasientens liv kan reddes. I tillegg må det være sannsynlig at pasienten vil få opphørt hjernesirkulasjon eller være egnet for DCD donasjon. Hvilket tidspunkt som er det rette er imidlertid avhengig av pårørendes forståelse av situasjonen. De må ha forstått at alt er gjort for å redde pasientens liv, men at pasienten kommer til å dø eller er død. Hvis pårørende selv tar opp donasjonspørsmålet bør dette forfølges. Man kan også komme i den situasjonen at pas har en alvorlig hjerneskade uten opphevet cerebral sirkulasjon som gjør tradisjonell DBD-donasjon uaktuelt. Noen av disse kan imidlertid være aktuelle for DCD-donasjon.

Hovedformål er at avdødes ønske skal respekteres. Videre skal spørsmålet om organdonasjon stilles med den hensikt at det resulterer i en donasjon. Spørsmål stilles på følgende måte/rekkefølge:

• Spm 1: Har avdøde uttrykt noen mening om organdonasjon til de pårørende? (Hvis nei gå til 2)
• Spm 2: Hva tror de pårørende avdøde hadde uttrykt hvis han/hun kunne uttrykke sin mening? (Hvis nei gå til 3)
• Spm 3: Hvilken mening har de pårørende om organdonasjon?

Samtykke innhentes alltid fra pårørende på vegne av avdøde. Loven krever ikke at slikt samtykke må innhentes, men at de skal informeres hvis det er mulig. Praksis er imidlertid at man ikke fraviker pårørendes mening fordi dette kan skade organdonasjonsvirksomheten generelt. I tråd med dette skal det iflg. ny lov formidles til pårørende at det er mulig å si nei dersom avdødes vilje ikke er kjent. Pårørende bør også få en tilstrekkelig lang tid til å områ seg før et evt. samtykke (Ved usikkerhet om hvem som er nærmeste pårørende står dette definert bakerst i donasjonspermen (jf. Pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3b). Hvis man er ukomfortabel eller usikker på donasjonsprosessen bør dette overlates til andre fordi det kan ha en negativ innvirkning på utfallet. Den vanligste feil er at urutinert lege drar i gang prosessen for tidlig; kontakt derfor alltid konfereringsvakt – eller hjertebakvakt - som vanligvis styrer prosessen i vår klinikk. Pårørende skal tilbys samtale på avdelingen med lege og sykepleier noe tid etter donasjonen (2 – 3 mnd. etterpå), donoransvarlig sykepleier organiserer det.