Analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å
3
5
6
7

Metabolsk screening (medfødt stoffskiftesykdom, metabolsk sykdom) i serum, plasma og urin

Sist oppdatert: 15.05.2024
Forfatter: Berit Woldseth
Utgiver: Oslo universitetssykehus
Versjon: 0.3
For tilgang til tidligere versjoner, kontakt redaktøren.
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Indikasjoner 

Mistanke om medfødt stoffskiftesykdom (metabolsk sykdom). Seksjonen har i prinsippet ikke øyeblikkelig hjelp-funksjon, men dersom rask analyse ønskes, kan rekvirerende lege kontakte en av seksjonens leger på vår vaktelefon (dagtid, hverdager) og be om prioritet, telefon 909 27 517. Andre henvendelser: 23 07 10 48..

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelse

Plasma til aminosyreanalyse bør tas etter en normal natts faste. Noen pasienter med metabolske sykdommer har redusert fastetoleranse, så prøve ikke kan tas fastende. For små barn som spiser om natten: Prøve bør tas før måltid.

 

Prøvetaking

  • Urin: 10 mL. Morgenurin eller spoturin. Ingen tilsetninger.
  • Serum 0.1 mL.
  • Heparinplasma 0,5 mL. I noen tilfeller trenger vi også EDTA-plasma 0,5 mL.
  • Kliniske opplysninger og opplysninger om diett og medikamenter må oppgis på rekvisisjonen.
  • Unntaksvis blir det gjort funn som medfører at rekvirenten må underrettes umiddelbart, vennligst påfør derfor telefonnummer hvor rekvirenten er å treffe.

 

Holdbarhet

  • Urinprøven må fryses raskt og sendes frosset til laboratoriet.
  • Heparinblod (og eventuelt EDTA-blod) bør sentrifugeres raskt (innen 45 min), plasma fryses og sendes frosset.
  • Fullblod uten tilsetning må koagulere (30 min) før sentrifugering. Serum sendes frosset.

     

Utføres 

Avdeling for medisinsk biokjemi, Seksjon for medfødte metabolske sykdommer. Rikshospitalet,

Forventet svartid 

1 måned. Patologiske svar som må formidles raskt, ringes ut fortløpende.

Bakgrunn 

Medfødte stoffskiftesykdommer er monogene sykdommer, oftest med autosomal recessiv arvegang. Vanligvis har pasientene mutasjoner i gener som koder for enzymer som katalyserer ulike reaksjoner i metabolismen, men andre typer proteiner, f.eks. transportproteiner eller membranproteiner kan også være affisert. Ved mange av disse sykdommene sees endringer i konsentrasjonen av metabolitter, som kan måles med biokjemiske metoder. Det er hittil påvist nesten to tusen ulike medfødte stoffskiftesykdommer, og antallet øker stadig. De aller fleste er svært sjeldne, men samlet er medfødte stoffskiftesykdommer en viktig årsak til sykdom og død, spesielt hos barn. Men diagnosene kan også være aktuelle hos voksne. Mange sykdommer kan behandles, så rask diagnose kan være svært viktig. Korrekt diagnose er også viktig med tanke på risiko ved eventuelt nytt, fremtidig svangerskap.

 

Patogenesen ved medfødte stoffskiftesykdommer kan deles i tre hovedgrupper:

  • Sykdommer som affiserer små molekyler, inkludert klassiske intoksikasjonssykdommer
  • Energimangel
  • Defekt syntese eller nedbrytning av komplekse molekyler, inkludert "trafficking disorders".
 

Symptomene varierer mye både med hensyn til debuttidspunkt og alvorlighetsgrad. Symptomer kan komme fra alle organer, men noen organsystemer rammes oftere enn andre, for eksempel nervesystemet, leveren og hjertet. Fordi symptomatologien er så variert, er medfødte stoffskiftesykdommer ofte aktuelle som differensialdiagnoser. Sykdommene kan ha et kronisk, ofte progredierende forløp, eller gi akutte symptomer. En akutt debut kan være svært alvorlig, såkalt metabolsk krise. Indikasjonen for metabolsk screening er derfor vid.

 

Generell metabolsk screening omfatter:

 

Urinanalyser: multistix, kreatinin, urinsyre, organiske syrer, aminosyrer, mukopolysakkarider og reduserende substanser (sukker). Ved mental retardasjon også kreatin og guanidioacetat og puriner/pyrimidiner. Analyse av puriner og pyrimidiner utføres også ved anemi, immunsvikt og nyresteinsproblematikk.

 

Serum: Transferrinmønster (CDT), screening for medfødte N-glykosyleringsdefekter.

 

Plasma: Aminosyrer.

 

Acylkarnitinanalyse i plasma er ofte indisert, og vurderes sammen med analyse av organiske syrer i urin. Andre analyser utføres ved mistanke om spesifikke tilstander, for eksempel ultralange fettsyrer og fytansyre i serum ved mistanke om peroksisomal sykdom og oksalsyre i urin og/eller plasma ved mistanke om hyperoksaluri. Aminosyreanalyse i spinalvæske er ofte indisert når nevrologiske symptomer dominerer.

Tolkning 

Laboratoriet gir skriftlig svar med tolkning av funnene tilpasset den aktuelle problemstilling og resultatene av analysene.

Analysemetode 

Mange.

Fant du det du lette etter?
Ja
Nei
Så bra. Fortell oss gjerne hva du var fornøyd med.
Vi kan ikke svare deg på tilbakemeldingen din, men bruker den til å forbedre innholdet. Vi ber om at du ikke deler person- eller helseopplysninger.
Send
Kan du fortelle oss hva du var ute etter?
Vi kan ikke svare deg på tilbakemeldingen din, men bruker den til å forbedre innholdet. Vi ber om at du ikke deler person- eller helseopplysninger.
Send