Tyreoglobulin, P

Tyreoglobulin (Tg) er et stormolekylært glykoprotein som produseres i tyreoideakjertelens follikler. Det er viktig i syntese og intracellulær lagring av tyroksin (T4) og trijodtyronin (T3) i folliklene. Tyreoglobulin som kun produseres i tyreoideaceller, dvs. er tyreoideapsesifikt, må ikke forveksles med tyroksinbindende globulin (TBG) som produseres i leveren.

Siden tyreoglobulin er tyreoideaspesifikt, har måling i serum fått en viktig plass i kontroll etter behandling for differensiert tyreoideacancer (papillær eller follikulær) for å påvise rester av tyreoideavev, metastaser eller residiv etter tyreoidektomi. For å øke sensitiviteten, kan det være aktuelt å måle tyreoglobulin under TSH-stimulering (endogen, dvs. i hypotyreot fase, eller etter injeksjon av rhTSH). Mer sensitive tyreoglobulinassay gjør stimulasjonstester mindre aktuelle. Måling av tyreoglobulin er ikke en screeningtest for tyreoideacancer.

Andre og sjeldnere indikasjoner er ved spørsmål om medfødt hypotyreose og mistanke om tyreotoxicosis factitia.

Pasientforberedelse
Ingen.

Prøvetaking
Serum. Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel. Ved flere dagers oppbevaring anbefales kjøleskap selv om romtemperatur i inntil 7 døgn også synes akseptabelt. Antistoff mot tyreoglobulin (anti-Tg) må alltid måles samtidig med Tg. Ved rekvirering av Tg vil anti-Tg ved de fleste laboratoriene automatisk måles.

Kvinner og menn: < 30 µg/L.

Kommentarer
Tyreoglobulinverdien må alltid vurderes mot mengde tyreoideavev og TSH-stimulering. Oppgitt referanseverdi er det vi ser hos friske, eutyreote voksne med normal stor kjertel.

Ved fødselen og i neonatalperioden sees høye verdier, som faller i løpet av barneårene. Kvinner har noe høyere verdier enn menn og under graviditet stiger konsentrasjonen ytterligere. Tyreoglobulinverdien gjenspeiler mengden tyreoideavev.

Metodeavhengige verdier. Konferer utførende laboratoriums referanseområder.

Som tumormarkør ved differensiert tyreoideacancer: P-Tg kan ikke brukes i primærutredning av knuter i tyreoidea, men er en meget sensitiv tumormarkør i oppfølgingen etter behandling av differensiert tyreoideakreft hos pasienter som ikke har antistoffer mot Tg. Måling av p-Tg har forenklet kontrollopplegget og delvis erstattet helkroppsscintigrafi. Etter total tyreoidektomi og ablasjonsdose med 131-jod bør p-Tg ikke være målbar, dvs. under analysens nedre målegrense. Målbare verdier tyder på restvev, restsykdom eller residiv, og pasienten må utredes. Hos pasienter som ikke har fått ablasjonsdose eller hvor det bare er utført hemityreoidektomi, vil p-Tg ofte være målbar, men ved økende p-Tg-verdier er utredning nødvendig. Måling av stimulert p-Tg, i hypotyreot fase eller etter stimulering med rhTSH (Thyrogen), øker sensitiviteten. Ved lunge- og/eller skjelettmetastaser fra papillær eller follikulær tyreoideacancer kan p-Tg-verdiene bli meget høye.

Høye verdier: Hos ikke-tyreoidektomerte pasienter kan man ved tyreotoksikose, tyreoiditt og struma finne høye verdier. P-Tg-verdien gjenspeiler mengde tyreoideavev og aktivitet. Ved metastaser ved tyreoideacancer, spesielt ved skjelett- og lungemetastaser, kan p-Tg-verdiene bli høye. Videre kan nålebiopsi, kirurgi og radiojodbehandling føre til forbigående forhøyede konsentrasjoner av p-Tg. Ved speselle enzymdefekter i skjoldbruskkjertelen kan p-Tg verdiene bli høye

Lav eller udetekterbar konsentrasjon av Tg i serum hos hypertyreote pasienter gir mistanke om tyreotoxicosis factitia. Hos nyfødte gir det mistanke om medfødt atyreose.

Feilkilder

Tilstedeværelse av autoantistoffer mot Tg kan interferere i p-Tg-analysen og gi falskt lave verdier. Anti-Tg forekommer i serum hos omkring 15 % av befolkningen. Bestemmelse av antistoffer mot Tg skal derfor alltid utføres i samme prøve.