Hofteprotese - Revisjon

Smerter er ofte dominerende symptom ved proteseløsning, fraktur og infeksjon. Pasienter med osteolyse og slitasje av kopp kan være uten symptomer. Luksasjon/sublukasjon (knepping og instabilitetsfølelse i leddet)

Rtg. protesebekken og innskutt. Ev. rtg. av hele femur og av og til skråprojeksjoner av acetabulum for å vurdere om det foreligger bekkendissosiasjon. CT kan være til hjelp i visse situasjoner. Ved vandring av kopp inn i lille bekkenet bør CT angiografi tas for å utrede nærhet til iliacakar. Viktig å ha primære rtg.-bilder for å kunne vurdere løsning, utvikling av osteolyse, slitasje av artikulasjon. Sikre løsningstegn av kopp er sirkumferensiell lineær osteolyse (90% sikkert løs ved sementert kopp), eller sikker migrasjon av usementert kopp. Sikre løsningstegn av femurstamme er migrasjon (ved sammenlikning av to bilder er en forskjell på 5 mm en sikker forskjell) unntatt ved Exeter type protesedesign, sementfraktur, ”debonding” mellom sement og protese i trochanter majorområdet, sikker akseendring av protese. CRP og SR samt leddpunksjon hører med som utredning av smerter og ev løsning av protese med tanke på infeksjon. Alfa defensin eller leukesterase stix test kan også benyttes. SPECT-CT/PET er undersøkelser som kan vurderes hvis konvensjonelle undersøkelser ikke har ført fram. Ved mistanke om periartikulære komplikasjoner (iliopsoasimpingement, ischiofemoral impingement) kan UL/CT-veiledet injeksjon med lokalanestesi være nyttig i dagnostikken. Glutealsvikt bør utredes med CT artrografi, men hvis negativ bør MR-MARS bestilles pga høy falsk negativ ved artrografi. Hvis dette er negativt bør man ta nåle-EMG som kan brukes for å vurdere nerveskade og for å se om det er tegn til bedring av nervefunksjonen over tid.

Indikasjoner

Utslitt artikulasjon, osteolyse med frakturfare, løsning, infeksjon, kranial migrasjon av kopp > 1 cm, residiverende luksasjon, protesefraktur, periartikulære impingementtilstander

Pasientens helsetilstand og forventede levetid er viktig for indikasjon. Alle som ikke revideres skal i så fall gå til regelmessig kontroll.

Høy mortalitetsrisiko forbundet med operasjon.

Denne må modifiseres etter hver individuell pasient, type protese og hvilke komponenter som skal skiftes. Vår hovedmetode er bruk av usementerte komponenter, men sement i sement revisjon er også et alternativ hvis forholdene tillater det. Cyclocapron brukes som ved primære proteseoperasjoner. Det skal tas minimum 6 vevsprøver ved alle revisjoner til bakteriologisk dyrking. Ved revisjonsproteser brukes ikke LIA.

Alle pasienter skal ta rtg. front (protesebekken) og ekte sideplan. Pasienten mobiliseres 1. postoperative dag med full vektbæring ved resementering, individuelt vurdert vektbelastning ved usementert fiksering og 15 kg i 8 uker ved benpakking.

Nerveskade hos 1-5% av revisjonspasientene. Glutealsvikt. Luksasjon hos om lag 2-4%. Dyp venetrombose og lungeemboli. Femurfraktur. Karskade (skruer intrapelvint, Hohmann hake, ved disseksjon). Stor blødning. Infeksjon (1-20%)

Revisjonspasienter kontrolleres med rtg. etter 3 og 12 mnd. Ved særlig kompliserte inngrep også kontroll etter 6 uker (ikke nødvendigvis rtg.). Videre skal det være livslang kontroll med intervall avhengig av utvikling. Hos pasienter som er helt symptomfrie etter 12 mnd. kan neste kontroll være etter ytterligere 2 år, ved mindre godt forløp etter 6-12 mnd.

Målet er at pasienten skal bli smertefri og kunne gjenvinne fri ambulering, ev. med en krykke. Ved revisjon må vi forvente et godt resultat (Harris Hip score > 90) hos 80% av pasientene. Rehabiliteringsfasen er lengre etter revisjon sammenliknet med primæroperasjon.