Jern, P

Av kroppens totale jerninnhold på 3-4 gram (50-70 mmol) finnes ca. 3 mg (0,1 %) i plasma. Normalt er 100 % av plasmajernet bundet til transferrin. Plasmajern taes opp av cellene ved at transferrin bindes til spesifikke transferrinreseptorer på cellemembranen etterfulgt av endocytose av transferrinreseptor-jern-komplekset. Henimot alle kroppens celler har behov for jern som kofaktor i enzymer, cytokromer og proteiner. Bloddannende marg har størst behov og må tilføres 25-30 mg (400-500 µmol) jern per døgn for å opprettholde normal produksjon av hemoglobin. Den viktigste jernkilden er makrofager som resirkulerer jern fra nedbrytning av hemoglobin i gamle erytrocytter. Bare 1-2 mg jern absorberes daglig fra tarmen. Den kliniske betydning av å måle s-jern alene er begrenset. Størst relevans er beregning av transferrinmetning (se Transferrinmetning). Ved jernoverskudd med økt tilførsel av jern til plasma kan bindingskapasiteten til transferrin overskrides med dannelse av småmolekylære jernkomplekser kalt NTBI («non-transferrin-bound-iron») med en konsentrasjon på 1-2 µmol/L.

Beregning av transferrinmetning ved utredning av jernoverskudd, utførelse av jernbelastningstest og kontroll av behandling med jernkelator (desferrioxamin o.l.). Intoksikasjon pga. overdose med jerntabletter.

Ferritin, P er et bedre valg for diagnostikk av jernmangel og jernoverskudd.

Pasientforberedelse:
Prøven tas fastende, fortrinnsvis om morgenen for å standardisere prøvetidspunktet mht. døgnvariasjon. Peroral behandling med jerntabletter seponeres 3-4 dager før prøvetaking. Ved parenteral jernbehandling må prøven taes tidligst 7-10 dager etter siste i.v.-tilførsel.

Prøvetaking:
Serum. Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel. Unngå langvarig stase.

Veiledende referanseområde er basert på følgende populasjoner:

• A: Kanadiske barn i alderen 0 til 18 år (n=2188) (1)
• B: Voksne fra 18 til 89 år fra de nordiske landene (n=3001)(2)

Metode: Roche Modular. Metodeavhengige referansegrenser, konferer med utførende laboratorium.

Lave verdier med transferrinmetning < 16 % sees ved jernmangel, og forbigående ved akuttfasereaksjon.

Høye verdier med transferrinmetning > 40-45 % er typisk ved genetisk hemokromatose, hemolytisk anemi, ineffektiv erytropoiese, peroral og parenteral jernbehandling og etter blodtransfusjon. Transferrinmetning > 100 % ved kjent jernoverskudd eller under jernbehandling, tyder på NTBI («non-transferrin-bound-iron»).

Forbigående høye verdier og høy transferrinmetning sees ved akutt virushepatitt, overdrevet alkoholbruk med leverparenkymskade (alkoholhepatitt), inntak av jerntabletter, intoksikasjon pga. overdose av jerntabletter, akutte leukemier.

Tallene er variasjonskoeffisienter og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Betydelig inter- og intraindividuell, kronobiologisk variasjon med en døgnvariasjon opp til 50 % hos friske individer (2). Høyest verdi om morgen/formiddag og lavest om ettermiddag/kveld. Betydelig variasjon fra dag til dag. Ved jernmangel og jernoverskudd avtar biologisk variasjon, og den blir mindre jo mer alvorlig tilstanden er.