Vitamin B12, aktivt

Måles ved mistanke om kobalaminmangel med eller uten anemi. Det kan feks være aktuelt ved glossitt eller andre uklare symptomer fra munnhulen, polynevropati og myopati, depressive symptomer, demensutredning og ved utredning av mannlig infertilitet. Det bør også måles ved utredning av malabsorpsjon.

Aktivt B12 har færre falske positive resultater enn total-B12, og er vurdert å være et bedre mål på funksjonell B12-mangel enn total-B12.

Serum
Sentrifugeres innen to timer.
Holdbar i 7 dager v/ 2-8°C

(ref interne holdbarhetsforsøk)

Referanseområde voksne >31pmol/L .

Det er foreløpig ikke etablert referanseverdier for barn.

For å bedre sensitiviteten vil laboratoriet automatisk måle MMA der hvor man får aktivt B12 i et «gråsoneområde» med verdier fra 32-45pmol/L (33-54pmol/L ved Ringerike sykehus). Da vil man finne omkring 90% av de pasientene som har reell mangel. Det vil heretter derfor være begrenset behov for å rekvirere MMA.

Høye verdier: Ses først og fremst ved tilskudd av kobalamin, men vi angir ingen øvre referansegrense.

Lave verdier: Skyldes som oftest forhold rundt kost eller opptak. Vegetarianere (veganere) er utsatt for B12mangel. Nedsatt produksjon av syre og IF i magesekken (autoimmun atrofisk gastritt, behandling med syrehemmere og antidiabetika (biguanider). Kirurgiske inngrep på magesekk og tarm. Cøliaki, cystisk fibrose og inflammatoriske tarmsykdommer.
Sjelden: Mangel på transportproteinene.

Analysen måler aktivt B12 (holotranskobalamin), som tilsvarer den delen av B12 som er tilgjengelig for kroppens DNA-produserende celler. Depotformen (holohaptokorrin) medbestemmes ikke ved aktivt B12 analysen.

Vitamin B12 er en gruppe nært beslektede kjemiske forbindelser som kalles kobalaminer. Disse er nødvendig for alle dyr og mange mikroorganismer, men det er kun enkelte mikroorganismer som produserer dette selv. Vi må derfor få B12 med animalsk føde. (Planter trenger det ikke, og produserer det heller ikke). De to dominerende biologisk aktive formene er metylkobalamin og adenosylkobalamin. De to viktigste oppgavene til kobalaminene er 1) Koenzym i omdannelsen av metylmalonat til succinat 2) Leverandør av metyl i remetyleringen av homocystein til metionin.

Mangel på vitamin B12 gir dermed opphopning av MMA og homocystein. Dannelsen av metionin er tett knyttet til omsetning av folat. Mangel på Vitamin B12 gir defekt syntese av DNA, noe som trolig henger sammen med den påfølgende forstyrrelsen i folatomsetning. Dette gir forsinket celledeling, og bla det velkjente bildet med makrocytære erytrocytter. B12-mangel gir også mindre metionin og dermed adenosylmetionin som er kroppens viktigste metyldonor. Denne metylerer bla myelin og neurotransmittorer. Mangel kan påvirke kognitive funksjoner og gi polyneuropati.

Med normal kost tilføres daglig ca 10-20µg kobalamin, hvorav i overkant halvparten absorberes i distale ileum. Dagsbehovet er tidligere anslått til ca 2-3 µg, men nivået er omdiskutert. Totalt finnes det i kroppen ca 4 mg kobalaminer. Kobalaminene brytes ikke ned, men skilles ut med galle og urin i samme mengde som normalt opptak, men mye av det som skilles ut med gallen reabsorberes, slik at det tar lang tid å utvikle mangel ved nedsatt tilførsel. Nyere forskning kan tyde på at spedbarn som fullammes lenge er utsatt for å få vit B12mangel.

Kobalaminene skilles fra bindeproteiner ved saltsyre fra magesekken. Deretter bindes de til intrinsic factor (IF) fra parietalceller i magesekken. Komplekset tas opp i distale ileum. I blodet sirkulerer B12 bundet til to proteiner, transkobalamin II og haptokorriner. Det er transkobalamin II som transporterer B12 til vevene. Maksimalt 20-30% av B12 er bundet til transkobalamin II. Resten av kobalaminene er bundet til haptokorriner, som først og fremst produseres av nøytrofile granulocytter.

Intracellulært opptak av B12 skjer ved binding av transkobalamin-B12 komplekset til overflatereseptoren CD320. I tillegg kan minimale mengder fritt B12 slippe inn i cellen. Haptokorrinbundet B12 tas ikke opp i cellene på samme måte. Haptokorrin har stor interindividuell variasjon, og kan falle opptil 50% ved graviditet eller ved østogenpreparatbruk. Hos ca 15% av befolkningen finnes det genetiske varianter som gir lavere nivå av haptokorrin. Dermed er det mange som får målt lave verdier av total b12 som ikke har reell mangel.

Se utførende laboratorium under Analytisk og biologisk variasjon